Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er vanskelig å finne én modell som treffer alle lavtlønte. Jeg tviler på om det er mulig å få til. Likevel er det noen muligheter vi ønsker å se nærmere på. Det er også noe vi har utfordret NHO på i forbindelse med lønnsoppgjøret, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Tilleggene har betydning for hverdagen til folk. Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden endte slik:

Lavlønnstillegg: 1 krone per time. Det utgjorde 1.950 kroner i året.

Generelt tillegg: 2,25 kroner per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

Sum totalt for lavtlønte: 6.337 kroner mer i året.

90-prosentgrensen  

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de som tjener minst.

– Vi må finne en måte å gjøre dette på som ikke skaper en ny urettferdighet. Men det er ikke bare vi som bestemmer. Vi skal forhandle dette på plass med en motpart, poengterer Følsvik.

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner. Ergo: Ansatte som er på tariffavtaler med en gjennomsnittslønn under dette beløpet, skal etter LOs modell få et eget lavlønnstillegg.

Også i dette lønnsoppgjøret, som startet med utveksling av krav og tilbud mellom LO og NHO mandag, lover LO å løfte de med lavest lønn. Det er nemlig de som har merka prisveksten mest.

Fikk du meg deg denne? Sjekk om lønna di er lav nok – du kan få ekstra penger

Opplevde det i luftfarten

Det er imidlertid ulemper med dagens lavlønnsmodell som LO har benyttet i alle de samordnende oppgjørene med NHO siden 2005. Modellen er ikke så treffsikker som LO vil at den skal være.

Mens lavtlønnede på overenskomster over 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ikke får lavlønnstillegget, kan høytlønnede på overenskomster under 90 prosent få dette tillegget.

LO-lederen har selv erfart dette fra sin tid som tillitsvalgt og forhandlingsansvarlig i luftfarten.

– På vår brede overenskomst var det grupper som var store og lå over snittet. Utfallet ble at de som egentlig var lavtlønte ikke fikk uttelling. Jeg vet hvor vanskelig det er akseptere det, medgir hun.

Byggindustrien er også et eksempel der medlemmer har kommet dårlig ut.

I industrien som produserer byggevarer, er det et stort gap mellom de som produserer betongelementer og trelastprodusentene.

Betongarbeiderne drar opp gjennomsnittet slik at de lavest lønte trelastarbeiderne ikke får nyte godt av lavlønnstillegget.

Mye lest: Nå starter forhandlingene om lønna di – her er sju spørsmål og svar

Her er LOs grep

Nå åpner LO for å skrote dagens lavlønnsmodell og gå for et nytt grep. Det har de også informert NHO om.

Inntektspolitisk utvalg i LO har i forberedelsene til dette lønnsoppgjøret gått gjennom rapporten som en arbeidsgruppe i LO gjorde ferdig i 2021.

Oppdraget til denne gruppa var å gå gjennom ulike modeller for lavlønn og andre tiltak som kan bekjempe lave lønninger og hindre at forskjellene i lønn i privat sektor blir enda større.

– En av tingene som rapporten mener vi bør se nærmere på, er å regne på median framfor å regne på gjennomsnittet på overenskomstene, forklarer Følsvik.

Utregningen kan gjøres på følgende måte:

Hvis du stiller arbeidstakerne i en bransje opp på en rekke, er det han eller hun i midten som representerer medianlønna.

LOs mål med en slik modell er at flere skal få nyte godt av lavlønnstillegget. Det er 125 ulike overenskomster mellom LO og NHO i et samordnet oppgjør.

– Om vi klarer å få fram gode nok tall på dette, gjenstår å se. Vi må studere overenskomstene fra NHO og være sikre på at tallene er gode nok før vi setter oss ned og gjør den øvelsen, sier LO-lederen.

LO og leder Peggy Hessen Følsvik har benyttet samme lavlønnsmodell i de samordnende oppgjørene med NHO siden 2005.

Leif Martin Kirknes

Flere forslag til modeller

LO-rapporten fra 2021 sier også noe om at det går an å bruke en modell på bedrifts- og individnivå.

– Dette har også sine ulemper. Ikke minst vil det ha noe å si for lønnssystemet i den enkelte bedrift, påpeker Følsvik.

– Det vil forrykke nivået i systemet, og det vi ikke vet da, er om konsekvensen i neste runde er at forskjellen blir gjenopprettet i de i lokale forhandlingene, føyer hun til.

LO-lederen peker også på en annen ulempe med denne tilnærmingen. I en bedrift der det ikke er sterke nok klubber lokalt, vil det være vanskelig å hente ut et resultat med en slik lavlønnsmodell.

Riktig tallgrunnlag

NHO har også sin kjepphest når det gjelder lavlønnstillegg. Det er å ikke gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin, ifølge LO-lederen.

– Lokal forhandlingsrett betyr ikke at du har forhandlingskraft til å få uttelling i lokale forhandlinger. Snarere tvert imot, sier Følsvik, og legger til at det ikke bare er LO som dirigerer dette.

– Vi må også være enige med motparten på det som skal bli løsninga. Og ikke minst må vi ha et tallgrunnlag og et system som gjør at en ny modell blir bedre enn den forrige, påpeker hun.

– Vi har med oss dette i forhandlingene, og inntektspolitisk utvalg har tatt det på største alvor. Vi må se hva det er mulig å få til. Også når det gjelder det statistikk- og tallgrunnlaget som vi til enhver tid har tilgjengelig, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.