Heidi Taksdal Skjeseth/Dagsavisen

I mai i fjor sloss KrF-nestleder Olaug Bollestad de frivillige organisasjonenes kamp i Stortinget. Sammen med opposisjonen fikk hun gjennom et flertall for å prioritere ideelle – altså frivillige ikke-kommersielle – aktører i norsk barnevern. I mai 2018 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Men i regjeringsplattformen, der Høyre, Venstre, Frp og KrF har blitt enige om politikken fram til neste valg, har det siste poenget forsvunnet. Det står ingenting om at offentlige tilbydere ikke skal reduseres. Det betyr en åpning for økt andel kommersielle aktører.

• Barnevernsansatte svarer Erna Solberg: Flere suksesshistorier krever flere stillinger

– Forventer avklaring fra regjeringen

Asbjørn Sagstad er seniorrådgiver i den kristne stiftelsen Crux og talsperson for Ideelt Barnevernsforum (IB), en sammenslutning av 17 ideelle organisasjoner som jobber på barnevernsfeltet. Han håper det er «en glipp» fra KrFs side.

– Hvis ikke er dette et direkte brudd med stortingsflertallet og intensjonene bak vedtaket. Det er alvorlig. Da forventer vi en avklaring fra regjeringen, sier Sagstad.

Han er svært skeptisk til konkurranse og markedstenkning innen barnevernet.

– Dette er tjenester for barn i svært sårbare situasjoner, og etter vår mening lite egnet for anbud, sier Sagstad til Dagsavisen.

• Feil av regjeringen å skille barne- og likestillingspolitikk, mener Fellesorganisasjonen

Skvise ut

I Norge er det omtrent 1000 barn i barnevernsinstitusjoner. Omtrent 40 prosent av plassene drives i dag av kommersielle selskaper, 40 prosent av staten og de resterende 20 prosent av ideelle organisasjoner, ifølge IB.

Nå frykter Sagstad at kommersielle vil skvise ut offentlige tilbydere. Han peker på at ideelle og offentlige aktører historisk sett har jobbet godt sammen, og at det var en ideell stiftelse som først tok seg av utsatte barn. Landets eldste barnehjem, Josefinestiftelsen barnehjem i Stavanger, etablert så tidlig som i 1834, er fortsatt i drift.

I 2004 tok staten over ansvaret for barnevernsinstitusjonene fra fylkeskommunene, og åpnet for anbud og kommersielle tilbydere. Det har satt de ideelle under sterkt press, sier Sagstad. Han mener kommersielle selskaper i barnevernet bør fases ut.

– Dette er fellesskapets midler som er bevilget til barnevern. Da bør det gå til barnevern, ikke til privat profitt. Vi vet at samarbeidet mellom offentlig og ideell gir gode resultater, sier Sagstad

Også May Lisbeth Smeby i Frelsesarmeen er kritisk.

– Vi mener at dette er et felt som ikke bør være konkurranseutsatt. Det bør være bygd på tillit, ikke profitt som ikke kommer barna til gode, sier Smeby.

• Helleland vil ikke ha flere, men flinkere ansatte i barnevernet

KrF-Bekkevold: – Spør de som forhandlet

Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold skal ta over etter nestleder Olaug Bollestad som leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Det er altså han som skal følge opp stortingsvedtaket. Men Bekkevold var ikke klar over at halve vedtaket ble borte fra den nye regjeringsplattformen.

– Er den borte? spør Bekkevold på spørsmål om hvorfor KrF gikk med på å fjerne setningen om å bevare den offentlig andelen i barnevernet.

Han sier stortingsvedtaket fra i fjor var et kompromiss med Arbeiderpartiet, og at det åpenbart er partiene på høyresiden som har villet fjerne dette.

Endringen er et tydelig eksempel på hvordan KrFs veivalg til høyre har endret partiets politikk: Der KrF i mai 2018 stemte for forslaget om å øke ideelle tilbydere i barnevernet uten at det går på bekostning av offentlige tilbydere, har de i januar 2019 latt garantien for det offentlige ligge.

– Vi må se på hvordan vi kan følge det opp, sier Bekkevold.

– Det er brudd på et stortingsvedtak?

– Ja. Det skjer jo. Alle forstår jo hva som har skjedd her.

– Hvordan skal dere jobbe med dette nå?

– Vi må se på det. Du må snakke med de som forhandlet. Spør dem, sier Bekkevold til Dagsavisen.

Det har Dagsavisen forsøkt, men statsråd Olaug Bollestad har ikke svart på Dagsavisens henvendelser.

• Les også: 13 problemkommuner får hjelp: Ryddesjau i barnevernet ga høyere lønn

• Aline spurte barnevernet om de kunne ta vare på henne. Hun kom aldri hjem etter det