Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Stortingsrepresentant Karin Andersen står på gangen utenfor kontoret sitt, og diskuterer valgresultatet i Hedmark med Kari Elisabeth Kaski (SV). Kaski har fått fornyet tillit. Andersen holder på å rydde kontoret sitt. I 24 år, siden 1997 har hun hatt Stortinget som arbeidsplass, og var klar for fire nye år. Til tross for framgang i valget, nesten 1400 flere hedmarkinger stemte på henne i år enn i 2017, ble hun ikke gjenvalgt.

Trist og ergerlig

Hun kjempet mot Arbeiderpartiets 3.-kandidat Lise Selnes, ordfører i Nord-Odal, som kom inn. Andersen har også møtt velgere som har stemt på Rødt for å få dem over sperregrensa. De har trodd at Andersens plass var sikker. Men det var den ikke.

– Hva føler du nå?

– Jeg er trist og egentlig litt ergerlig fordi jeg føler at jeg har veldig mye ugjort i politikken. Jeg har jobba hele livet for dem som har fått et takras i hue, nå føles det litt sånn. Men jeg er verken sjuk eller dau. Jeg har bare fått meg en skikkelig ørtæv (ørefik, red.anm.), sier hun.

Valg 2021: Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

Hater avmakt

Hun rydder både kontoret og hybelen. Allerede 20. september må hun være ute av stortingsleiligheten. På kontoret har hun en egen tralle med bøker som vil supplere stortingsbibliotekets samlinger. I noen bunker ligger dokumenter som hun håper de som overtar kontoret vil ha glede av.

– Hva er det viktigste du har oppnådd som politiker?

– Jeg har brukt engasjementet mitt for de som har lite makt og penger. Det verste jeg veit er avmakt. Folk skal ha makt over sine egne liv. Jeg elsker friheten og det skal alle ha, makt over sine egne liv, sier Andersen.

Hun mener at det er derfor flyktningsaken er så viktig. Det vil gi folk som flykter fra forferdelige liv friheten til å kunne bestemme over livene sine.

– Beskyttelse av flyktninger er sivilisasjon, slår hedmarkingen fast.

Homofile

– Kan du peke på en politisk seier?

– Det er vanskelig å peke på en seier, men den dagen jeg har vært gladest i mine år på Stortinget er da vi vedtok en felles ekteskapslov, som gjorde at alle fikk rett til å gifte seg med dem man er glad i.

Andersen forteller om sjokket hun fikk da hun gikk i første gym, og oppdaget at mannlig homofili var straffbart. Det ble begynnelsen på et langt engasjement som ble kronet med seier sommeren 2008.

Bemanningsbyrå: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Kjentmannsprøven i byråkrati

– Jeg var med å vedta dyret, men jeg kjenner det ikke igjen, slår hun fast om Nav.

Andersens kritikk av Nav er omfattende. Brukere som kommer til Nav opplever ofte sitt livs svarteste dag, hun pleier å si at den ene dagen er du gift, går på jobben og er frisk. Dagen etter er du skilt, syk og uten jobb. Da trenger du å bli møtte av et menneske som hjelper deg. I stedet blir det krevd at du tar kjentmannsprøven i byråkrati.

– I slike situasjoner er hjernen lammet. Høyresidas eventyr er at hvis du har det vanskelig nok, blir du smart nok. Det er ikke sånn det virker.

– Folk blir ikke fortere frisk om du tar fra dem inntekten. Mange snakker om arbeidslinja, men det som er tilfellet i dag er at det er en fattigdomslinje, sier Andersen.

Hun er opptatt av at mye av det kvalifiseringsarbeidet som utføres ikke gir folk jobb, fordi man skal ha folk raskt ut av systemet.

– Det kan virke som om Høyre er mer opptatt av å skape et marked for tiltaksbedrifter, enn å hjelpe folk til å bli kvalifisert for dagens arbeidsliv.

– Disse jobbene er ikke for sjuke folk eller folk som nettopp har vært sjuke. Det er enten fysisk harde jobber, eller jobber i førstelinja i serviceyrker. Slike jobber er for folk med en sterk psyke. Det er ikke for folk med sosial angst å jobbe på 7-Eleven en fredagskveld, sier Andersen. 

Hun viser til at tidligere ble utdanning ofte brukt som attføringstiltak. Erfaring fra hjemfylket – før Nav-reformen – viser at da trygdekontoret, sosialkontoret, arbeidskontoret og partene i arbeidslivet gikk sammen oppnådde de resultater. Deltakerne fikk garantert ytelser så lenge de var i prosjektet. Opp mot 90 prosent gjennomførte og har i dag helt vanlige jobber.

Bane NOR: Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon

Nav Kontroll

Hun understreker at det ikke er de Nav-ansatte hun er ute etter. De jobber med trange økonomiske rammer, manglende lover og svak ledelse.

I 2015 fremmet hun og Kirsti Bergstø et forslag om at Nav-ansatte fikk lov til å bruke skjønn og løse feil. Bakgrunnen var en alenemor med fire barn som ble krevd for 200 000 kroner av Nav, fordi hun et år ved en feil hadde kommet 138 kroner over inntektsgrensen. Forslaget fikk bare SVs stemmer.

Hun har også blitt nedstemt på et forslag om at Stortingets etterlønnsordning burde kontrolleres av Nav Kontroll.

– Jeg er mot trygdejuks, og det bør bli like strengt å snyte på skatten som å jukse med trygdeytelser. Hvis vi hadde brukt like mye ressurser på å ta skattesnytere som trygdejuksere, kunne det blitt mange millioner i ekstra inntekter til staten, sier Andersen.

Mange EØS-motstandere

– Har du noen kommentar til regjeringsforhandlingene?

– Det jeg har å si om dem, sier jeg til Audun Lysbakken, sier hun og kutter av all mulig videre diskusjon om det tema. Men hun er veldig enig med Lysbakken i at en bør kunne ha alle dører oppe, og ikke slenge dem igjen i fjeset til noen. Det gjelder også Rødt.

På det nye Stortinget kommer EØS-motstanden til å øke kraftig. De tre partiene som har programfestet nei til EØS; Senterpartiet, SV og Rødt har økt med 18 representanter.

– Tror du det kommer til å ha innvirkning på politikken?

– Det må bli mulig å bruke handlingsrommet mer aktivt, spesielt i næringspolitikken, svarer hun.

Andersen viser til fabrikken Forestia i Våler i Solør som produserer sponplater. De vil bruke trevirke som er avfall fra bygg- og anlegg som råvarer. Da vil en både få en arbeidsplass med 100 ansatte, og en vil slippe å brenne trevirke, men beholde det som et CO₂-lager. Hvis Staten stiller opp med 80 millioner kroner blir fabrikken bygd. Eierne har blitt møtt med at en slik støtte vil bryte med EØS-avtalen.

Stafettpinnen videre

– Dette er helt feil. Det er et stort rom for investeringsstøtte, støtte til markedsføring og oppstartsstøtte. Dette er tiltak som de bruker over hele Europa. Det er et stort handlingsrom i næringspolitikken som ikke blir brukt. Støtten skal ikke være næringsnøytral. Den skal være klimanøytral, slår stortingsrepresentanten fast. Enda noen få dager kan hun smykke seg med denne tittelen.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg er 69 år og så godt som blitt pensjonist, og en må ikke holde kjeft selv om en ikke lenger sitter på Stortinget. Jeg skal være medhjelper for de som skal føre stafettpinnen videre, og engasjementet er det ikke noe i veien med, slår hun fast.