Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Ved å fremme forslag om tvungen lønnsnemnd før høstferien sparte lærerorganisasjonen 100 millioner kroner, mener Fafo-forskeren.

Arup Seip regner med at en streik med 8000–9000 medlemmer koster forbundene grovt regnet 9 millioner kroner i døgnet.

Hvis steiken hadde vart til 10. oktober, ville det ha kostet opp mot 100 millioner kroner i streikebidrag.

Forklaring: Hva er egentlig tvungen lønnsnemnd? Her får du svar

– Åpenbart vanskelig

Arup Seip er en av de forskerne som har forsket på bruk av tvungen lønnsnemnd.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip

Fafo

I 2013 ga han ut en rapport om tema, og siden har han fulgt tema nøye, uten at han har skrevet en ny rapport.

Men han tror ikke at det er av hensynet til lærerorganisasjonenes økonomi at regjeringen tirsdag bestemte seg for å gripe inn.

– Dette har vært åpenbart vanskelig for regjeringen. De har ikke ønsket å gripe inn, men det har sett ut som en streik uten løsning som har gått sterkt utover tredje part. Alternativet hvis regjeringa ikke grep inn, ville være å streike til streikekassa gikk tom.

Bakgrunn: Lærerne må tilbake på jobb. SL-lederen frykter streikeretten er truet

Feil kritikk

– Noen har hevdet at dette er et angrep på streikeretten, er du enig i det?

– Nei, den kritikken mener jeg i utgangspunktet er feil. Det er ikke sånn at en streik alltid fører til seier, sier Arup Seip.

Han mener at det heller ikke er behov for en gjennomgang av bruk av tvungen lønnsnemnd. Han ser ikke poenget med det.

– Hva skulle i så fall være alternativet til det. Innskrenke streikeretten på andre måter?

Kommentar: «Lærerstreiken har skapt åpne sår mellom partene»

ILO-kritikk

Arup Seip har sett at hovedorganisasjonene i stor grad slutter opp om ordningen slik den praktiseres. I noen grad er det også slik at arbeidstakerorganisasjoner har navigert mot en tvungen lønnsnemnd for å få slutt på en streik.

ILO, FNs arbeidsorganisasjon, har etter 1990 til sammen kommet med kritikk av Norges praktisering av tvungen lønnsnemnd åtte ganger. Siste gang var bruk av tvungen lønnsnemnd i vaskeristreiken i 2015.

Fafo-forskeren tror at mye av kritikken fra ILO grunner i at de er ukjent med denne måten å løse konflikter på. Tvungen lønnsnemnd er bare i bruk i Norge og Danmark. Han mener at både ILO og Europarådets sosialpakt åpner for å begrense/ gripe inn i streikeretten.

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Går utover tredjepart

Han mener at streik i offentlig sektor skiller seg fra streik i det private arbeidslivet.

– Streik i offentlig sektor er ikke et økonomisk pressmiddel, tvert imot. Arbeidsgiverne sparer penger når de ansatte streiker. Streik i offentlig sektor rammer først og fremst rammer tredjepart. Det bør partene i en streik ta hensyn til. Streik i offentlig sektor er først og fremst en meningsytring, mener Arup Seip.

I tilfellet med lærerstreiken tror han at både KS og Staten har oppfattet klart og tydelig hva lærerorganisasjonene mener etter mer enn tre måneders streik.