LO mener privat AFP-ordning er for dårlig for offentlig sektor
Dagens AFP-ordning i privat sektor er ikke god nok til å overføres til de ansatte i det offentlige, mener LO og de andre forbundene.
Forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon kom i gang onsdag morgen. Fra venstre Fagforbundets leder Mette Nord, arbeids- og sosialminister Anniken Haugli, 1. nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik og LO Stats leder Egil André Aas
Kai Hovden
En ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor er blant de mest krevende sakene på bordet når forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i staten og kommunene startet onsdag morgen.
Begge parter er enige om at offentlig AFP, som skiller seg vesentlig fra AFP i privat sektor, må endres, fordi dagens ordning har flere svakheter. De er derimot langt fra enig om hvilken AFP-løsning som skal innføres for de ansatte i staten og kommunene.
• Dette er hovedpunktene i dragkampen om pensjonene til de offentlig ansatte
Mange hull
Arbeidsgiverne i det offentlig – Arbeids- og sosialdepartementet, KS og Spekter – ønsker en AFP-ordning som er mest mulig lik den i privat sektor. Arbeidstakerorganisasjonene mener den private ordningen er for dårlig til å kunne slukes rått av de offentlig ansatte.
– Jeg tror ikke dagens private AFP-ordning er en ordning som gruppene i offentlig sektor vil si seg fornøyd med. En rapport har vist at den har ganske store hull. Vårt mål er gode pensjonsordninger i offentlig sektor, da kan vi ikke ta inn de samme utfordringene som er i den private ordningen, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Også i privat sektor ligger det an til omkamp om AFP-ordningen under vårens hovedoppgjør, etter at en ny evalueringsrapport viste at så mange som en av fire faller ut av ordningen på grunn av sykdom eller at de mister jobben sent i karrieren.
Vil ha tilleggsordninger
LO og de andre organisasjonene krever ulike tilleggsordninger for å sikre de som faller ut av AFP-ordningen, dersom de skal bli med på en AFP etter mønster av den i privat sektor.
Et krav er betinget tjenestepensjon som sikrer rett til en pensjon til dem som ikke har rett på ordinær AFP. Et annet krav er et tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år, som skal gis som et livsvarig tillegg til tjenestepensjoner.
– Vi må sørge for ordninger som gjør det mulig for dem som ikke greier å stå til de er mer enn noen og seksti år, kan gå av tidligere. Det er et helt vesentlig krav for oss, sier Hessen Følsvik.
Arbeidsgiverorganisasjonene har varslet motstand mot begge krav som de mener svekker arbeidslinjen og strider mot hovedprinsippet i pensjonsreformen om at man får den samme samlede utbetalingen uansett når man går av med pensjon.
– Vi ønsker en AFP lik den i privat sektor. Det som er viktig for oss er å ha minst mulige forskjeller i pensjonssystemet i Norge, mellom privat og offentlig sektor, sier direktør og sjeføkonomi i Spekter, Stein Gjerding, til NTB, på vei inn til forhandlingene.
Han sier det ikke er aktuelt å lage forbedringer i den offentlige AFP uten at de samme endringene blir gjort i privat sektor først.
– Nå er dette et forhandlingstema i privat sektor, så vi må se hva de kommer fram til der, sier han.
• Lena (32) skjønner allerede nå at pensjonen fra staten ikke blir spesielt lukrativ
Sprikende interesser
Ny AFP-ordning er bare ett av flere vanskelige tema i forhandlingene. Partene er også uenig om pensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser, hva som skal inngå som pensjonsgrunnlag og utfasing av tidligere ordninger.
Peggy Hessen Følsvik medgir at det også kan bli krevende å finne en løsning alle grupper på arbeidstakersiden kan leve med.
– Det er mange ulike interessegrupper involvert, for dette gjelder ansatte både i staten, kommunene og i Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Gruppene kan ha ulike interesser. For eksempel kan de som er høyest lønnet og står lengst i jobb i dag, ha andre interesser enn de lavtlønte, deltidsansatte i kommunesektoren. Vi må finne løsninger som er akseptable for alle, sier hun.
Forhandlingene som starter onsdag, er de siste i en rekke forsøk på å komme til enighet siden forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon brøt sammen i 2009. Også for to år siden ble det gjort forsøk på å komme til en løsning, men det endte med brudd.
Partene har frist på seg til 2. mars til å komme til enighet.
• Får Anniken Hauglie det som hun vil, blir det store forandringer i pensjonen til 800.000 nordmenn
Les mer om AFP:
• «Nye» AFP virker, mener LO og NHO
• AFP-en forduftet da Arnfinn mistet jobben
• De jobbet i industrien i 40 år uten å få AFP. Nå må de på sosialen
• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»
• Tariffleksikon: Dette er AFP
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Fakta om forskjellen mellom privat og offentlig AFP
AFP i offentlig sektor:
*Utbetales kun fra 62 år til 67 år.
*AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at man trapper ned stillingen, og gjelder til man går av med ordinær alderspensjon.
*Man kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis man ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15.000 kroner.
*Ordningen gjør at det er mindre lukrativt å stå lenge i jobb i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.
AFP i privat sektor:
*I privat sektor ble AFP i 2011 omgjort til en ekstrapensjon som kan tas ut fra man fyller 62 år.
*Man kan ta ut AFP så lenge man vil og tjene så mye man vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.
*Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge man må ha jobbet i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye man må tjene før man får lov til å ta den ut.
*En evaluering før jul viste at en av fire ansatte faller ut av ordningen.
*Fordi de to ordningene er så ulike, lønner det seg ikke for offentlig ansatte å gå over til privat sektor sent i karrieren.
Fakta om offentlig tjenestepensjon
* Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.
* Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.
* I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.
* Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.
* Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.
* Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.
* Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.
Flere saker
Fakta om forskjellen mellom privat og offentlig AFP
AFP i offentlig sektor:
*Utbetales kun fra 62 år til 67 år.
*AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at man trapper ned stillingen, og gjelder til man går av med ordinær alderspensjon.
*Man kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis man ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15.000 kroner.
*Ordningen gjør at det er mindre lukrativt å stå lenge i jobb i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.
AFP i privat sektor:
*I privat sektor ble AFP i 2011 omgjort til en ekstrapensjon som kan tas ut fra man fyller 62 år.
*Man kan ta ut AFP så lenge man vil og tjene så mye man vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.
*Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge man må ha jobbet i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye man må tjene før man får lov til å ta den ut.
*En evaluering før jul viste at en av fire ansatte faller ut av ordningen.
*Fordi de to ordningene er så ulike, lønner det seg ikke for offentlig ansatte å gå over til privat sektor sent i karrieren.
Fakta om offentlig tjenestepensjon
* Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.
* Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.
* I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.
* Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.
* Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.
* Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.
* Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.
