Lønnsoppgjøret 2021:
Det kan bli streik i årets lønnsoppgjør. Her overleveres kravene
Mellomoppgjør er ikke forbundet med streik, men i år er konfliktfaren høyere enn noen gang. Nå har LO og NHO overlevert sine krav.
NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik markerer at innspurten på årets mellomoppgjør er i gang.
Jan-Erik Østlie
aslak@lomedia.no
– Kravet vårt er å sikre kjøpekrafta til medlemmene, få på plass et lavlønnstillegg og noe som sikrer seriøsitet i arbeidslivet. Løsningen ligger der et sted, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
Siste: Det er brudd i årets lønnsoppgjør. Dette bør du vite
Steile fronter
I år er det et mellomoppgjør, og da skal det bare forhandles om kroner og øre. LO og NHO forhandler på vegne av hele medlemsmassen, og det er som vanlig privat sektor som fører an i lønnsoppgjøret.
Partene står langt fra hverandre i år. Norges største arbeidsgiverforening, NHO, har vedtatt at lønna ikke må øke mer i Norge enn i land Norge konkurrerer med. Det betyr maksimalt 2,2 prosentøkning.
Oversikt: Se hvem som skal forhandle om lønn for LO-medlemmene
Siden prisene i Norge kommer til å stige mer, trolig 2,8 prosent, vil folk flest få mindre i lommeboka i løpet av 2021. NHO har allerede fått svar på tiltale fra flere ledere i LOs forbund.
I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige. I år er det ikke usannsynlig at den statistikken ryker. Beskjeden fra flere industribedrifter er klar: Vi er klare for å ty til streikevåpenet dersom ikke kravet om å sikre kjøpekrafta blir innfridd.
– Oppgjøret i år blir nok tøffere enn vanlig. Det innebærer at faren for konflikt også er høyere enn kanskje noensinne. Det vil i så fall være veldig alvorlig hvis vi kommer dit. Spesielt i den situasjonen vi er i nå, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.
Nyttig info: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021
(Saken fortsetter under bildet)
NHO-sjef Ole Erik Almlid spår et uvanlig tøft lønnsoppgjør.
Jan-Erik Østlie
Viker ikke på kravet
En nedgang i reallønna er ikke aktuelt for LO. Følsvik & co. har vedtatt følgende lønnskrav til oppgjøret: «Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.»
Bakgrunn: Dette er LOs krav til årets lønnsoppgjør
Å sikre kjøpekraften innebærer at pris- og lønnsveksten skal være ganske like store. SSBs siste prognoser for prisutviklingen spår en prisvekst på 1,3 prosent i 2021. Men byrået mener at energi- og boligprisene vil trekke utviklingen oppover.
LO har hvert eneste år, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke og solidaritet i praksis.
– Ja, dette ligger i representantskapets vedtak. Så får vi se hva utfallet blir. Forhandlinger er forhandlinger. Mitt mandat er i hvert fall klart, sier LO-lederen.
(Saken fortsetter under bildet)
LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar for kamp.
Jan-Erik Østlie
Med Riksmeklerens hjelp
Koronapandemien preget onsdagens oppstart av mellomoppgjøret. Verken LO eller NHO stilte med fulltallig delegasjon, eller hadde den tradisjonelle kravoverrekkelsen med et solid håndtrykk. Det foregikk elektronisk. Partene sendte kravene på epost for å redusere smittefaren.
Analyse: Lavlønnstillegget blir vanskeligst å løse i mellomoppgjøret
LO og NHO har frist på seg til midnatt natt til lørdag på å bli enige, men verken LO og NHO regner med å bli enige uten riksmeklerens hjelp når årets lønnstillegg skal bestemmes. Det er allerede bestilt tid hos Riksmekleren fredag og lørdag etter påske – nærmere bestemt 9. og 10. april.
– Noen ganger er det mulig både å styrke kjøpekraften og konkurranseevnen, men det ulike ståstedet vårt vil nok også prege forhandlingene. For oss er det viktig ikke å gjøre det vondt verre for bedrifter som ligger nede med brukket rygg, påpeker NHO-sjefen.
Mye lest: Sjekk snittlønna i over 350 yrker
Komplisert med lavlønnsprofil
LO og NHO trenger etter alle solemerker å dømme hjelp av Riksmekleren for å komme til enighet i år. Årsak: Tariffoppgjøret fra i fjor er knapt avsluttet. Det siste oppgjøret ble avsluttet hos Riksmekleren dagen før LOs representantskap møttes for å bestemme kravene for årets tariffoppgjør.
I de siste mellomoppgjørene har regelen vært at oppgjøret går til mekling. Det som har komplisert bildet er lavlønnsprofilen. LO har stått fast på at de lavtlønte skal ha høyeste tilleggene. Dette har vært et ufravikelig LO-krav. Årets forhandlinger er intet unntak.
– For LO er det viktig å sikre arbeidstakerne som er blitt hardest rammet av koronakrisa. Like viktig er det å sikre at vanlige arbeidsfolk har en inntekt. På den måten får vi samfunnshjulene i gang igjen, sier Peggy Hessen Følsvik.
Etter planen skulle mellomoppgjøret ha startet mandag 15. mars, men Hans-Christian Gabrielsens bortgang gjorde at oppstarten ble utsatt. Den tidligere LO-lederen døde 53 år gammel, hjemme på Slemmestad 9. mars, og ble begravet fra Røyken kirke tirsdag 23. mars.
Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor
Disse omfattes av oppgjøret
Dette er noen av gruppene som er omfattet av årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO:
• Verkstedindustrien
• Verft innen skip og offshore
• Utvinning av olje og gass
• Anlegg som foredler olje- og gass
• Bygg- og anleggsbransjen
• Treforedling
• Elektrokjemisk industri
• Bussbransjen
• Innenriks sjøfart
• Luftfart
• Vektere
• Hotell, restaurant og reiseliv
• Næringsmiddelindustrien
• Elektro og e-verk
• Grafisk og avistrykkerier