JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bussjåførenes dag

Mange kjører med reell dødsangst

Flere kjenner seg utsatt i førerhuset, viser en undersøkelse. I dag er det bussjåførens dag.
Flere busser er dårlig tilpasset norske kropper og kjøreforhold. Førerhuset kan også være dårlig beskyttet ved kollisjoner.

Flere busser er dårlig tilpasset norske kropper og kjøreforhold. Førerhuset kan også være dårlig beskyttet ved kollisjoner.

Håvard Sæbø

Saken oppsummert

helge@lomedia.no

– De mest utsatte, er sjåfører i bybusser. Mange føler på risikoen, sier hovedtillitsvalgt i Vy Buss, Trond Bolkan, til FriFagbevegelse.

– Du skal håndtere alle typer trafikk: bytrafikk, landevei, smale skoleveier og tunge kjøretøy.

Mange bussjåfører kjører med sterk uro på grunn av manglende sikkerhet, viser en undersøkelse.

Bussene, særlig i bybildet, er ofte ikke konstruert etter dagens krav til kollisjonssikkerhet.

Selv kollisjoner i lave hastigheter kan få fatale konsekvenser.

Dødsangst i bussen

Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte høsten 2024 en stor sikkerhetsundersøkelse blant 2000 buss- og godssjåfører.

Resultatene bekrefter det forbundet lenge har advart mot: Mange sjåfører opplever reell dødsangst når de sitter i fronten av bussen.

Over halvparten av sjåførene mener at de ikke er tilstrekkelig beskyttet ved en frontkollisjon.

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), bestilt av samferdselsministeren, støtter bekymringen.

Den viser at dagens frontkonstruksjoner og testkrav ikke gir nødvendig beskyttelse for føreren.

Analysene viser også at sjåfører de siste tiårene har blitt drept eller livstruende skadd i frontkollisjoner ved hastigheter helt ned mot 30 km/t.

Siste dødsulykke med så lav fart skjedde i romjula 2022.

Til sammenligning ville en moderne personbil håndtert tilsvarende kollisjon langt bedre, med hjelp av kollisjonsputer, belter, deformasjonssoner og sikrere rattstammer.

Et viktig forslag i TØI-rapporten er å innføre en såkalt «crashbox» i fronten av bussen for å øke førerbeskyttelsen.

Aktuelt: Bussjåfører dør selv ved lav hastighet – her er tiltaket forskerne vil ha

Bussjåførenes dag

Dagen feires årlig den 18. mars for å markere innsatsen bussjåfører gjør hver dag.

Datoen er valgt fordi det var på denne dagen i 1662 at verdens første rutebaserte kollektivtransport startet i Paris. 

I Norge markerer mange busselskaper og organisasjoner dagen ved å:

Gi en ekstra takk eller oppmerksomhet til sjåførene og oppfordre passasjerer til å smile eller si hei når de går på bussen.

Europeisk standard

Samferdselsminister Jon‑Ivar Nygård (Ap) har prioritert bussjåførenes sikkerhet og innført krav om bedre kollisjonssikkerhet i nye busser, kjent som R‑29‑standarden.

– Dagens krav er ikke tilstrekkelige. Derfor jobber vi videre med ytterligere forbedringer i regelverket, både nasjonalt og internasjonalt. Dette angår jo sjåfører over hele verden, sier Jon-Ivar Nygård til FriFagbevegelse.

Han understreker viktigheten av å samarbeide tett med EU og FN for å sikre strengere felles standarder.

– Alle arbeidstakere har krav på en trygg arbeidsplass. Skal vi klare å rekruttere nye sjåfører, må yrket også oppleves som trygt, sier samferdselsministeren.

Les også: Ulønnsomt å gjøre bussene sikrere, viser rapport

Fra venstre: samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundet og hovedtillitsvalgt i Vy Buss, Trond Bolkan. 

Fra venstre: samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundet og hovedtillitsvalgt i Vy Buss, Trond Bolkan. 

Jan-Erik Østlie

Mindre sikre busser enn før

Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundets ledelse mener utviklingen på flere områder har gått feil vei i mange år.

– Vi har stadig større krav til universell utforming, miljø og vekt. Det har i praksis gjort bussene mindre sikre.

– Sjåførene har ikke en trygg arbeidsplass. Dagens samferdselsminister har tatt tak, men vi er ikke helt i mål – dette må løses internasjonalt. Bussene produseres ikke i Norge, og standardene varierer mellom land, sier hun.

Anbudsprosessene gjør også at utskiftingen av busser tar tid.

Busser som bestilles i dag, kan være i trafikk helt til 2041. Dermed kan oppgraderte standarder først være fullt innført rundt 2042.

Warning