Lønnsoppgjøret 2024
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Økte lønninger er det aller viktigste for folk. Det vet også leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
eline@lomedia.no
torgny@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Mandag startet forhandlingene som avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge.
Her er en oversikt over kravene og hva som skjer videre.
Fellesforbundet
Fellesforbundets leder Jørn Eggum overleverte i dag sine lønnskrav. Kravet ble overrakt til direktør Knut Sunde i arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Jørn Eggum har et klart krav om økt kjøpekraft – det vil si at lønna må øke mer enn prisene.
– Endelig er dagen kommet og klokken er slagen, og det skal bli godt å komme i gang med et normalt lønnsoppgjør, sier Eggum, og fortsetter:
– Denne gangen uten en diger oljekrise, krig eller pandemi som bakteppe, og med en industri som går så det suser, sier Eggum.
Dette er kravene
Det som Fellesforbundet og Jørn Eggum sikrer sine 170.000 medlemmer, kan også andre LO-medlemmer vente seg.
Oppgjøret om Industrioverenskomsten er alltid først ut, det er det som kalles frontfaget.
Dette vil Fellesforbundet prioritere i årets oppgjør:
• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.
• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
• Etter- og videreutdanningsreform skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid. Det vil si at staten skal være med å ta regninga
• Tariffesting av rett til livsopphold under etter- og videreutdanning.
– Nå skal vi bruke tiden godt, og bidra til å utvikle industrien til beste for både arbeidstakere og arbeidsgivere, sa Jørn Eggum etter at kravene ble overlevert i dag.
Aktuelt: Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene
4,1 prosent
Når Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft, innebærer det at årets lønnstillegg må bli høyere enn årets prisvekst.
4,1 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2024.
Dette anslaget er utgangspunktet for forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på Hotel Opera i Bjørvika i Oslo.
Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten. Og dette anslaget er altså på 4,1 prosent.
Enighet eller hjelp
I løpet av denne uka blir det avgjort om det blir enighet eller om partene må ha hjelp av Riksmekleren for å finne en løsning.
21. mars er fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det samme gjelder for Parat og Norsk Industri.
Hvis det blir brudd i forhandlingene, må Fellesforbundet og Norsk Industri få hjelp av Riksmekleren etter påske. Ny frist for å bli enige da er lørdag 6. april.
Riksmekler Mats Ruland kan i år ta imot partene som ikke har blitt enige i flunkende nye lokaler 150 meter unna de gamle i Oslo sentrum.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at det både forhandles om lønn og andre rettigheter.
Jobber du i industrien, får du også vite svaret først. Det er nemlig tradisjon for at industrien går i front og starter forhandlingene. På den måten legges malen for de øvrige lønnsoppgjørene, blant annet i staten og kommunene.
Slik blir oppgjøret
Oppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri er i gang med, er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor.
I forbundsvise lønnsoppgjør forhandler det enkelte LO-forbundet med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.
Trykket fra gulvet
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri etterfølger Stein Lier-Hansen som leder av arbeidsgiversiden i lønnsoppgjøret. For ham er det viktig at oppgjøret bidrar til stabilitet i norsk økonomi.
– Det er fint å komme i gang med arbeidet for å danne en norm og sende ut signaler til resten av samfunnet. Gjennom utvalg etter utvalg har det blitt slått fast at frontfaget gjør en god jobb, sa Sunde etter at kravene var overrakt i dag.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri.
Torgny Hasås
Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte. Årets oppgjør er derfor intet unntak.
Jørn Eggum har også sagt at han har kjent trykket fra gulvet før årets oppgjør.
LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de som tjener minst.
Slik gikk det i fjor
Fjorårets mellomoppgjør endte et historisk bra resultat for LOs medlemmer, ifølge leder Peggy Hessen Følsvik.
Da fasiten kom ved årets slutt viste det seg at prisene økte mer enn ventet, og at reallønna sank for folk flest.
Rammen i oppgjøret etter streiken ble en lønnsvekst på 5,2 prosent og ga LO-medlemmene minst 7,5 kroner mer i timen.
– Vi sto sammen om et felles krav. Rettferdig lønn og mindre forskjeller, sa Hessen Følsvik. Hun mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.
LO er igjen klare til å streike for en «god og solid» lønnsvekst, ifølge Følsvik.
– Alle må få bedre råd for at partene skal unngå nok en konflikt, sier hun.
Mye lest: Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
