Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– På kortere sikt og mot 2030 krever slik elektrifisering økt bruk av kraft fra land. Vi skal samtidig sikre tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, sa olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i Stortingets spørretime nylig.

– Hvis vi ikke elektrifiserer sokkelen og fortsatt skal nå våre klimaforpliktelser om halvering innen 2030, må utslippene tas enda mer ned andre steder - altså i industri, vei, transport, jordbruk og lignende. Det er enda mer krevende og vil bli mye mer merkbart for folk, mener Jørn Prangerød, rådgiver i Fellesforbundet.

13,3 prosent av landets klimagassutslipp kommer fra olje- og gassutvinning.

* 11,4 prosent kommer fra industrien.

* 8,4 prosent kommer fra veitrafikk.

* 7,3 prosent kommer fra annen transport.

* 3,8 prosent kommer fra avfall og andre kilder

* 4,4 prosent kommer fra jordbruk.

* 0,56 prosent fra oppvarming av bygg.

Høyeste utslippet

– Produksjon av olje og gass har det høyeste utslippet i landet. Siden det i all hovedsak er gassturbinene på plattformene som bidrar til utslippet på sokkelen bør man erstatte de med ren elektrisitet, mener Prangerød.

– Gassturbinene på norsk sokkel har en virkningsgrad på rundt 40 prosent, poengterer han.

Utslippet på sokkelen vil imidlertid selvsagt også kuttes dersom man legger ned og avvikler produksjonen.

Jørn Prangerød, rådgiver i Fellesforbundet

Erlend Angelo

– Det vil imidlertid redusere inntektene på statsbudsjettet med 300 milliarder kroner (2022-budsjettet) og sende 200 000 ut i arbeidsløshet. Det vil jeg tro mange mener er en dårlig idé, mener Prangerød.

– Vi og mange andre ønsker at mest mulig av elektrifiseringen offshore skal gjøres med havvind. Dersom utslippet skal halveres innen 2030, er det begrenset hvor mye havvind vi rekker å bygge ut. Derfor vil hoveddelen inntil videre måtte elektrifiseres med kabel fra land. Det må i så tilfelle gjøres uten at det går på bekostning av tilgangen til kraft til konkurransedyktige priser for landindustrien. Utover på 2030-taller ser vi derimot for oss at havvind ikke bare dekker kraftbehovet på plattformene, men vil bidra betydelig til kraftforsyningen til fastlandet, mener Prangerød.

– Hvis vi ikke elektrifiserer sokkelen og fortsatt skal nå klimaforpliktelsene om halvering innen 2030, må utslippene tas enda mer ned andre steder, som for eksempel industrien, vei, transport, jordbruk og så videre. Det er bad mer krevende og blir enda mer merkbart for folk, mener Jørn Prangerød.

Uenige: EL og IT-tillitsvalgte vil ikke elektrifisere sokkelen med kraft fra land

Hovedvirkemidler

Tilbake til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Hun trekker fram kvoteplikt og CO₂-avgift som godt etablerte hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

– De høye utslippskostnadene gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslipp, ved økt bruk av elektrifisering. Kraft fra land kan derfor gi betydelig utslippsreduksjoner fra norsk sokkel. Det er et betydelig potensial for å øke norsk kraftproduksjon ved å bygge ut havvind i de to åpnede områdene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, påpeker hun.

– Det er behov for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for at kraftproduksjonen fra Utsira Nord skal være lønnsom. Regjeringen ønsker et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel, hvor vi gradvis øker aktiviteten fra nye næringer som havvind, fangst og lagring av CO₂, hydrogen, havbruk og mineraler, mener hun.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen står for en utfordring når sokkelen skal elektrifiseres.

Leif Martin Kirknes

Det neste tiåret vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer, elektrifisere samfunnet og nå våre klimamål.

Derfor vil regjeringen sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon.

– Regjeringen har et klart mål om at rikelig tilgang på fornybar kraft skal forbli et konkurransefortrinn for norsk industri, og at vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Det betyr at vi må få mer kraftproduksjon og bedre nett mellom områdene i Norge, og at vi må legge til rette for at disse prosessene spiller godt sammen, mener Marit Mjøs Persen.

Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

– En bjørnetjeneste

Sofie Marhaug er energipolitisk talsperson for Rødt. Hun mener det er selve definisjonen av en bjørnetjeneste å bygge ned naturen og bruke opp kraften på bekostning av fastlandsindustri for å redde oljenæringens «gode» navn og rykte.

– Norge har valgt å bruke elektrifisering av sokkelen som et av midlene for å nå målet i Parisavtalen. Lener man seg i for stor grad på dette alene, er det klart at det blir vanskelig å nå målene i Parisavtalen på annet vis. Det er et spørsmål om politisk prioritering, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.

Hun mener problemene med å elektrifisere sokkelen er mange, ikke minst i et klimaperspektiv.

– Vi «kaster bort» ren energi på å elektrifisere en industri som lever av å selge olje og gass som skal selges og brennes i utlandet. Det er i hovedsak der utslippene gir utslag. Så denne insisteringen på å grønnvaske petroleumsindustrien bøter ikke på den andre klare beskjeden fra FNs klimarapport som ble lagt fram i sommer: Vi må slutte å lete etter olje og gass, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun mener en løsning på problemet kan være å elektrifisere ved hjelp av havvind. Men ingen havvindanlegg vil stå ferdig innen 2030, ifølge NVE.

Landsmøte i Rødt sa også nei til vindkraft både til havs og til sjøs. Utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Leder i Molde Rødt, Morten Walløe Tvedt, frontet forslaget som fikk flertall på landsmøtet.

– Å bygge ut havvind for å elektrifisere oljeproduksjonen på sokkelen, er ikke god klimapolitikk. Gassen som ikke brennes i Norge er planlagt solgt til utlandet og vil dermed gi de samme utslippene, men på et annet lands konto i utslippsregnskapet. Det redder ikke klima, sa han til FriFagbevegelse etter at landsmøtevedtaket var et faktum.

Nye tall: Med dagens tempo er Norge fullelektrifisert først i år 2090

Elektrifisere mest effektivt

Ove Trellevik er energipolitisk talsperson for Høyre. I tillegg til Parisavtalen poengterer han at Norge har en avtale med EU og Island om forpliktende klimasamarbeid.

– Skal denne og Parisavtalens mål innfris må vi elektrifisere deler av aktiviteten på norsk sokkel. Stortinget har også vedtatt at Norge skal kutte utslippene sine med 50–55 prosent innen 2030 og at olje- og gassnæringen skal halvere utslippene fra sokkelen i samme periode. For å innfri Parisavtalens mål må vi kutte store utslipp fra sokkelen, og dette kan gjøres mest effektivt ved å elektrifisere deler av aktiviteten på norsk sokkel, sier han til FriFagbevegelse.

– Petroleumsbransjen mener selv de kan kutte 10 prosent av Norges totale utslippsforpliktelser. Effektene på utslippene på kort og lang sikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre. Det skyldes at sektoren er omfattet av det europeiske kvotesystemet for klimagassutslipp. Rundt 2050 vil kvotemengden være redusert til nær null forutsatt en videreføring av dagens system, sier Trellevik.

Han føyer til:

– EU har forsterket sitt mål for 2030, og det forventes at det vil komme regelverksendringer også for kvotesystemet for å ta høyde for det forsterkede målet. Det betyr at reduksjon av utslippene fra sokkelen kan bety mer i fremtiden enn i dag, med dagens kvotesystem.

En annen effekt av en kraft-fra-land-løsning er at både kraftetterspørselen og eksporten av gass øker.

– Effekten på europeiske og globale utslipp er dermed usikker, selv om utslippene åpenbart reduseres i Norge. Effekten på de europeiske og globale utslippene fra reduksjoner i de kvotepliktige utslippene på sokkelen vil avhenge av hvilke forutsetninger en legger til grunn om framtidig utvikling i gass-, strøm- og kvotemarkedene, samt europeisk klimapolitikk. Hydrogen kan fremstilles ved reformering av naturgass og lagring av CO₂. Elektrifisering av norsk sokkel kan i et slikt perspektiv være en viktig del av en langsiktig klimaløsning, påpeker Trellevik.

Foregangskommune: Risør kåret til Norges beste kommune på elektrifisering

Lars Haltbrekken (SV) mener vi ikke kan la de største klimasynderne – oljeselskapene – gå fri i klimakampen.

– Derfor må vi både stanse ny letevirksomhet og kutte utslippene fra eksisterende virksomhet, sier han til FriFagbevegelse.

 – Men, det må skje med en satsing på havvind som vi pålegger oljeselskapene å betale for. Vi vil ikke tappe fastlandsindustrien for strøm. Vi må bruke elektrifiseringen som en motor for å utvikle havvind. Det gir arbeidsplasser og verdiskaping, sier han til FriFagbevegelse.

– De som argumenterer for at elektrifisering ikke er et klimatiltak, og at gassen som tas opp bare brukes av noen andre, må forklare meg hvorfor folk da skal ta buss, trikk, sykle eller gå til jobben. Vil ikke bare den bensinen eller dieselen de sparer på å ikke kjøre bil bli brukt av andre, spør han.

– Saken er at dersom Norge bruker mindre fossil energi, vil mer av den bli liggende i bakken. Det oppstår ikke noe nytt behov for mer gass i Europa som en følge av at vi bruker mindre, mener han.

Parterapi: Magnus Marsdal inviterer oljearbeidere og klimaaktivister til parterapi