Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Etter planen skulle mellomoppgjøret ha startet mandag 15. mars, men Hans-Christian Gabrielsens død gjør at oppstarten sannsynligvis blir utsatt noen dager. LO og NHO tror likevel det er mulig å komme i mål i tide til tross for den tragiske hendelsen.

Vanligvis er det fulltallige delegasjoner som møtes med alle forbundslederne til stede, men på grunn av koronaen er det denne gangen bare tre fra hver side som starter oppgjøret. Fra LO-siden kommer det til å være fungerende leder Peggy Hessen Følsvik som overtar Gabrielsens rolle. Fra NHO kommer administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Den første forhandlingsrunden kommer til å bli gjennomført i NHOs hovedkvarter på Majorstua, men det er ingen som venter at en skal bli enige der. Det er allerede bestilt tid hos Riksmekleren i Grensen i Oslo sentrum fredag og lørdag etter påske – 9. og 10. april.

Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Lavlønnstillegg

Det er flere ting som taler for at LO og NHO må ha hjelp av Riksmekleren for å komme til enighet i år. For det første er tariffoppgjøret fra i fjor knapt avsluttet. Det siste oppgjøret ble avsluttet hos Riksmekleren dagen før LOs representantskap møttes for å bestemme kravene for tariffoppgjøret i 2021. Dette skaper stor usikkerhet.

Tidlig på 2000-tallet var det flere mellomoppgjør som ble avgjort uten å blande inn Riksmekleren. De var ferdige på kvelden slik at resultatet kunne presenteres i TV-nyhetene klokka ni om kvelden. Men i de siste mellomoppgjørene har regelen vært at oppgjøret går til mekling. Det som har komplisert bildet er lavlønnsprofilen. LO har stått fast på at de lavlønte skal ha høyeste tilleggene. Dette har vært et ufravikelig LO-krav.

Mye lest: Sjekk snittlønna i over 350 yrker

Innad i NHO skaper lavlønnstillegget splittelse. For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavlønnsbransjer. Lavlønnsbransjen for Norsk Industri er først og fremst tekoindustrien. Men i de to bransjeforeningene NHO Service og Handel, og NHO Reiseliv er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Lavlønnstillegg er dyrt for dem, og disse bransjene er blant dem som har vært hardest rammet av koronapandemien. Lavlønnstillegget gjør det vanskelig for arbeidsgiversiden å stå samlet.

Mye delt: Her er lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Ingen lønnstillegg

NHO har representantskapsmøte torsdag 11. mars. Da skal de behandle kravene for mellomoppgjøret. I fjor behandlet de kravet på et tilsvarende møte. Men på grunn av pandemien innkalte NHO til et ekstraordinært møte 26. juni.

Da hadde koronakrisen vart i tre måneder. På det møtet endret NHO sin posisjon, og fattet vedtaket som inneholdt tre svært kontroversielle punkter:

• Det kan ikke gis sentrale lønnstillegg.

• Ingen andre satser, som skifttillegg og overtidstillegg, skal økes.

• De lokale partene bør avstå fra lokale lønnstillegg.

For å si det forsiktig skapte dette vedtaket stor irritasjon på arbeidstakersida. Under krisa har det vært store variasjoner i inntjeningen fra bransje til bransje og fra bedrift til bedrift. NHOs vedtak ble tolket som om heller ikke de lønnsomme bedriftene skulle gi lønnstillegg.

NHO-vedtaket skapte en særdeles vanskelig situasjon i tariffoppgjøret i fjor, og de klarte ikke å holde på vedtaket sitt. Det ble både gitt sentrale og lokale tillegg. Også skift- og overtidstilleggene ble justert.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Angrep på frontfagsmodellen

Utenfor LO har spesielt Unio og Norsk Sykepleierforbund vært høylytte og gått til angrep på hele frontfagsmodellen. Da Teknisk beregningsutvalg (TBU) i februar la fram sine tall for lønnsutviklingen i 2020 ble det bråk. Ramma som var avtalt i oppgjøret var beregnet til 1,7 poeng. De ansatte i staten og helseforetakene fikk omtrent dette tillegget ifølge TBU-tallene. Men da det viste seg at industrien fikk 2,25 prosent, finansnæringen 3,25 prosent og varehandelen 3,5 prosent, ble det bråk.

Norsk Sykepleierforbund er toneangivende i Unio. Unio er den nest største hovedorganisasjonen på arbeidstakersida, og størst i staten og helsesektoren. Da TBU-tallene ble kjent, ble det en svært aggressiv stemning mot hele frontfagsmodellen.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Illustrerende for stemningen er hva ledelsen i fylkeslaget til Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Viken skriver på forbundets hjemmeside: «Vi ble kneblet til masten og måtte manøvrere så gode avtaler vi kunne innenfor frontfagsrammen på 1,7 prosent. Samtlige var ute og kritiserte oss for at vi gikk til «angrep» på frontfagsmodellen. NSF ville og vil fortsatt ikke finne seg i at sykepleiere blir satt til side og holdt nede av en lønnsmodell laget for industrien på 60-tallet.»

At oppgjøret i 2020 ble ferdig så seint, spiller også inn på kvaliteten av tallene som kommer fra TBU.

For eksempel har ikke effekten av de lokale forhandlingene slått fullt ut ennå. I noen tilfeller er de lokale forhandlingene ennå ikke avsluttet.

4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Sammensetningseffekten

Et av temaene TBU kommer til å undersøke framover er sammensetningseffektene. Det kan høres komplisert ut, men vi skal forsøke å forklare det her.

Sammensetningseffekten er at hvis sammensetningen av en gruppe endrer seg, vil også lønnsnivået endre seg. For eksempel hvis mange gamle sykepleiere, med det høyeste lønnsnivået, ikke orker kjøret under pandemien og slutter, vil gjennomsnittslønna gå ned. Motsatt i varehandelen. Det er de med kortest ansiennitet og lavest lønn som blir permittert og sagt opp først. Da vil gjennomsnittslønna stige, uten at den enkelte butikkmedarbeider vil få mer lønn.

TBU forklarer det på denne måten i sin rapport: «Det historisk høye omfanget av permitteringer og nedgangen i sysselsettingen i 2020 rammet ulikt på tvers av næringer, forhandlingsområder og grupper av ansatte med forskjellige lønnsnivåer.»

Mye lest og delt: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Sikre kjøpekraften

LOs representantskap har vedtatt følgende lønnskrav til oppgjøret: «Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.»

Å sikre kjøpekraften innebærer at pris- og lønnsveksten skal være ganske like store. SSBs siste prognoser for prisutviklingen spår en prisvekst på 1,3 prosent i 2021. Men byrået mener at energi- og boligprisene vil trekke utviklingen oppover.

I nasjonalbudsjettet som regjeringen la fram i oktober, anslo regjeringen en prisvekst i 2021 på hele 3,5 prosent, og en lønnsvekst på 2,2 prosent. Det ville i så fall bety en betydelig reallønnsnedgang. Men som alle tall og prognoser i denne spesielle tida, de er svært usikre.

Fått med deg denne? 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto