NTB

Statsminister Erna Solberg (H) har liten tro på Arbeiderpartiets forslag om å gi statlig tilskudd til bedrifter som vil teste ut sekstimersdag. Det ble testet ut av svenskene for 20 år siden, før hun ble kommunalminister. Uten større hell.

– Det døde litt hen etter den runden. Det var fordi resultatene ikke var noe gode. Alle påstandene om at det ble mer effektivitet, har ikke vist seg, sier hun til NTB.

• Arbeiderpartiet vil teste ut sekstimersdagen

Ildtang eller alt

Lederen for Aps arbeidslivsutvalg, Arild Grande, mener at diskusjonen om sekstimersdagen er fastlåst av forutinntatte meninger.

– Diskusjonen er preget av ytterpunktene. Enten så vil du ikke ta i det ildtang, eller så vil du ha det for hele arbeidslivet. Ikke noe av dette er riktig. Vi vil ut av skyttergravene, sier han til NTB.

Ap vil ikke gjennomføre sekstimersdag som en nasjonal norm. Men vil teste om redusert arbeidstid kan få flere i jobb og om flere kan jobbe lenger uten å bli utslitt. Regnestykket kan bli lønnsomt, resonnerer Grande.

• Arbeiderpartiets flørt med sekstimersdagen irriterer Spekter-direktøren

Svenske tilstander

Ifølge statsministeren har noen evalueringer av slike ordninger i eldreomsorgen vist at det ble mindre tid til brukere, fordi de ansatte brukte mer tid til rapportering.

NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom viser også til forsøkene i Sverige.

– Det førte ikke til redusert sykefravær. Redusert arbeidstid er ikke bærekraftig, og ikke veien å gå, sier hun til NTB.

Grande påpeker at det finnes andre eksempler som viser det motsatte.

– Tine Heimdal fikk kraftig reduksjon i sykefraværet og stor økning i produksjonen da de testet ut sekstimersdag. Så vi mener det må testes ut i større skala, sier han til NTB.

• Her er Norges eneste arbeidsplass med sekstimersdag. Hvorfor får ikke vi andre det?

Lang rekke forslag

Forslagene fra Aps arbeidslivsutvalg skal på bred høring både i partiet og med åpning for innspill fra blant annet partene i arbeidslivet. Så skal utvalget legge fram en bearbeidet innstilling som skal behandles på Ap-landsmøtet i april.

Utvalget går blant annet inn for følgende:

• statlige omstillingsmidler for ansatte i bransjer med stor nedbemanning

• nasjonalt kompetansefond til etter- og videreutdanning

• doble fagforeningsfradraget

• fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser

• regelfeste norsk som arbeidsspråk ved offentlige byggeprosjekter

• maktutredning for arbeidslivet

• doble antall statlige lærlingplasser

Dyrt og byråkratisk

Melsom mener Ap-utvalget kommer med mye som høres bra ut, men sier at et rettighetsfestet kompetansefond høres ut som en byråkratisk og kostbar ordning. Hun peker også på at når Ap foreslår å styrke retten til fast ansettelse, så er 92 prosent av norske arbeidstakere i dag fast ansatt.

– Vi må ikke pådra oss så store forpliktelser at arbeidsgivere velger bort fast ansettelse, sier hun.

Arbeidslivsutvalget har ikke regnet på hvor mye ulike ordninger – som for eksempel kompetansefond eller omstillingsmidler – vil koste.

– Dette må utredes før det fremmes som forslag i Stortinget. Målet er et arbeidsliv der flere står i jobb, der flere bidrar og som i sum gir pluss i regnestykket, sier Grande.

Les også:

• Slik skal flere ungdommer bli fagorganisert. Her er Arbeiderpartiets plan

• Slik skal Arbeiderpartiet gjenreise seg som arbeiderparti

• Norge risikerer å måtte gi mer makt til EU, viser rapport

• De har strammet inn på privatiseringen. Nå kan modellen bli forbilde for hele Norge