JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Lørdag la regjeringen fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

herman@lomedia.no

I handlingsplanen lanserer regjeringen til sammen 35 ulike tiltak som skal gjøre det bedre for arbeidstakere på jobben, og verre for de kriminelle. Se hele lista nederst i saken.

De fleste tiltakene er kjent fra før, men innimellom finnes det nyheter.

Handlingsplanen følger en rekke med strategier og handlingsplaner fra de ulike regjeringene. Den første kom i 2006.

Applaus fra LO

LO applauderer regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, skriver LO i en pressemelding.

– Etter åtte år med en regjering som anerkjente det å være uorganisert, er det veldig godt å se at dagens regjering tar aktive grep som styrker det organiserte arbeidslivet og bidrar til å styrke trepartssamarbeidet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i meldingen.

Hun mener at denne handlingsplanen viser et klart taktskifte hvor regjeringen styrker arbeidstakernes rettigheter og flytter makt tilbake til arbeidstakerne.

Trygge arbeidstakere

I handlingsplanen trekker regjeringen fram det organiserte arbeidslivet som førstelinjeforsvaret mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og konkurransevridning mellom virksomheter.

«Trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger gir det beste vernet mot lavlønnskonkurranse og utnyttelse», står det i handlingsplanen.

Tiltakene i planen er delt inn i seks avsnitt. Under avsnittet om organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid, vil regjeringen vurdere om kollektiv søksmålsrett også skal gjelde brudd på likebehandlingsprinsippet og ulovlige midlertidige ansettelser.

Kollektiv søksmålsrett innebærer at en fagforening kan gå til sak mot en arbeidsgiver som bryter loven uavhengig av om de som er utsatt for lovbruddet går til anmeldelse.

Penger til Fair Play

Under avsnittet om det organiserte arbeidslivet finnes også en liten budsjettlekkasje. Regjeringen kommer i statsbudsjettet til å foreslå at Fair Play Bygg Norge får en årlig bevilgning til arbeidet de driver mot sosial dumping og a-krim.

Bevilgningen skal være årlig i tre år. Fair Play bygg er et samarbeidsprosjekt i byggebransjen mellom arbeidsgivere og fagforening.

Under avsnittet «Styrke arbeidstakerrettigheter» foreslår regjeringa å tydeliggjøre kravene til innkvartering som arbeidsgiver stiller med. De vil også styrke arbeidstakernes rettigheter ved konkurs.

Rødt er uvant positive

– Vi syns dette ser veldig positivt ut. Det ser ut som at regjeringa vil gjennomføre det de har lova i valgkampen og Hurdalsplattformen, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson.

Han sier selv det er uvant å være så positiv til regjeringa.

Klargjøringa av arbeidstakerbegrepet, styrkinga av Fair Play Bygg og innstramninger i konkurslovgivninga, blir trukket fram som noen gode punkter fra planen.

– Det viser at man har fått en regjering og et flertall på Stortinget som er villige til å ta tak i problemene i arbeidslivet, sier han og understreker at dette er saker venstresida har jobba for lenge.

– Men dette er begynnelsen på en tung og langvarig jobb. Det har vært lovløse tilstander i det norske arbeidslivet ganske lenge. Hele sektorer har egentlig vært en yngleplass for useriøse kriminelle arbeidsgivere, fortsetter Kristjánsson.

Byggebransjen og budbilbransjen er to eksempler, ifølge politikeren.

– Er det noe vi veit, så er det at den mest kreative og innovative bransjen i Norge er de som driver med arbeidslivskriminalitet.

Det eneste Rødt er skuffa over er at handlingsplanen i sin helhet ikke skal opp i Stortinget, kun enkeltsakene.

– Det mener jeg er uklokt. Dette kunne mobilisert flertallet vi har, og man kunne fått inn forbedringer fra offentligheten og vist at dette er et fellesprosjekt for venstresida.

Med opposisjon på begge sider av regjeringa, mener Kristjánsson det er slike saker man må samles om for å sikre et sterkere rødgrønt samhold.

Les også: Kollegaene til Camilla (26) jobber seg syke

Utilbørlig utnytting

Regjeringen lover også å styrke allmenngjøringsordningen, blant annet ved å utvide solidaransvaret. Solidaransvar innebærer at oppdragsgiveren, ikke bare arbeidsgiveren, kan bli stilt ansvarlig hvis ansatte på hens prosjekt blir utsatt for sosial dumping.

I handlingsplanen sier også regjeringen at de vurderer å kriminalisere flere former for utilbørlig utnytting av utlendinger i arbeidsforhold, som ikke kategoriseres som menneskehandel.

Aktor i Norges største menneskehandel-sak, Lime-saken, Geir Evanger har argumentert for en slik lov.

Dele informasjon

Det er ikke alltid lett for kunder og innkjøpere å velge bort kriminelle når de kjøper varer og tjenester. Regjeringen vurderer nå å publisere stansingsvedtakene som Arbeidstilsynet foretar seg.

For å tilby kunder og innkjøpere bedre informasjon vil regjeringen se på hvordan offentlig informasjon kan deles med private virksomheter og kunder, slik at de kriminelle ikke får oppdrag.

I akrim-samarbeidet har det vært et problem at informasjon mellom etatene ikke deles. Regjeringen vil lage en forskrift for deling av taushetsbelagt informasjon.

Serveringsbevillinger

Den har også planer om et nasjonalt register for serveringsbevillinger. I dag er det opp til hver enkelt kommune å føre oversikt over hvem som har slike bevillinger. Dette er et forslag som kommer fra bransjeprogrammet for serveringsbransjen.

Regjeringen vil også sette i gang flere forskningsprosjekt på feltet slik at en får bedre kunnskap om hva som skjer og hvilke tiltak som virker.

Økonomisk kriminalitet

Politiet har lenge vært kritisert for ikke å beslaglegge fortjenesten for kriminelle handlinger. I handlingsplanen heter at «Økonomisk profitt er en sentral drivkraft bak sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det er derfor en nær sammenheng mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, bedragerier, konkurskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet».

Til tross for dette er beslag ikke tema i handlingsplanen. Regjeringen har valgt å konsentrere denne handlingsplanen om de tema som i størst grad berører arbeidslivet.

«Innsatsen mot andre former for rendyrket økonomisk kriminalitet vil bli ivaretatt i andre prosesser», heter det.

Regjeringa har også varslet en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen.

Dette er de 35 punktene:

Tiltak mot a-krim

Les også: Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Annonse

Flere saker

Annonse