Trafikksikkerhet
Lastebilsjåfører bekymret over manglende salting: – Frykter liv går tapt
Nå vurderer flere å forlate yrket.
Stadig flere sjåfører sender bekymringsmeldinger om utrygge veier.
Maud Lervik
Saken oppsummert
isidora@lomedia.no
– Jeg frykter at det kommer til å skje alvorlige ulykker, sier styreleder i Norges Lastebileier-Forbund Innlandet, Arild Olsbakk.
Han er også daglig leder og eier i Arne Olsbakk Transport AS.
Olsbakk har vonde minner etter at sjåførene hans for få år siden var involvert i stygge ulykker på glatt føre på en av Norges mest trafikkerte riksveier – Riksvei 3 gjennom Østerdalen.
– På ett og et halvt år hadde vi tre alvorlige ulykker på riksvei 3, forteller Olsbakk.
Hendelsene han refererer til, skjedde i 2019 og 2020.
Han mener situasjonen ikke har blitt bedre siden den gang, og frykter nye ulykker.
Olsbakk peker på flere tilfeller denne høsten der han mener veiene har vært farlig glatte.
Arild Olsbakk, styreleder i Norges Lastebileier-Forbund Innlandet.
Elisabeth Nodland
70 prosent ufør på grunn av ulykke
I 2020 fikk en av Olsbakks sjåfører et annet vogntog i fronten.
– Det var flaks at han overlevde, sier Olsbakk.
Sjåføren fikk livsvarige skader, som han sliter med ennå. I dag er han 70 prosent ufør på grunn av ulykken. Saken har tidligere blitt omtalt av NRK.
– Jeg føler at vintervedlikeholdet som Statens vegvesen setter ut til hovedentreprenørene, ser ut til å bli dårligere og dårligere for hver gang de får en ny kontrakt, sier Olsbakk.
– Konsekvensen i verste fall er at menneskeliv går tapt, understreker han.
Han forteller at enkelte sjåfører ikke føler seg trygge på jobb lenger, og at de gruer seg for å dra på jobb.
Vurderer å forlate yrket
– Vi er nødt til å ta noen grep for å bedre situasjonen, sånn at alle kommer seg trygt hjem, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Knut Gravråk.
Han mener at når det varsles værskifte der det snur fra plussgrader til minusgrader, vet man at det vil komme is på veibanen.
Selv om værskiftet har vært varslet i god tid, har ikke veieierne sørget for tilstrekkelig strøing og salting, hevder NLF i en pressemelding.
– Det er alvorlig for bransjen, men kanskje først og fremst alvorlig for samfunnet, sier Gravråk.
Han påpeker at bransjen sliter med sjåførmangel fra før av, og at stadig flere lastebilsjåfører sender bekymringsmeldinger til NLF om utrygge veier.
Derfor vurderer flere sjåfører å forlate yrket, sier Gravråk.
– Da må det være et minimum at vi kan tilby dem en trygg arbeidshverdag, sier Gravråk.
Lange dager
Han forteller at i tillegg å skape utrygge veier, gjør glatt føre at sjåfører ender opp med å bli flere timer forsinket. Det fører til at hele arbeidsuka deres blir forskjøvet.
– Planene de har om å være med venner og familie og kjøre barna til fotballtrening, som andre tar som en selvfølge, må de kanskje gå glipp av, sier Gravråk.
Han forklarer at når Statens vegvesen som byggherre inngår en driftskontrakt, så gir de gjerne den kontrakten til en stor hovedentreprenør.
Da skaffer de seg ofte underleverandører som skal utføre den faktiske oppgaven.
– Mange av disse underleverandørene er våre medlemmer, og dyktige fagfolk med god kjennskap til lokale forhold. Men vi får ofte tilbakemelding om at når de ønsker å sette i gang med brøyting, salting og strøing, så får de ikke lov av hovedentreprenøren. Da er begrunnelsen at tiltakene ikke er nødvendig innenfor de kontraktfestede kriterier, sier han.
Administrerende direktør i Norges lastebileier-forbund (NLF) Knut Gravråk.
Norges Lastebileier-Forbund
– Så vi har nok en opplevelse av at hovedentreprenørene i dette systemet har et så stort økonomisk insentiv til egentlig å holde seg på et minimumsnivå, at man ikke får nok effektiv vinterdrift for de pengene man tross alt bruker på det, legger han til.
En rapport fra Riksrevisjonen for få år siden peker på at det går stadig mer midler til drift og vedlikehold av veinettet, men at resultatet ikke vises.
– Etter vår mening er det sånn at pengene dessverre ikke kommer fram til dem som faktisk utfører jobben, men at de forsvinner underveis ned i leddene, mener Gravråk.
Følgende kommer fram i rapporten fra Riksrevisjonen (2022–2023)
Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig. Dette har imidlertid ikke bidratt til økt måloppnåelse. Myndighetene har dermed ikke fått mer ut av pengene som er bevilget til drift og vedlikehold av riks- og fylkesvei. Dette mener Riksrevisjonen er kritikkverdig.
Dette er siste rapport om vedlikehold av riks- og fylkesveier som Riksrevisjonen har laget.
Hører bekymringer stort sett hver dag
– I uke 49 her har det vært helt ekstremt med null biler fra Vegvesenet eller veivedlikehold ute på veiene, sier tillitsvalgt for Fellesforbundet i Nor-Log avdeling på Gardermoen, Philip Askestrand.
Han mener at det ikke har vært noe strøing eller salting i uke 49.
Philip Askestrand
Han bekrefter å høre daglige bekymringer fra lastebilsjåfører over glatte veier, grøfter som ikke er gravd og kumlokk og grøfter som ikke er åpne, som fører til vanndammer.
– De har ikke veigrep, så de må ned i hastighet fordi de er redde for at de skal havne inn i møtende trafikk, understreker han.
– Det er veldig dårlig, legger han til.
Statens vegvesen svarer
«Statens vegvesen har tett oppfølging av driftsentreprenørene våre – både sommer og vinter», skriver seksjonssjef Olav Korsaksel i Statens vegvesen på en mail til FriFagbevegelse.
Han forklarer at driftskontraktene deres blant annet stiller krav til beredskap og utstyr, og tidsfrister for brøyting og strøing, som entreprenøren skal følge.
«Vi er også ute på veiene og tar stikkprøver for å kontrollere at oppgavene er utført i tråd med fastsatte frister og riktig kvalitet. Oppdager vi avvik, blir dette rapportert umiddelbart.»
Statens vegvesen kjenner seg ikke igjen i den generelle påstanden fra NLF om at veiene er farlige på grunn av dårlig vinterdrift.
«For uke 49 i kontrakten som håndterer vinterdrift på riks- og europaveiene i området ved Gardermoen har det ikke vært behov for mye vinterdrift», forklarer kommunikasjonsrådgiver ved Statens vegvesen Lars Olve Hesjedal på en mail til FriFagbevegelse.
«Vår entreprenør er og patruljerer 1 til 4 ganger i døgnet for å sjekke forholdene. Ved behov eller usikkerhet om tilfrysing med påfølgende glatt vei, utfører de salting/tiltak»
Han skriver at det er slik Statens vegvesen jobber med vinterdrift.
«Våre entreprenører følger altså tett med på vær- og føreforhold, men overraskende værskifter kan ingen gardere seg mot, og kommer det underkjølt regn, så blir det glatt. Det er ikke til å komme unna. Snøen kommer ikke ned ferdigbrøytet, det må man også huske. I den enkelte kontrakt er det også krav til utrykningstid og krav til vinterdriftsklasse», skriver Hesjedal.
Hva er vinterdriftsklasser?
Vinterdriftsklasser sier hvilken vinterstandard en vei skal ha, og hvor raskt og ofte den skal brøytes, strøs og eventuelt saltes.
Hvor mange klasser finnes?
Veiene er delt inn i fem klasser: A, B, C, D og E.
Hva er forskjellen på klassene?
A og B er de mest trafikkerte veiene, der målet er bar vei (tørr eller våt).
C, D og E er mindre trafikkerte veier, hvor det ofte er hard snø/is på veibanen, og det brukes mer sand enn salt.
Eksempler på standard:
I klasse A skal det normalt være bar vei uten snø og is.
I klasse D og E er hard snø/is et godkjent føreforhold.
Hva bestemmer klassen på en vei?
Trafikkmengde, klima og om veien er en viktig nasjonal eller regional rute, avgjør hvilken vinterdriftsklasse den får.
Faktaboksen er laget ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen.
Man må tilpasse farten etter forholdene. Det er første bud for alle sjåfører, til alle årstider, sier Hesjedal. Han viser også til paragraf 3 og 6 i Lov om veitrafikk (veitrafikkloven).
Lov om veitrafikk (veitrafikkloven)
Paragraf 3 sier:
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved veien.
Første avsnitt ved paragraf 6 sier:
Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
– For å svare konkret på vinterdrift jobber vi hardt og dedikert for å rykke ut så raskt som mulig, slik at veien skal være så god som mulig til enhver tid, sier han.
Statens vegvesen tar samtlige hendelser på største alvor, og evaluerer hele tiden om vinterdriften er i henhold til krav i kontrakten, mener Hesjedal.
– Dette er dialog vi tar direkte med entreprenør, ikke i media, sier han.
Statens vegvesen mener det blir vanskelig å svare på rapporten fra Riksrevisjonen ettersom den kom 1. juni 2023, og materialet den bygger på, stort sett er fra perioden mellom 2015 og 2021, understreker Olav Korsaksel.
Nå: 0 stillingsannonser