Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Snart skal Fredrikstad kommune fram med sparekniven. Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO), har fått signaler om at hoveddelen av kuttene vil skje i helse- og sosialtjenestene.

– Det skaper mye usikkerhet blant de ansatte, sier han.

Kommunens desidert største utgiftspost er lønnsutgifter. Over 70 prosent av kommunebudsjettet går til å betale for arbeidskraft.

Vil prioritere forebygging

Kolberg mener kommunen skyter seg selv i foten hvis det kuttes kraftig i helse- og sosialtjenestene. Han minner om at Fredrikstad scorer høyt på alle parametere når det gjelder sosioøkonomiske forhold. Kommunen har flere unge uføre enn landsgjennomsnittet, flere barn i lavinntektshusholdninger og flere innbyggere med lavere utdanning.

– Vi må prioritere forebygging på alle nivåer. Vi vet at det forebyggende tilbud tradisjonelt ses på som kuttmuligheter, men det er å pisse i buksa for å holde seg varm, sier Kolberg.

Han mener kommunen heller må ta penger fra andre prosjekter og skjerme disse tjenestene.

Fått med deg denne? Kollegaen til Joachim og Robin tok livet sitt: – Folk har blitt flinkere til å spørre hvordan andre egentlig har det

– Økning i personalsaker

Den økonomiske situasjonen preger arbeidsmiljøet i kommunen, ifølge Kolberg. Den siste tiden har han knapt hatt tid til annet enn å ta seg av personal- og arbeidsmiljøsaker. Hvor mange saker det dreier seg om, har han ikke oversikt over på stående fot, men at det er en økning, er han sikker på.

– Jeg bruker det meste jeg har av tid på disse sakene nå. Det er alt fra saker om suspensjoner til arbeidsmiljø, sier Kolberg.

– Skyldes disse sakene de varslede kuttene i Fredrikstad?

– Folk vet at vi går inn i en veldig vanskelig økonomisk fremtid, samtidig merker vi pandemislitasjen. Hva som skyldes hva, er vanskelig å si, men det skaper helt klart usikkerhet når folk ikke vet hvilke tjenester det skal kuttes i og hvordan tjenestetilbudet skal bli. Usikkerhet over tid er veldig belastende, sier Kolberg.

– Hvordan merker dere pandemislitasjen?

– Der hvor ledere ikke får vært til stede og sett de ansatte som de gjorde før pandemien, kan det være vanskelig å oppdage tegn til slitasje i en personalgruppe. Pandemien har vært med på å skape større avstand mellom folk, og det kan føre til utilsiktet grums, mener Kolberg.

Aktuelt: Bjarne (66) var med på å starte det norske oljeeventyret, men jobben gjorde ham syk

– Tar signalene på alvor

Janka Holstad, direktør for helse og velferd i Fredrikstad kommune, kan ikke bekrefte at det er flere personal- og arbeidsmiljøsaker enn tidligere.

– Det er noe vi undersøker nå. Jeg er ikke involvert i flere saker enn min forgjenger. Men etter halvannet år i en pandemi, er organisasjonen ganske strukket. Vi må ta de sakene vi får på alvor, sier Holstad.

– Merker dere pandemislitasjen?

– Vi tar signalene vi får på alvor og jobber godt med tiltak som skal gjøre det enklere for ansatte å komme tilbake til en normalsituasjon. Jeg opplever at mange ledere i disse tjenestene er tilstedeværende, men følgene av pandemien kan vi nok ikke forutse i dag, sier hun.

Les også: Jobbsøker fikk spørsmål om hun ville stille ubetalt på personalmøter hos Rema 1000

– Ansatte bør ikke frykte for jobbene

Holstad legger ikke skjul på at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon. For å unngå å havne i Robek-registeret og bli satt under administrasjon, har kommunen satt i gang Bærekraft 25-programmet, hvor det de neste fem årene etter planen skal kuttes 500 millioner kroner.

– Stemmer det at kommunen i hovedsak vil kutte i helse- og sosialtjenestene?

– Det er gjort flere analyser av konsulentselskaper som Agenda Kaupang og BDO, og Fredrikstad driver noen av tjenestene dyrere enn kommuner vi kan sammenligne oss med. Spesielt gjelder det tjenester for funksjonshemmede, noe på institusjon og i enkelte av etatene, sier Holstad.

– Betyr det at dere vil kutte stillinger i disse tjenestene?

– Nei, vi gjennomgår nå hele kommunens drift. Det handler om å dreie tjenester fra dyre lovpålagte oppgaver til mer forebyggende oppgaver som er billigere. Vi vil alltid ha institusjonsplasser, men ønsker at flere tjenester skal gis hjemme.

Hun sier det er for tidlig å si noe om hvor mange stillinger som eventuelt må kuttes.

– Lønn er kommunens største utgift. Bør ansatte frykte for jobbene sine?

– Vi ønsker ikke at de skal frykte for jobbene, og vi ønsker ikke oppsigelser. Derfor ser vi etter andre løsning. Vi må jobbe på lag med de ansatte i denne prosessen og finne andre måter ansatte kan jobbe på for å unngå at folk blir sagt opp.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Ansatte må jobbe smartere

Utover høsten skal kommunen arrangere arbeidsverksteder for ansatte og ledere. Sammen skal de idemyldre om hvordan kommunen kan drive tjenestene på en smartere måte. Rundt 1.000 ansatte skal være involvert i prosessen.

Holstad sier at kommunen ønsker å satse mer på forebyggende arbeid, og håper at det på sikt kan lette trykket på dyrere tjenester som for eksempel barnevern.

– Hva mener dere med at ansatte må jobbe smartere?

– Jeg tror vi generelt har mye å hente på ikke å tenke sektor. Hvis vi for eksempel jobber klokere og fanger opp sårbare barn i skole og barnehage, hindrer vi kanskje at de havner i barnevernstjenesten, som er dyrere for kommunen.

– Betyr det at ansatte i barnevern kan bli flyttet til for eksempel skole?

– Det er for tidlig å si. Utredningen vil gi svar på hvor det er behov for folk.

– I mange kommunale tjenester klager ansatte over at grunnbemanningen er for dårlig. Er det forsvarlig å kutte enda flere stillinger?

– Det skal utredningen vise. Skal vi for eksempel la være å ansette når noen går av med pensjon? Klarer vi å løse oppgavene med færre folk? I enkelte tjenester utnytter vi kanskje ikke mulighetene som ligger i velferdsteknologi, vi snakker om enkle løsninger som kan gi innbyggerne mer selvstendighet, som trygghetsalarm og videosamtaler, sier Holstad.

Denne skaper debatt: Hydro selger jobben Svein Reidar har hatt i 35 år: – Det føles som om familien min har kastet meg ut

Vil ha ned sykefraværet

Ole Martin Kolberg mener det blir utfordrende for kommunen å unngå kutt i helse- og sosialtjenestene.

– Vi vet at vi kan spare en del på å ha bedre samarbeid mellom etatene, men det spørs om det er nok. Så vet vi at hvis vi får ned sykefraværet, vil det være kjempebesparende.

Han mener Fredrikstad kommune nå må ta grep og jobbe systematisk med å bedre arbeidsmiljøet.

– Det handler om å skape miljøer som gjør at folk synes det er veldig ålreit å dra på jobb. Da vil sykefraværet gå ned, mener han.

Janka Holstad sier at kommunen jobber med arbeidsmiljøet kontinuerlig og at det til høsten er klart for en ny medarbeiderundersøkelse.

– Vi er opptatt av å lytte til hvordan de ansatte har det, sier hun.

– Hvor mye er det å spare på å få ned sykefraværet?

– Hos oss ligger sykefraværet på rundt ti prosent, og det er en viktig del av det vi skal se på Bærekraft 25-programmet. God rekruttering og god personalpolitikk er viktige tiltak for å redusere sykefraværet, mener hun.

Les også: Ansatte slutter etter uenighet om turnus. Nå stenges barnevernsinstitusjon: – En varslet krise, sier tillitsvalgt