Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fredag møter LO Stat i Rikslønnsnemnda for å legge frem sine krav til den nye tariffavtalen for statsansatte.

– Vi må ha en avtale som ivaretar alle, sier LO Stat-nestleder Henriette Jevnaker, som også er LOs partsrepresentant i denne saken.

Noen dager senere kommer dommen: Rikslønnsnemndas konklusjon på hvordan statsoppgjøret for 2024 skal lande.

Akademikerne og Unio la fram sine argumenter for Rikslønnsnemnda forrige uke.

Det store spørsmålet er hva nemnda, som også behandler LO Stats frivillige nemnd, vil konkludere med.

Bakgrunn: Nå skal lønna til 165.000 statsansatte avgjøres

Sikter mot forbedring

LO Stat-nestleder Henriette Jevnaker har jobbet mye med forberedelsene til nemndsbehandlinga sammen med de berørte forbundene i høst, og sier målet er klart:

– Det er å sikre noe som er bedre enn avtalen i møteboka fra Riksmekleren, sier hun.

Dette er avtalen som YS har sagt ja til, LO Stat forkastet i uravstemning og Akademikerne og Unio streiket i mot.

– Vi tar tilbakemeldingen fra uravstemningen på største alvor, og målet er å komme ut av denne prosessen med en god tariffavtale for framtida basert på vår tariffpolitikk, sier Jevnaker.

LO Stat legger fram sine krav til endringer av avtaleteksten som ble nedstemt, men Jevnaker vil ikke gå i detalj på disse.

– Vi har med oss andre krav enn bare å få likelydende avtaler i staten. Vi tar med oss vår brede ansvarlighet for å ivareta helheten, og ikke dyrke særinteresser, sier hun.

Kronikk: Kampen om makta i LO sentralt går ut over medlemmene lokalt

86 prosent med høyere utdanning

Dragkampen rundt tariffavtalene i staten har gått i flere år, og ble enda mer spisset etter at Unio gikk i avtalefellesskap med Akademikerne i 2022.

Når staten, og LO og YS, ønsket å få alle hovedorganisasjonene over på like avtaler i årets oppgjør, var Akademikerne og Unio avvisende fra starten av.

Det er flere forskjeller på avtalene, slik de var før oppgjøret startet i år.

Men noen av de klareste er at Akademikerne og Unio ikke har lønnstabell, minstelønnsbestemmelser for alle og godskrivingsregler. Unio argumenterer for denne avtalen fordi de ønsket å «verdsette utdanning og kompetanse».

Jevnaker påpeker at det er fullt mulig å oppnå dette også med deres lønnspolitikk.

– Vi har undersøkt våre medlemsgrupper i staten, og 86 prosent av våre medlemmer er ansatt i stillingskoder med forventning eller krav til høyere utdanning. Vi har de samme type medlemmer. I media har det blitt forsøkt skapt en avstand mellom de ulike hovedsammenslutningene, men vi er her for å ivareta alle grupper ansatte, sier Jevnaker.

Ulike interesser

Hva utfallet av nemndsbehandlinga kan bli, er selvsagt vanskelig å spå. Det finnes en gjeldende avtale i staten, den YS har sagt ja til, og ett alternativ kan være at hovedsammenslutningene dømmes inn på denne.

Et annet kan være å forlenge de eksisterende avtalene slik de var før tariffoppgjøret startet for cirka et halvt år siden.

– Uansett hva resultatet blir, kommer LO Stat til å jobbe for gjennomslag for vår tariffpolitikk. Vi er opptatt av at de sentrale partene skal ha styring og kontroll med lønnsdannelsen i staten, sier hun.

Jevnaker påpeker at alle partene i staten har et ansvar for å ha kontroll på lønnsutviklinga, og med det gi sitt bidrag til den norske modellen der frontfaget legger rammen for lønnstilleggene.

– Ingen av partene er tjent med at den utfordres, konstaterer hun.

Jevnaker fulgte nemndsbehandlinga for Akademikerne og Unio, og registrerte ingen store overraskelser.

– Posisjonene er jo kjent, og det er åpenbare interessemotsetninger mellom oss. Samtidig har arbeidstakersiden alltid mange felles interesser. Det er et godt grunnlag for samarbeid i framtida, og da er det en fordel å sitte i samme rom, sier Jevnaker.

Klar for konklusjon

Ettersom LO Stat ikke gikk til streik, men heller valgte frivillig nemnd, må de akseptere den kjennelsen nemnda måtte komme fram til. Jevnaker legger ikke skjul på at det har vært et krevende oppgjør.

– Det har vært innmari vanskelig. Det blir bra å få en konklusjon. Vi har tatt tunge valg underveis, men vi har ment at de har vært nødvendige, sier hun.

Statens innlegg i Rikslønnsnemnda forrige uke pekte på at LO Stat og YS har akseptert vesentlig flere endringer i avtalen under meklinga enn det Akademikerne og Unio ville ha gjort om de sa ja. Det er Jevnaker enig i.

– Det er ingen tvil om at vi har vært veldig konstruktive for å finne en løsning. Samtidig er tilbakemeldinga fra medlemmene at vi har strukket oss litt for langt. Vi mener målet må være likelydende avtaler slik at vi kan sitt ei samme rom og forhandle både sentralt og lokalt, sier Jevnaker.

Nestlederen mener dagens situasjon med to avtaler skaper dårligere arbeidsmiljø, vanskelige forhandlinger og en uoversiktelig situasjon ute i virksomhetene.

– Så må vi lære oss å leve med interessemotsetningene. De vil uansett ligge der framover, og være til glede og bekymring i alle lønnsoppgjør framover, sier hun.

Skriver historie

NTL-leder Kjersti Barsok er også klar for den avgjørende fasen av tariffoppgjøret.

– Nå skrives norsk tariffhistorie, og vi er klare for å kjempe for medlemmene våre. Vi kommer til å argumentere for like tariffavtaler som sikrer lønnsutvikling for alle ansatte i staten, sier hun. 

Barsok understreker at de gjennom hele tariffoppgjøret har lagt vekt på de kollektive elementene i tariffavtalen, fordi de er avgjørende for at alle får en lønnsutvikling.

– Det argumentet tar vi også med oss inn i nemnda, og vi håper det gjenspeiles i kjennelsen. 

Barsok håper staten, som er arbeidsgiverparten, er tydelige overfor nemnda at de også ønsker at ansatte med like oppgaver og likt ansvar skal ha like lønns- og arbeidsvilkår.

– Som arbeidsgiver er det statens ansvar å sikre likebehandling av alle statsansatte. Det sikres ikke bare gjennom like avtaler, det trengs kollektive reguleringer. Det er noe vi i NTL, sammen med LO Stat, vil argumentere sterkt for, og vi forventer at staten gjør det samme, sier hun. 

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Eirik Dahl Viggen

Forbundslederen sier det er godt å kjenne at hun har medlemmene med seg i dette rekordlange statsoppgjøret.

– Den historisk høye deltakelsen i uravstemninga viser at vi har medlemmene våre i ryggen. Det er godt inn i denne krevende historiske prosessen, sier Barsok.

Ikke problemfritt

Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) ser også fram til å få en avklaring nå.

– Vi håper selvsagt på best mulig utfall i nemndas avgjørelse, sier forbundslederen.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund har ett overordna håp til resultatet fra nemnda:

– Vårt viktigste ønske for behandlinga er at vi havner der som har vært vårt hovedkrav hele veien: En felles tariffavtale, sier han.

Bongo mener det i praksis må bety at alle dømmes inn på en variant av den avtalen YS har sagt ja til.

– Det anser vi som det eneste realistiske, sier han.

Forbundslederen er klar på at det ikke er en problemfri løsning.

– Men det å få tilbake en felles avtale er det viktigste verktøyet for å løse de andre utfordringene. Vi ser problemene, og forstår at mange stemte nei, men de utfordringene får vi ta sikte på å løse neste år, sier han.