Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Gjennomgangen som FriFagbevegelse har gjort av Høyres privatiseringsløfter av kommunale tjenester, viser at det ikke bare de mye omtalte sykehjemmene som er blitt konkurranseutsatt.

Renhold, barnehager, drift av park- og grøntområder, renovasjon og avfallshåndtering og IKT-tjenester blir også berørt.

Det er resultatet av at Høyre sto igjen som valgvinner i 2023.

Lønn og pensjon

Dette vekker bekymring i fagbevegelsen, blant annet i Fagforbundet, LOs største forbund, som organiserer mange medlemmer i kommunene.

Forbundsleder Mette Nord er opprørt.

– Det var nettopp dette vi fryktet og advarte mot, sier hun til FriFagbevegelse etter å ha fått sett hva som er status i de norske byene nå – halvannet år etter Høyres brakvalg i 2023.

Fagforbundets største frykt av Høyres privatisering er følgende:

· Dårligere lønn

· Dårligere pensjon

· Dårligere arbeidsvilkår

– Det er først og fremst de ansatte som må betale regninga for disse eksperimentene, men i verste fall kan det også gå utover brukerne og innbyggerne, sier Mette Nord.

Lavere lønn over tid

Lønna, og at den blir dårligere med det private inntoget i velferden, er noe av det hun er mest bekymret for.

Forbundslederens erfaring er at de ansatte beholder lønna i overgangsfasen fra kommunal til privat regi.

– Lønnsutviklingen blir mindre i løpet av en femårsperiode, og våre medlemmer risikerer å tape så mye som 100.000 kroner i året, hevder Nord.

Lønnsforskjellene ved Oppsalhjemmet i Oslo illustrerer litt av poenget til Nord.

Da dette sykehjemmet gikk fra privat til kommunal drift i første halvdel av 2023, gikk alle de omkring 100 ansatte opp mellom 40.000 og 140.000 kroner i årslønn.

– Ja, ettersom årene går, blir lønna stående nesten stille i de private sykehjemmene, mens lønningene i de kommunale øker som normalt. Over tid blir lønna lavere, sier hun.

Får høre det fra Høyre

Påstandene fra Nord om svekkede lønnsbetingelser i det private, blir sterkt imøtegått av Tone Wilhelmsen Trøen, Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget.

Hun synes det er «sjokkerende at lederen for LOs største forbund påstår at ansatte taper opp mot 100.000 kroner i lønn uten å ha bevis».

– Det minner om amerikansk valgkamp, sier Wilhelmsen Trøen til FriFagbevegelse.

Hun synes det er verdt å merke seg at Nord står fjellstøtt bak Ventetidsløftet til helseminister Jan Christian Vestre fra Ap.

Da Vestre i mai i 2024 ga dette løftet, var målet klokkeklart: Helsekøene – ventetidene ved landets sykehus – skulle ned.

En av marsjordrene fra Vestre til alle styrelederne og administrerende direktører i de regionale helseforetakene, var at de offentlige sykehusene måtte kjøpe mer kapasitet fra ideelle og private aktører.

– I Vestres ventetidsløfte er private en viktig bidragsyter, men samtidig kaster Mette Nord de samme aktørene under bussen når det er valgkamp, hevder Trøen.

Tar i bruk alle krefter

For ikke lenge siden besøkte Høyre-politikeren de private hjemmetjenestene til Norlandia i Oslo kommune.

– Jeg ble imponert av arbeidet de gjorde, blant annet med kvalitet og kompetanse, sier hun.

Ifølge Wilhelmsen Trøen er Høyres mål å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet, mer valgfrihet og raskest mulig hjelp – uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Derfor vil partiet ta alle gode krefter i bruk, både private, ideelle og offentlige aktører.

– Dette er Høyres politikk, og ikke en storstilt privatisering av velferdstjenestene som venstresiden lyver om, understreker Høyre-politikeren.

Fnyser av fritt behandlingsvalg

Mette Nord bruker ordningen med fritt behandlingsvalg, som den forrige Solberg-regjeringen innførte, når hun skal svare på kritikken fra Wilhelmsen Trøen.

– Den nærmest frie etableringen av ulike selskaper og leverandører som tilbød sine tjenester, var med på å tappe de offentlige sykehusene for penger. Dermed kunne de samme sykehusene verken planlegge drift eller få utnytte kompetansen sin, mener hun.

Sykehusene hadde ikke kontroll på om pasientenes behov ble fulgt opp på en fullverdig måte, hevder Nord.

– Det er mer alvorlig enn amerikansk valgkamppropaganda, sier lederen i Fagforbundet.

– Fritt behandlingsvalg bidro verken til å redusere ventetider, drive sykehusene mer effektivt eller gjøre tjenestene bedre enn det offentlige, mener Fagforbundets leder.

Regjeringen avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Mindre til pensjonistene

For Nord er privatisering synonymt med at virksomhetene bytter til billigere pensjonsordninger.

– Private leverandører sparer som oftest 2 prosent av de ansattes inntekt fra første krone, og det er vanskelig å få de med på større pensjonsytelser, mener hun.

Hun viser til at arbeidsgiver er pålagt å spare obligatorisk tjenestepensjon til deg. Jobber du i privat sektor, skal arbeidsgiver sette av minst to prosent av lønna i innskudd.

– Det er også forskjell på varigheten av pensjonsutbetalingen. Mens man i private bedrifter får utbetalt pensjonen i det som er minimumskravet ti år, varer den livet ut hvis du har hatt en kommunal jobb, sier Nord.

Hun Nord kritiserer ikke de kommersielle aktørene av ideologiske grunner. Holdningen til Fagforbundets leder er at kommunene er best skikket til å ha de grunnleggende velferdsoppgavene.

En av årsakene er ifølge Nord samarbeidet som de kommunale tjenestene kan ha på tvers av etater og sektorer.  

– Flere kommersielle aktører gjør det vanskelig å disponere og ha kontroll på ressursene, sier Mette Nord.