Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Praksisbrev er en alternativ vei mot fag- eller svennebrev, som for en gruppe ungdommer har vist seg å være effektivt mot frafall fra videregående skole.

Stortinget vedtok i 2016 å gjøre praksisbrev til en fast ordning som fylkeskommunene er pålagt å tilby.

En kartlegging FriFagbevegelse har gjort, viser at praksisbrev likevel er svært lite utbredt i Norge. Bare fire av elleve fylkeskommuner – Rogaland, Oslo, Møre og Romsdal og Innlandet – har praksisbrevkandidater. Ytterligere tre fylkeskommuner – Nordland, Vestfold og Telemark og Trøndelag – har tilbudet, men ingen kandidater. De resterende fire har det ikke. Det betyr at det årlig bare er rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, fordelt på vg1 og vg2.

Det er ikke godt nok, mener Turid Kristensen (H) som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Praksisbrev er en viktig ordning. Fylkeskommunene må sørge for at tilbudet finnes og er godt kjent – slik at de som har behov for det får plass, sier Høyre-politikeren til FriFagbevegelse.

– Når Møre og Romsdal og Oslo har 20 kandidater hver til enhver tid, og Oslo melder om at de trenger flere plasser, viser det at det er mulighet til å nå gruppen som trenger tilbudet. Det er ingen grunn til å tro at det er mindre behov for praksisbrev i andre fylker, fortsetter hun.

Høyre-politikeren mener det ikke hjelper at fylkeskommunene som mangler tilbudet, peker på andre ordninger, som lærekandidatordningen eller vekslingsmodellen.

– De ordningene treffer andre grupper. Så det at fylkeskommuner forklarer hvorfor de ikke har praksisbrev ved å vise til andre ordninger, er med respekt å melde, bare bortforklaringer og tull. Dette er en viktig ordning som alle må få på plass og bruke, sier hun.

Fire lærlinger om framtida: – Gruer meg til å søke jobb nå

Melby vil diskutere med fylkeskommunene

Målgruppa for praksisbrev er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, som ikke har lærevansker.

Vg1 og vg2 skjer i bedrift, i motsetning til et vanlig yrkesfagløp som begynner med to år på skolebenken. Når to år med praksisbrev er gjennomført og praksisbrevprøven bestått, kan eleven søke seg videre til å bli lærling og til slutt gå opp til fagbrev.

FriFagbevegelse skrev nylig om hvordan Josef som hadde droppet ut og Lukas som sto i fare for å droppe ut fra videregående, fordi de var skolelei, ble stjerneelever i bedrift gjennom praksisbrev. Nå er de på god vei mot fagbrev i salgsfaget.

Slik skal praksisbrev fungere, mener LO. Som en motivasjonsordning til dem som ellers hadde droppet ut.

– Praksisbrev er en fin mulighet for elever som av ulike grunner har hatt høyt fravær og svake karakterer på ungdomsskolen, men som ikke har lærevansker av noe slag. Jeg har pratet med flere elever som har fortalt at det har vært veldig avgjørende for dem – at de har fått en litt annen start og et litt annet utdanningsløp enn det ordinære. Og så er jo tanken at elevene kan bygge på med fagbrev, sier kunnskapsminister Guri Melby i en epost til FriFagbevegelse.

(Saken fortsetter under bildet)

KUNNSKAPSMINISTEREN: – Praksisbrev er en fin mulighet for elever som av ulike grunner har hatt høyt fravær og svake karakterer på ungdomsskolen, men som ikke har lærevansker av noe slag, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

Statsministerens kontor

– Om lag 50 elever til sammen på vg1 og vg2, fordelt på fire fylker, tar praksisbrev som en alternativ vei mot fagkompetanse. Hva tenker du om dette antallet?

– En av årsakene til at praksisbrevet ikke blir brukt kan være at det ikke er søkbart, og at elevene ikke kjenner til muligheten. Selv om det nå er fire år siden ordningen ble innført, vil det ofte ta tid før nye ordninger får satt seg. Det er likevel viktig at fylkeskommunen sørger for god informasjon om praksisbrevordningen i fylket, svarer Melby.

– Fylkeskommunen bestemmer selv hvilke utdanningsprogram og programområder de skal tilby praksisbrev innenfor. Fylkeskommunen må tilpasse tilbudet i tråd med interessene til søkerne og tilgjengelige læreplasser. Men jeg kan veldig godt tenke meg å diskutere med fylkeskommunene hvorfor det er slik at praksisbrevet blir så lite brukt, fortsetter kunnskapsministeren.

Tall: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030

Ikke ungdommene som skal finne ordningen

De tre fylkeskommunene som har tilbudet, men ikke praksisbrevkandidater, peker på at elevene ikke har vist interesse for ordningen.

– Det er ikke ungdommene selv som må finne ut av denne ordningen. Vi snakker om en gruppe elever som har mistet motivasjon, de sitter ikke og leter etter informasjon om alternative løp. Når praksisbrev ikke skal ligge inne som et søkbart tilbud, betyr det at det er veldig viktig at rådgiverne i ungdomsskolene har kjennskap til og promoterer ordningen. Skolene må gi god informasjon til dem som er i målgruppa, sier Kristensen.

Hun mener bedre samarbeid mellom de videregående skolene i fylkeskommunene og ungdomsskolene i kommunene, slik at kartlegging av hvem som har behov for ordningen skjer allerede på ungdomstrinnet, vil være viktig for å lykkes bedre med praksisbrev, slik også seksjonssjef for fag- og yrkesopplæring i Rogaland har påpekt.

– Når kartleggingen av hvem som trenger tilbudet først skjer i videregående er det for sent, sier Kristensen.

(Saken fortsetter under bildet)

Høyre-politiker Turid Kristensen vil jobbe for at flere ungdommer som mangler motivasjon, skal få en alternativ start på fagutdanningen sin gjennom ordningen praksisbrev.

Leif Martin Kirknes

Thorbjørn (31) streiker for lærlingene: – Småpengene bryr jeg meg ikke om. Lærlingene er framtida

Høyre vil programfeste økt bruk av praksisbrev

Fylkeskommunene er lovpålagt å ha praksisbrev som et tilbud, men slik det er i dag har de innfridd kravet ved å tilby praksisbrev i ett fag.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sa i Stortinget i 2018, da han var kunnskapsminister, at man burde utvide praksisbrevordningen og at departementet vurderte økonomiske tiltak for å sikre at flere får tilbud om praksisbrev i framtida.

– I Høyres programutkast for neste periode har vi fått inn at vi skal øke bruken av lærekandidatstillinger eller praksisbrev som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnskolegrunnlag, sier Høyre-politiker Turid Kristensen.

Hun viser til at de ulike fylkene er forskjellige, men mener de fleste fylker bør kunne tilby praksisbrev i mer enn ett fag.

– De som har tilbudet, har klart å opprette lokale læreplaner for disse elevene.

Når det gjelder økonomiske tiltak, viser Kristensen til at regjeringen har økt lærlingtilskuddet og har tilskudd for elever som trenger ekstra oppfølging.

– Hvis vi skal forvente at bedriftene gjør ekstra innsats med de ungdommene som trenger det, må vi også se på tilskuddene. Men jeg ser ikke behov for at fylkeskommunene skal få økte rammer for å gi dette lovpålagte tilbudet.

Selv om praksisbrev er mer kostbart for fylkeskommunen enn et ordinært yrkesfagløp, er kostnaden ved ikke å nå ut til ungdommene større, understreker Høyre-politikeren.

– Veien til utenforskap er kort for dem som ikke går videregående skole. Dermed er kostnaden for ungdom som ikke begynner på videregående utdanning, veldig mye høyere enn kostnaden som må til for at de blir inkludert – både for den enkelte og for samfunnet.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Forsker: Uforståelig at praksisbrev ligger brakk

Forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) var ansvarlig for evalueringen av prøveordningen med praksisbrev fra 2008 til 2011. Konklusjonen var at ordningen er et vellykket tiltak mot frafall i videregående skole.

Forskeren reagerer på at ordningen brukes så lite. Han mener praksisbrev blir en usynlig ordning, fordi den ikke løftes verken av de sentrale myndighetene, partene i arbeidslivet eller fylkeskommunene.

– Det er helt uforståelig at praksisbrevordningen ligger brakk de fleste steder i landet, når man er så opptatt av frafall fra videregående og stadig diskuterer om yrkesfag er for teoretisk – og hvordan man kan gjøre det mer praktisk. Praksisbrev kan være en løsning for mange av de skoleleie, har han uttalt til FriFagbevegelse.

For å få flere som står i fare for å droppe ut av videregående, over på praksisbrev, kreves det en egen organisering i fylkeskommunene, slik det var under prøveordningen, mener Høst.

– Det er sånn sett ikke en «gratis» ordning, men dersom den kan føre til at mange av dem som faller ut, kommer seg inn i opplæring i bedrift, er det trolig verdt å bruke penger på.

Les saken: Få bruker ordning som hindrer frafall i videregående skole: – Helt uforståelig