De 1 prosent rikeste har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018», ifølge en ny SSB-rapport.
Colourbox.com
Forskjells-Norge
De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten
Klasseforskjellene i Norge har økt kraftig og er mye større enn vi tror. De aller rikeste har et fortrinn sammenlignet med vanlige arbeidstakere.
aslak@lomedia.no
Ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk, en fersk SSB-rapport.
– Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne, sier Ola L. Vestad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), til FriFagbevegelse.
Betydelig høyere inntektsvekst
Når Vestad sier at «utviklingen i ulikhet i stor grad har vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste», er det ensbetydende med personer som mottar mesteparten av sin inntekt fra private selskaper.
– Ulikhetsbidraget fra selskapsinntekt er mer enn doblet i perioden fra 2001 til 2018, konkluderer Vestad og de andre SSB-forskerne etter å ha jobbet med og presentert rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre».
Rapporten, som Ola L. Vestad har laget sammen med Magne Mogstad, Rolf Aaberge og Arnstein Vestre, viser at klasseskillene i Norge er betydelig større enn tidligere antatt, i tillegg til at de har vokst raskere.
Tjener mer av all inntekt
De 1 prosent rikeste i samfunnet har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018». I tillegg betaler de «en betydelig mindre andel av samlede skatter og avgifter enn andelen denne gruppa mottar av samlet inntekt».
Faktum er at den rikeste prosenten i 2001 tjente 7 prosent av all inntekt i Norge. I 2018 hadde dette bildet endret seg kraftig. Da hadde de 1 prosent rikeste hele 15 prosent av all inntekt.
I tilsvarende periode hadde også skatte- og avgiftsprosenten for de rikeste sunket betydelig – fra 53 prosent til 29 prosent.
Fordel med lavere sats
Eiere av private selskaper har den fordelen at den delen av selskapsinntekten som spares i selskapet, bare beskattes med selskapsskatten, ifølge Vestad.
- Satsen for selskapsskatten er lavere enn satsen for inntektsskatt for mange lønnsmottakere, og lønnsmottakere står overfor samme skattesats, uavhengig av hvordan inntekten fordeles mellom forbruk og sparing, sier SSB-forskeren.
Kuttet i selskapsskatten, altså skatten på overskuddet som fremgår i næringsoppgaven, er en grunn til at ulikheten øker. Vestad peker også på denne skatten som den viktigste dersom man skal øke skatten for de 1 prosent rikeste.
Debatt om kutt
Skatten ble redusert fra 28 prosent til 22 prosent i løpet av Solberg-regjeringens åtteårige periode fra 2013 til 2021.
Kuttet til 23 prosent skjedde i forbindelse med skatteforliket på Stortinget i 2016. Den forrige regjeringen brøt senere med dette forliket og satte satsen ytterligere ned.
Årsak: Norge måtte øke sjansene i kampen om å tiltrekke seg investeringer, og ikke seile akterut internasjonalt.
Støre-regjeringen lar imidlertid selskapsskatten ligge uendret. En viktig årsak er at dette skal «gi næringsliv og bedrifter en forutsigbarhet som trengs i en usikker tid».
Et mer riktig bilde
Forskernes mål på inntekt og inntektsulikhet inkluderer personlige eieres andeler av tilbakeholdt overskudd i private selskaper, altså den delen av selskapenes overskudd som ikke utbetales som utbytte. Derfor er også ulikheten større enn tidligere antatt.
– Dette er en form for inntekt som ikke inkluderes i målene for inntekt og inntektsulikhet i offisiell statistikk, sier Vestad.
Det forskerne har gjort, å ta med inntekter fra privateide selskaper i beregningen, er det delte meninger om, men Vestad mener det gir et mer riktig bilde.
– Det er ukontroversielt i økonomifaget at eierne av et selskap eier selskapet, og dermed eventuelle tilbakeholdte overskudd. Derfor bør slik inntekt inkluderes i måling av personers faktiske inntekt før skatt, altså den inntekten som skal fordeles mellom forbruk, sparing og skatt, mener SSB-forskeren.
Mye delt: Vilde (27) visste lite om pensjon. Så skulle hun streike for en bedre ordning
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Oppgjøret om lønna di: Sjekk kravene og hva som skjer videre
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
I Norge har Tesla-ansatte gitt uttrykk for at de frykter for å miste jobben hvis det blir kjent at de er organisert, noe Tesla har hevdet det ikke finnes noen grunn for. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
Tesla-streiken: Elektrikere nekter å installere ladere
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin