Tøff start for Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Hvorfor rømmer velgerne fra regjeringspartiene? Her er tre eksperters dom
Ap og Sp sliter på meningsmålingene og har fått en verre start enn noen annen regjering i moderne tid. Hva skyldes det? Lederne i tre ulike tankesmier er uenige om årsaken.
Stemningen var god på slottsplassen i oktober, men høsten har vært strevsom for den ferske Ap/Sp-regjeringen.
Sissel M. Rasmussen
helge@lomedia.no
Historisk høye strømpriser, nye pandemirunder for en befolkning som allerede var lei etter snart to år med covid-19. Og store forventninger hos velgerne de selv har skapt.
Siden valget har oppslutningen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet falt med rundt 6–7 prosentpoeng til sammen. De har lekket til både høyre og venstre.
Kristin Clemet (64) leder Tankesmien Civita. Hun har levd i politikken i mange tiår, men kan ikke huske noen annen regjering som har falt så mye i popularitet på så kort tid som dagens regjering.
Likevel mener hun dagens regjering ikke har fått noen verre start med tanke på store kriser, enn andre.
Kristin Clemet tror at regjeringen selv skapte altfor store forventninger til at den skulle få gjort mye på kort tid.
Jan-Erik Østlie
– Hva er årsaken?
– Jeg vet ikke, men jeg tror at regjeringen selv skapte altfor store forventninger. De var veldig hardtslående mot og kritiske til den forrige regjeringen. De etterlot inntrykk av at mye skulle endres raskt og greit. Men så viser det seg at det ikke er så lett å leve opp til det i den virkelige verden, sier Kristin Clemet til FriFagbevegelse.
Hun var utdannings- og forskningsminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005, og arbeids- og administrasjonsminister under Syse-regjeringen i 1989–1990. Siden 2006 har hun ledet den liberale tenketanken Civita, som arbeider for å fremme verdien av individualismen og fri markedsøkonomi.
Alt tar tid
Clemet mener det tar tid å forandre samfunnet. Det er ikke enkelt. Spesielt på noen områder som har vært viktig for dagens regjering, som for eksempel forholdet mellom by og land og økonomisk ulikhet.
– Det skjer en urbanisering over hele verden, og sentraliseringen av en del offentlig virksomhet skyldes blant annet digitalisering og dermed bedre tjenester til borgerne. Den viktigste kilden til formuesulikhet har vært en stadig lavere rente globalt og i Norge de siste 30 årene. Det er heller ikke noe politikerne kan gjøre noe med så lett, mener Kristin Clemet.
– Hva er din dom over regjeringen?
– Fra mitt ståsted, på borgerlig side, mener jeg regjeringen har snudd norsk politikk i en veldig radikal retning på viktige områder. Et eksempel er vedtaket om å fase ut alle kommersielle velferdsleverandører. Det er et markant brudd med det Ap og Sp har stått for tidligere.
– Har noen annen regjering opplevd så store kriser så tidlig?
– Ja, definitivt. For å si det sånn: Strømkrisen er «nothing» i forhold til problemer og kriser som andre regjeringer har hatt. Men krisene virker alltid størst når du står midt oppe i dem, sier Kristin Clemet,
Hun satt selv i Syse-regjeringen, som var dødsdømt fra dag én, med lavkonjunktur og stigende ledighet. Trygve Bratteli ble møtt med oljekrise. Regjeringen Lyng satt i tre uker. Og Erna Solberg hadde tre store kriser, hvorav pandemien ble den aller største.
– Det største problemet med slike kriser er ikke selve håndteringen. Den klarer man. Men krisene gjør at man ikke får vist fram politikken sin godt nok. Man får ikke nok plass til politiske utspill og andre initiativer, mener Kristin Clemet.
Hun mener også forutsetningen for å løse kriser er bedre i dag enn for 20–30 år siden. Norge er rikere, digitaliseringen gjør at det går mye raskere å ta beslutninger, og man kan raskt rulle ut løsninger.
– Men sammen med det følger også økte forventninger til raske løsninger. Og medietrykket er mye større enn tidligere, sier Kristin Clemet.
Kritisk til pressen
Tankesmien Agenda ble stiftet i 2014 med basis i den politiske sentrum-venstresiden. En fornyelse av den rødgrønne politikken var drivkraften. Milliardæren Trond Mohn og LO sto bak finansieringen. Daglig leder, Trygve Svensson (43), mener regjeringen gjør veldig mye bra som ikke kommer fram i lyset. Han er totalt uenig med Kristin Clemet når det gjelder viktigheten av strømkrisen.
– Oljekrisen rammet først og fremst industrien og store selskap. Det var egentlig bemerkelsesverdig hvor lite folk brydde seg. Folk i Oslo-regionen var lite bekymret. Bedriftene gikk i hovedsak bra. Strømkrisen treffer folk på en helt annen måte. Den avkler ulikhetene som har utviklet seg over mange år i Norge. Derfor mener for eksempel vi i Agenda det er en god idé å sette ned en ulikhetskommisjon i 2022, sier Trygve Svensson til FriFagbevegelse.
Han mener det hadde vært veldig interessant å se hvordan Solberg-regjeringen ville håndtert en slik strømkrise.
– Nå fremstår jo sentrale Høyre-politikere som om de har meldt overgang til Rødt, uten at noen journalister stiller kritiske oppfølgingsspørsmål, mener Svensson.
Debatt: «Endelig lytter regjeringen til vanlige folk!»
Regjeringens politikk endrer samfunnet selv om det ikke blir overskrifter om det i media. Det er viktigere enn meningsmålinger, mener Trygve Svensson.
Kaja Bruskeland og Sonja Klouman / Agenda
Han mener også det er mye verre å stå i en pandemi-krise halvannet år etter at den forrige regjeringen fikk den i fanget.
– Den daværende opposisjonen var bevisst på at håndteringen ikke skulle skape splittelse. Nå ser vi en aggressiv opposisjon. Det får være deres valg. Men da er det også viktig at journalister stiller kritiske spørsmål, mener han.
Svensson mener problemet til regjeringens oppslutning er at folk er så lei korona, teamsmøter, hjemmeskole, nedstenginger, sosiale samlinger og logistikk-trøbbel.
– Derfor tror jeg ikke dette er rette tidspunkt å spørre folk om politisk ståsted. Folk er kjempelei.
Progressivt program
Til tross for svake meningsmålinger er ikke Trygve Svensson bekymret på regjeringens vegne.
– Regjeringen har flyttet på hele politikken og jeg er glad for at de har skapt store forventninger til seg selv. Det har ført til at sosiale forskjeller og ulikhet er blitt den viktigste saken for norske velgere, og det blir enda viktigere i 2022. Det har strømkrisen vist. Nå måles politikken etter om den er bra for vanlige folk, sier Trygve Svensson.
Han mener det viktigste er at regjeringen leverer på det progressive programmet som skal forandre Norge.
Han mener nemlig det skjer veldig mye som ikke kommer fram i media.
– Det er viktig å huske på, spesielt for arbeiderbevegelsen selv. Det er lett å glemme alle beslutninger som tas hver eneste dag, som er helt annerledes enn beslutningene regjeringen Solberg tok. Som drar landet i en helt ny retning. Opprydningen i arbeidslivet, det langsiktige arbeidet med tillitsreformen, næringspolitikken og det grønne skiftet.
– Det endrer samfunnet selv om det ikke blir overskrifter om det i media. Det er viktigere enn at målingene ikke er bra akkurat nå, påpeker han.
Samtidig er han klar på at strømprisen ikke bare kan løses i Norge.
– Det handler om en offensiv politikk både i Norge og Europa. Den har vist hvor avhengig vi er av energi for at samfunnet skal gå rundt. Den gjør også at debatten rundt det grønne skiftet blir mer edruelig. Dessverre får du ikke store overskrifter i avisene av at regjeringen forhandler om løsninger for norsk batteriproduksjon i Europa. Men det har stor betydning for Norge, trekker han fram som et eksempel.
– For puslete
Magnus Marsdal (47) leder Manifest Tankesmie, som profilerer seg som hele venstresidens tankesmie.
Han mener regjeringens synkende oppslutning skyldes at den fremstår altfor puslete og overlater til SV og Rødt å fremme fagbevegelsens krav.
– Regjeringen er ikke tydelig nok, og gjør ikke det den har lovet. For meg fremstår det slik at det er SV og Rødt som gjør det Ap har sagt de skal gjøre, sier Magnus Marsdal til FriFagbevegelse.,
Han mener det gjør at regjeringspartiene er mer i opposisjon til de to partiene på venstresiden enn til høyresiden.
– Jeg savner at regjeringen går mer i konfrontasjon med høyresiden. Regjeringen må bli mer radikal, legger han til.
Magnus Marsdal synes Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremstår som utydelige og halvveis i sin politikk.
Jan-Erik Østlie
Marsdal er heller ikke enig med Kristin Clemet om at strømkrisen er en «liten krise».
– Strømsjokket er helt ekstraordinært. Strømprisen gir kraftig kutt i reallønnen til folk. Den har ikke falt så mye på så kort tid siden andre verdenskrig. Det er en nærliggende årsak til fallet på målingene. Den som styrer får trøkken, mener han.
Han mener strømsjokket rammer absolutt alle; husholdninger, bedrifter og industrien. Og har større betydning enn for eksempel oljeprisfallet hadde.
– Den rammer veldig mange velgere på toppen av en pandemi som også har rammet veldig mange, sier Magnus Marsdal.
– Hva kunne regjeringen ha gjort annerledes?
– Jeg synes Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremstår som utydelige og halvveis i sin politikk. SV må gang på gang forbedre forslagene deres. Regjeringen er valgt for vanlige folk, for en forandring og for redusert ulikhet. Da må de også ta i litt. Være mer radikale og tydelige. Nå har de plassert se mer på midten, mener han.
– Har regjeringen selv skapt for store forventninger?
– Jeg tror ikke det. Det er skapt forventninger om at ulikhetene skal ned, ikke opp. Det er ikke å skape store forventninger. Klarer de ikke å gjennomføre det, kommer de til å bli straffet, mener Magnus Marsdal.
Samferdselsministeren om Postnord-saken: – Sosial dumping er uakseptabelt. Det gjør det ikke bedre at det kommer fra et statlig eid selskap, sier Nygård