Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det høres så enkelt ut i Arbeidsmiljøloven: «En arbeidstaker er enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste». Det virker også tilforlatelig når en arbeidsgiver er definert som «enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste». For de fleste i arbeidslivet er det enkelt å peke på hvem som er sjefen, men ikke for alle. Stortinget har derfor vedtatt at regjeringen må utrede dette spørsmålet. Nå kommer utredningen. Dette er bakgrunnshistorien.

Delingsøkonomi

Mot slutten av 2015 begynte et nytt ord å bli viktig i den politiske debatten: «delingsøkonomi». Begrepet var uklart. Bildeling og leie ut leiligheten sin for kort tid var eksempler. Delingen skulle skje ved hjelp av en app på mobilen. Som et resultat av dette nye fenomenet satte regjeringen ned delingsøkonomiutvalget i mars 2016. I mandatet het det: «Utvalget skal vurdere muligheter og utfordringer som framveksten av delingsøkonomien reiser.»

Bakgrunn: – Utvalget har hoppet bukk over de vanskeligste sakene

Et år etter leverte utvalget sin utredning. Gjennom arbeidet i utvalget ble det klart for LOs representant, Trude Tinnlund, at det var behov for ytterligere avklaring. Delingsøkonomien utfordret arbeidsmiljølovens enkle arbeidstakerbegrep om at «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste er en arbeidstaker». Tinnlund konkluderte med at det burde settes ned det et nytt utvalg som skulle vurdere arbeidstaker og arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven. Dette lå utenfor delingsøkonomiutvalgets mandat.

Denne konklusjonen ble støttet av de andre arbeidstakerorganisasjonene som sammen henvendte seg til regjeringa for å få et nytt utvalg.

LO-representant Trude Tinnlund mente delingsøkonomi-utvalget i 2016 ikke var nok. Hun mente det burde settes ned et nytt utvalg som skulle vurdere arbeidstaker og arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven. Altså hvem jobber for hvem. For det var utenfor delingsøkonomi-utvalgets mandat.

Jan-Erik Østlie

Uoversiktlige organisasjoner

LO skriver i sitt handlingsprogram at «det gode arbeidslivet utfordres av uoversiktlige organisasjonsformer, utstrakt bruk av innleie- og bemanningsforetak og sosial dumping».

LO nevner i sitt handlingsprogram at trender i arbeidslivet som utfordrer det tradisjonelle arbeidsgiver – arbeidstakerbegrepet:

• Arbeidsgiveransvaret flyttes internt i selskapsstrukturen

• Lange kontraktskjeder skaper avstand mellom ansettelsen og der den reelle arbeidsgiveren befinner seg.

• Interne bemanningsforetak leier inn personell til mor- og datterselskap,

• Etablering av lokale foretak med «ansettelse på stedet»

• Bemanningsbransjens praksis med å ansette folk «fast». Slike ansettelsesavtaler er ikke faste ansettelser, men gjentatte midlertidige ansettelser.

• Arbeidstakere velger, eller blir tvunget til, å gå inn i en rolle som selvstendig næringsdrivende.

• I den kommersielle delingsøkonomien er det klare tendenser til at arbeidsgiver ønsker å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret, og opererer i randsonen av norsk lovgiving.

LO sier at hvis dette får fortsette, så vil det føre til et løsarbeidersamfunn.

Nytt utvalg blir satt ned

I august 2019 sendte regjeringa ut en pressemelding med nyheten «Utvalg skal se på fremtidens arbeidsliv». Utvalget som var satt sammen av partene i arbeidslivet skulle ledes av den kjente arbeidslivsadvokaten Jan Fougner. Onsdag 23. juni 2021 kommer resultatet av deres arbeid.

Advokat Jan Fougner leder utvalget som skal se på visse sider ved framtidens arbeidsliv. Utvalget skal spesielt se nærmere på den tradisjonelle rollefordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Utvalget legger fram sin konklusjon 23. juni 2021.

LO Media

– Vi må sørge for at vi har et godt og oppdatert rammeverk som både ivaretar virksomhetenes behov for utvikling og fleksibilitet samtidig som viktige arbeidstakerrettigheter som medvirkning og informasjon sikres også i årene som kommer, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da utvalget og mandatet ble presentert.

Utvalget kan blant annet vurdere hvordan ulike organisasjonsformer og virksomhetsmodeller påvirker ansvar og plikter for den som tilbyr arbeid, og om arbeidsmiljølovens arbeidsgiverbegrep er tilstrekkelig tydelig og hensiktsmessig, særlig med tanke på den som har reell styring og beslutningsmyndighet når det gjelder arbeidsgivers virksomhet.

Departementet nevner tre måter å organisere virksomhet på som kan reise problemer knytta til forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er franchise, konsern og innleieforhold.

Hør ukas podkast: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Rema-butikkene er en franchise

Franchise er en forretningsmodell hvor en person med en forretningsidé, «franchisegiver», lisensierer varemerker, produkter og forretningsmetoder til en forretningsutøver «franchisetaker» mot en avtalefestet avgift.

For eksempel er Rema-butikkene drevet av franchisetakere. Franchise-takeren eier butikken og er formelt sett arbeidsgiver. Rema er franchisegiver og bestemmer markedsføring, vareutvalg og innkjøpspriser. Rema-kjøpmannen betaler en avgift til Rema sentralt.

Det er anslått at det er rundt 120.000 sysselsatte i om lag 300 franchisekjeder i Norge. I 2017 utgjorde det rundt 4,5 prosent av alle sysselsatte i Norge, og innebar en vekst i franchisesysselsetting på 50 prosent fra 2007, skrev Rødts Bjørnar Moxnes, da han fremmet forslag om franchise i Stortinget i 2018.

Moxnes’ poeng var at fagbevegelsen sliter med å organisere og forhandle lønn i franchisevirksomheten fordi de bare får forhandle med franchisetakeren, og ikke med franchisegiverne, som er de reelle eierne av franchisevirksomheten.

Rema-butikkene er drevet av franchisetakere. Franchise-takeren eier butikken og er formelt sett arbeidsgiver. Rema er franchisegiver og bestemmer markedsføring, vareutvalg og innkjøpspriser. Rema-kjøpmannen betaler en avgift til Rema sentralt.

Ylva Holm Torsteinson

Norwegian er et konsern

I sitt svar viste også daværende arbeidsminister Anniken Hauglie til delingsøkonomiutvalgets arbeid. Moxnes’ forslag fikk støtte fra de rødgrønne partiene, men ikke flertall. Men et enstemmig storting vedtok å be «regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringer som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgiveransvar og arbeidstaker sine rettar samt franchisetaker sin posisjon overfor franchisegiver.»

En annen bedriftskonstruksjon som gjøre det vanskelig å slå fast hvem som er den reelle arbeidsgiveren, er konsern. Et konsern består av mange enkeltbedrift med varierende grad av selvstendighet. På toppen sitter konsernledelsen og fatter de strategiske avgjørelsene. I et konsern blir verdiene ofte flyttet vekk fra der verdiene skapes. Eiendomsselskaper og konsernbidrag gjør det lettere å flytte verdiene vekk, og det kan bli vanskeligere å hente ut de ansattes andel av verdiskapning.

Et eksempel på hvordan konsern kan virke er Norwegian. Da Norwegian startet som flyselskap, var alle piloter og kabinpersonell ansatte i Norwegian. Etter hvert ble piloter og kabinansatte overført til egne interne bemanningsbyrå. De ble så leid tilbake til selskapet som sto for den operative driften. Alt skjedde under den samme konsernledelsen og konsernlogoen. På denne tida gikk Norwegian veldig bra økonomisk. Men de ansatte kunne bare stille krav til sin arbeidsgiver som var bemanningsbyrået. Høyesterett avgjorde i en dom før jul i 2018 at dette var en lovlig konstruksjon og at piloter og kabinansatte ikke hadde noen rettigheter i moderselskapet.

Mye lest: Ni bransjer får ny minstelønn fra 1. juli

Et eksempel på hvordan konsern kan virke er Norwegian. Da Norwegian startet som flyselskap, var alle piloter og kabinpersonell ansatte i Norwegian. Etter hvert ble piloter og kabinansatte overført til egne interne bemanningsbyrå.

Sissel M. Rasmussen

Trekantforhold

Noe av den samme problemstilling gjelder for ansatte i bemanningsforetak. Mens arbeidsmiljøloven forutsetter at et arbeidstaker-arbeidsgiverforhold er mellom to parter, åpner bemanningsbyråene for et trekantforhold. En arbeidstaker får to herrer; bemanningsbyrået som er den formelle arbeidsgiveren, og oppdragsgiveren som gir arbeidstakeren, arbeidsoppgavene. Avtalen mellom bemanningsbyrået og oppdragsgiveren kan legge rammer for hvilke arbeidsforhold en ansatt blir tilbudt.

Delingsøkonomien har aktualisert en ny problemstilling: Hvem er enkeltpersonforetak. På 80-tallet førte Fellesforbundet en omfattende kampanje mot ulovlige enkeltmannsforetak eller kontraktører som det ble kalt. Det var bygningsarbeidere som utga seg for å være egne bedrifter, men utførte arbeid som om de var ansatte. Fra midten av 80-tallet og utover skjedde det innstramminger som gjorde det nesten umulig for arbeidstakere å registrere seg som selvstendige.

Driver for seg selv

Enkeltpersonforetak er ment for personer som skal drive næringsvirksomhet for seg selv, alternativet er å opprette et aksjeselskap. Dette er den enkleste måten å drive firma på. Skatteetaten oppgir at en selvstendig næringsdrivende skal drive virksomheten for egen regning og risiko. Det betyr at en som driver et enkeltpersonforetak skal holde utstyret og verktøy selv, bestemme arbeidstid selv, ha flere oppdragsgivere og inngå egne avtaler med økonomisk risiko.

En ansatt har flere rettigheter som en selvstendignæringsdrivende ikke har. En ansatt er beskyttet etter arbeidsmiljøloven og har krav på overtidsbetaling, ferie, syke- og ulykkesforsikring, dagpenger og beskyttet mot å bli urettferdig oppsagt.

Foodora-streiken

Det finnes to store matleveringsselskaper i Norge; Foodora og Wolt. De ansatte i Foodora streiket høsten 2019 for en tariffavtale. Foodora har både bud som er ansatt og bud som er selvstendig næringsdrivende. I Wolt får du ikke oppdrag uten at du er organisert som et enkeltpersonforetak. Foodora-tillitsvalgte mener at Wolts måte å organisere seg på er ulovlig.

Foodora-streiken er over: Sykkelbudene får både lønnsøkning og kompensasjon for klær og utstyr

Stendi-saken, en av de største arbeidslivsrettssakene i Norge, dreier seg nettopp om det er lovlig å bemanne institusjoner med selvstendig næringsdrivende.

Forskjellen på «worker» og «employd»

Internasjonalt fører taxiselskapene Uber og Lyft en kamp for å slippe å ansette sjåførene sine, men la dem være selvstendig næringsdrivende. I januar i fjor vedtok californisk høyesterett at Uber- og Lyft-sjåfører skulle være ansatt. Drosjeselskapene sørget for at det kom en lovendring, og i forbindelse med presidentvalget i november i fjor avholdt California en folkeavstemning om den nye loven. De to firmaene brukte nesten to milliarder kroner for å vinne folkeavstemningen, og de vant.

Samtidig førte Uber-sjåfører i Storbritannia en kamp for å bli fast ansatte. I februar i år fattet Høyesterett i Storbritannia en avgjørelse om at britiske Uber-sjåfører var ansatte. Fagforeningen feiret dette som en seier.

Uber svarte på avgjørelsen med en pressemelding der de skrev: «Fra i dag vil Uber klassifisere alle sjåfører i Storbritannia som ‘workers’, en unik klassifisering etter britisk arbeidsrett som sitter mellom en uavhengige frilanser og en tradisjonell ansatt. En arbeider er derfor ikke det samme som en ansatt.»

Britisk høyesterett: Uber-sjåfører er ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende

Den tredje kategorien og bemanningsbyråer

I Klassekampens 1. mai-utgave lufter leder av Fougner-utvalget, Jan Fougner, muligheten for å innføre nettopp denne tredje kategorien som en mellomting mellom fast ansatte og selvstendig næringsdrivende.

Bruk av bemanningsbyråer har vært et viktig tema om ansettelsesforhold i norsk arbeidsliv. Bemanningsbyrå er ikke en del av Fougner-utvalgets mandat direkte, men tre steder i mandatet nevnes innleide. Blant annet skal utvalget vurdere hvordan en kan tydeliggjøre «hvilke rettssubjekter som har hvilket ansvar» for innleide arbeidstakere.

Bemanningsbyråer er langt fra kun et norsk tema. I 2018 kom en rapport om ansettelsesforholdene i flybransjen som EU-kommisjonen hadde bestilt om ansettelsesforhold i luftfarten. Forskerne fant at i lavprisselskapene som Ryanair og Wizz Air var det langt mellom de fast ansatte. 97 prosent av kabinpersonalet og 63 prosent av pilotene var ansatt via et bemanningsbyrå.