Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Stortinget vedtok i 2016 å gjøre praksisbrev, som er en alternativ vei mot fag- eller svennebrev, til en fast ordning som fylkeskommunene er pålagt å tilby.

Det skjedde etter at en evaluering av et prøveprosjekt, viste at ordningen var et effektivt tiltak mot frafall fra videregående skole.

Fire år etter stortingsvedtaket er ordningen veldig lite brukt, viser en kartlegging FriFagbevegelse har gjort.

Bare fire av elleve fylkeskommuner – Rogaland, Oslo, Møre og Romsdal og Innlandet – har praksisbrevkandidater.

Ytterligere tre fylkeskommuner – Nordland, Vestfold og Telemark og Trøndelag – har tilbudet, men ingen kandidater. De resterende fire har det ikke.

Det betyr at det årlig bare er rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, fordelt på vg1 og vg2.

Det får Jorodd Asphjell, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, til å reagere.

– Kartleggingen viser at praksisbrev er overraskende lite brukt. Det kan se ut som regjeringen har fulgt opp altfor svakt, så verken videregående skoler eller elevene har fått med seg hva dette tilbudet er og hva det kan inneholde. Når tallene er så lave, må vi følge opp dette når Stortinget møtes nå til høsten, sier Asphjell til FriFagbevegelse.

Målgruppa for praksisbrev er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, som ikke har lærevansker.

Vg1 og vg2 skjer i bedrift, i motsetning til et vanlig yrkesfagløp som begynner med to år på skolebenken.

Når to år med praksisbrev er gjennomført og praksisbrevprøven bestått, kan eleven søke seg videre til å bli lærling og til slutt gå opp til fagbrev.

Praksisbrev er et svært viktig tiltak for å hindre utenforskap og frafall, slår Asphjell fast.

– Det er veldig alvorlig at ikke regjeringen følger opp det Stortinget har bedt om når det gjelder praksisbrev. De må sørge for at fylkeskommunene jobber aktivt for å få på plass tilbudet og at rådgivertjenestene blir bedre på dette området.

Kunnskapsdepartementet: Skulle gjerne sett at flere brukte ordningen

Da kunnskapsminister Guri Melby (V) fikk se resultatene fra kartleggingen, sa hun til FriFagbevegelse at hun gjerne vil diskutere med fylkeskommunene hvorfor praksisbrev er så lite brukt.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), gjentar dette budskapet i møte med kritikken fra Arbeiderpartiet.

– Praksisbrev er jo ikke noe man søker på selv. Det gjør at det blir ekstra viktig at fylkeskommunene gir god informasjon om ordningen – og at informasjonen må komme før elevene skal være i gang med videregående opplæring. Vi kommer til å diskutere med fylkeskommunene hvorfor praksisbrevet blir så lite brukt, sier hun i en epost.

Statssekretæren svarer ikke på spørsmål om hvordan regjeringen har fulgt opp praksisbrev siden det ble en fast ordning i 2016, men sier de gjerne vil at flere skal bruke ordningen.

– Praksisbrev er en fin mulighet for elever som har mistet motivasjonen og som kanskje trenger et litt annet utdanningsløp enn det ordinære. Dette er en effektiv måte å forhindre frafall på, og å få ungdommene gjennom videregående opplæring er avgjørende for å forebygge utenforskap i voksenlivet. Vi skulle derfor gjerne sett at flere brukte ordningen.

Hverdagen for mange skoletrøtte elever

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om Josef og Lukas som gikk fra å være skoleleie og ville droppe ut, til å bli stjernelever hos XXL Alna gjennom praksisbrevordningen. Nå er de andreårs lærlinger, på vei mot fagbrev, i samme bedrift.

– Det de beskriver er hverdagen for mange elever som er skoletrøtte, som kan få hjelp gjennom praksisbrev. Da må vi ha fylkeskommuner som tilbyr dette, i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Det viser seg at de som tar praksisbrev fullfører på en veldig fin måte. Og når de er ferdige med praksisbrevprøven, er veien mye kortere til å bli lærling og gå opp til fagbrev på et senere tidspunkt, sier Jorodd Asphjell.

Han forklarer at Arbeiderpartiet har foreslått at det skal være partnerskapsavtaler på flere skoler med lokalt næringsliv.

– Den type avtaler kan gjerne inneholde et punkt om praksisbrev. Det er en fin mulighet for ungdommen, skolen og for lokalt næringsliv.

De senere årene har frafallet sunket. Likevel er det bare 67,5 prosent som fullfører yrkesfag med yrkeskompetanse i løpet av seks år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Asphjell frykter at koronasituasjonen vil føre til økt frafall fra yrkesfag.

– Mange som ikke får lærlingplass på grunn av koronakrisa, får i stedet tilbud om å komprimere to år ute i praksis til ett år på skolebenken i vg3. Da vil mange falle fra, sier Ap-politikeren.

Utdanningsforskere reagerer: – Helt uforståelig at praksisbrevordningen ligger brakk de fleste steder i landet

Kunnskapsministeren vil diskutere praksisbrev med fylkeskommunene

Heller ikke Høyre er fornøyd med at praksisbrev brukes så lite som det gjør i dag.

Turid Kristensen (H) som sitter sammen med Asphjell i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, kaller det bortforklaringer og tull når de fylkeskommunene som ikke har praksisbrev, viser til at de har andre ordninger som er rettet mot andre målgrupper.

Hun reagerer også på at fylkene som har tilbudet, men ingen søkere, peker på at ungdommene ikke er interessert.

– Fylkeskommunene må sørge for at tilbudet finnes og er godt kjent – slik at de som har behov for det, får plass, sa hun til FriFagbevegelse.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sa i Stortinget i 2018, da han var kunnskapsminister, at man burde utvide praksisbrevordningen og at departementet vurderte økonomiske tiltak for å sikre at flere får tilbud om praksisbrev i framtida.

Kristensen viste til at regjeringen har økt lærlingtilskuddet og har tilskudd for elever som trenger ekstra oppfølging.

– Hvis vi skal forvente at bedriftene gjør ekstra innsats med de ungdommene som trenger det, må vi også se på tilskuddene. Men jeg ser ikke behov for at fylkeskommunene skal få økte rammer for å gi dette lovpålagte tilbudet, sa hun.

Les hele saken: Bare fire fylker bruker den lovpålagte ordningen mot frafall i skolen: – Ikke godt nok, sier Høyre