Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Arbeidslivet skriker etter yrkesfaglig kompetanse, men aldri har vel en etterspørsel blitt mer neglisjert. Problemet er at fagskolene ikke får nok politisk oppmerksomhet. Yrkesfag er ingen blindvei, men en god karrierevei. Det må vi synliggjøre ved å bygge yrkesveien ferdig i utdanningssystemet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Bakgrunn: 10 viktige tiltak regjeringen har gjort for lærlinger og yrkesfag

Demotiverte studenter

Hun har nettopp fått dystre tilbakemeldinger fra fagskolestudentene. Mer enn 60 prosent av studentene er nemlig bekymret for at utdannelsen de har fått under pandemien er av dårligere kvalitet enn i en normalperiode. Halvparten sier også at nettundervisningen har vært demotiverende.

Undersøkelsen, som er gjennomført av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, ble besvart av 9.000 fagskolestudenter.

LO er også bekymret for utdanningskvaliteten, men Tinnlund synes ikke det er overraskende at praksisbaserte utdanninger får store utfordringer når de blir tvunget over på digitale læringsarenaer i en pandemi.

– Vi har i lang tid etterlyst en opptrappingsplan for å tilfredsstille næringslivets og arbeidslivets behov for flere med fagskolekompetanse. Her har vi vært tydelige, påpeker Tinnlund.

Dette forventer LO av regjeringen

LO har følgende fagskolekrav til en ny rødgrønn regjering:

• En opptrappingsplan for flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med behovet

• Enkelte fagskoleutdanninger må plasseres på nivå 6.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) med mulighet for utvikling opp mot 7 og 8 i framtida

• Staten må overta ansvaret for å sikre en styrking av fagskolene

• Mer satsing på den yrkesfaglige utdanningsretningen hele veien gjennom grunnopplæringen

• Rette opp ubalansen mellom akademisk og yrkesfaglig utdanning både på økonomi og status

– Finansieringen og prioriteringen av fagskolesektoren må synes i kroner og øre. Satsingen har vært for puslete i lang tid, mener Tinnlund.

– Dessuten tvinges fagskolene, når søknadene skal godkjennes, å skrive ned nivået på utdanninger fordi det er for høyt for nivået som er satt. Slik kan vi ikke ha det. Fagskolene er tett på arbeidslivets behov, og må få sin rettmessige plass, krever LO-sekretæren.

Fikk du med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Saken fortsetter under bildet.

LO-sekretær Trude Tinnlund synes ikke fagskolene har fått nok politisk oppmerksomhet. Nå har hun forventninger til en ny regjering.

Jan-Erik Østlie

LO gir regjeringen kritikk

LO-sekretæren synes fagskolestudentene har blitt neglisjert i altfor lang tid. Det ferskeste eksempelet er at Kunnskapsdepartementet i liten grad har fulgt opp forslaget fra en arbeidsgruppe, som tidligere i år ble satt sammen av representanter fra fagskolene og universitetene.

Et av forslagene var å kompensere for begrensede økonomiske midler. Dette skulle bedre fagskolestudentenes læringsutbytte, studieprogresjon og gjennomføring under koronapandemien.

– Fagskolene har fått bare 250.000 kroner i snitt. Det er ikke rart at studentene er bekymret, sier hun.

Universitets- og høyskolesystemet har nær 300.000 studenter til en kostnad av 40 milliarder kroner over statsbudsjettet hvert år. Til sammenligning overføres det snaut 1 milliard kroner til fagskolene med sine 25.000 studenter.

Ulikhet i utdanning

Også Nasjonalt fagskoleråd har krevd flere koronatiltak for å styrke fagskolestudentenes læringsutbytte. Dette har dreid seg om støtte til lærerressurser og ordninger som kan forbedre den praksisnære tilnærmingen som næringslivet selv etterspør.

– Regjeringen har i liten grad kommet fagskolerådet i møte, hevder LO-sekretæren.

Ifølge Tinnlund trenger vi flere med utdanning fra universiteter og høyere yrkesfaglig utdanning, men samtidig er hun kritisk til ubalansen i samfunnets satsing på de to utdanningsretningene.

Gratisprinsippet gjelder, ifølge LO, kun for studieforberedende og høyere akademisk utdanning.

– For yrkesfag er det en utgift for elevene allerede på videregående. Utstyrsstipendene strekker ikke til. Dessuten mangler skolene utstyr. Dessverre er det mye egenbetaling av fagskolestudier, sier hun.

Slik svarer regjeringen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) imøtegår kritikken fra LO-sekretær Trude Tinnlund. Han sier at regjeringen har gjort mye for å støtte fagskolene.

Regjeringen har totalt bevilget om lag 380 millioner kroner til kvalitetshevende tiltak og utvikling i fagskolesektoren de fem siste årene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Jan-Erik Østlie

– Regjeringen har totalt bevilget om lag 380 millioner kroner til kvalitetshevende tiltak og utvikling i fagskolesektoren de fem siste årene, påpeker Asheim overfor FriFagbevegelse.

Mange studenter synes det er vanskelig å gjennomføre utdanningen på grunn av koronakrisen.

– Derfor har vi bevilget 10 millioner kroner til fagskolene for å lønne studenter til faglig oppfølging av andre studenter, og 20 millioner kroner for å sikre at flest mulig fagskolestudenter opprettholder studieprogresjonen, understreker Høyre-statsråden.

Les også: LO og NHO vil bekjempe krisen med kompetanse – krever satsing på fagskolene

Løft med ny strategi

Da regjeringen la fram sin kompetansereform i april 2020, varslet Asheim at han ville sette i gang et arbeid med å utvikle en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning.

Større frihet til å opprette egne studier og nytt senter for høyere yrkesfag er blant tiltakene i strategien som ble lagt fram i sommer.

– Fagskolene har virkelig blitt løftet de siste åtte årene. Det har vært en viktig prioritering fra regjeringens side som kommer studenter, samfunnet og arbeids- og næringslivet til gode, sier han.