Marius Helge Larsen

marius.helge.larsen@ntb.no

– Hvis vi ikke har norskeide bryggerier igjen, så vil det også bli mye enklere for de store bryggeriene å ikke produsere i Norge, men bare eksportere ølet hit, sier Erna Solberg til NTB.

Hun er mandag i gang med valgkampen og på besøk hos Aass Bryggeri i Drammen. På oppfordring fra fotografene har hun tappet seg en deilig, kald øl, som ble gitt til partikollega Peter Frølich.

– Jeg synes det er fint at vi har bryggeriarbeidsplasser i Norge. Jeg synes det er fint at vi produserer øl i Norge. Jeg synes det vil være dumt hvis vi endte opp med at det bare er importert, sier Høyre-lederen.

Skylder på formuesskatt

Hun står inne i den store lagerhallen, på stedet hvor Aass-familien har drevet bryggeri siden 1834.

I dag er det Norges eldste fortsatt eksisterende bryggeri, og det eneste av de store bryggeriene som er norskeid.

– Utenlandske eiere står for 70 prosent av dette markedet, påpeker Solberg.

Hun mener formuesskatten setter det norske eierskapet i fare: Mens de norske eierne må betale skatten, slipper utenlandske eiere unna.

– Det er en utfordring når Aass stiller noen meter bak de andre i konkurransen i et marked hvor pris betyr mye. Da må de egentlig ha høyere avkastning for å betale formuesskatten enn det de utenlandske eierne må ha, sier hun.

Bergens stolthet?

Norges største bryggeri, Ringnes, eies av det danske konsernet Carlsberg.

Og i Solbergs hjemby, Bergen, er den lokale stoltheten Hansa-bryggeriet, for lengst solgt til utenlandske hender.

– Vi syntes det var veldig leit da det ble solgt, sier Høyre-lederen, som vokste opp 150 meter i luftlinje fra Hansas gamle bryggeri.

Aktuelt: I 170 år har bryggeriet holdt til i Sarpsborg. Snart stenges porten for godt

Selv drikker Solberg heller vin enn øl. Men hun svarer noe ullent på om hun vil velge Aass framfor Hansa i framtiden.

– En ting er hva vi velger som forbrukere. Men jeg mener at vi som politikere har et ansvar for å ikke gjøre det mindre lønnsomt for nordmenn å eie, enn for utenlandske.

– Men nå er vel formuesskatten en av de få måtene å skattlegge enkelte av de rikeste på. Er det ikke rettferdig at de også bidrar til fellesskapet?

– Ja, men man kan skattlegge forbruket deres. Vi fjerner jo heller ikke hele formuesskatten, og vi ønsker heller ikke å fjerne hele eiendomsskatten. Men samtidig så er det sånn at hvis vi taper verdiskapning framover på å ha en høy formuesskatt, da går jo vinningen opp i spinningen, sier Solberg.

Ingen slagord, bare pils: Erna Solberg fikk prøve seg som øltransportør inne hos Aass bryggeri i Drammen.

Ole Berg-Rusten

– Mye har gått ut av landet

Lauritz Aass er administrerende direktør på bryggeriet og femte generasjon siden oppstarten av bryggerieventyret.

– Også 6. generasjonen har begynt å melde sin ankomst med litt sommerjobber og deltidsarbeid, sier han.

Han forteller at alle deres eiere er norske og etterkommere etter grunnleggeren.

– Eierforholdene i bryggeribransjen har jo dessverre tatt en retning hvor veldig mye har gått ut av landet. Det er bare 20 prosent nå som er på norske hender, og resten er eid fra utenlandske foretak, sier han.

Aktuelt: Over 100 Ringnes-sjåfører mister jobben: – Hele miljøer går tapt

– Etterlyser like konkurransevilkår

Aass skulle gjerne blitt kvitt formuesskatten.

– Vi synes jo det er litt kjedelig å måtte ta ut utbytte for å betale formuesskatt. En majoritet av det vi tar ut, går til å betale formuesskatt. Vi skulle gjerne heller ha puttet det i konkurransekraft, grønn teknologi og innovasjon, er hans budskap.

– Men hvor stort problem er det egentlig for dere med formuesskatten?

– Det er en utfordring som betyr millioner i året, for å si det på den måten, sier han.

– Men er det ikke rettferdig at rike eiere bidrar til fellesskapet?

– Jeg vet ikke om vi går under den definisjonen, men vi bidrar mer enn gjerne til fellesskapet, og gjør allerede det. Vi har en verdiskapning på 800 millioner i året, og det synes jeg er veldig stas. Men vi etterlyser like konkurransevilkår som de utenlandske eierne i andre selskaper.