Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Hvis det blir en rødgrønn regjering forventer arbeidsgiverne at det blir et reelt trepartssamarbeid.

– Trepartssamarbeidet dreier seg om mer enn å informere. Det dreier seg om å involvere reelt både i statsbudsjettsaker, utredninger og politikkutvikling, sier administrerende direktør i NHO, Ole-Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Han mener det er viktig å involvere det private næringslivet, fordi næringslivet står for en stor del av verdiskapningen i Norge.

– Tre firedeler av verdiskapningen i Norge skjer i private bedrifter. To av tre ansatte, er ansatt i privat sektor. Derfor forventer vi et klart åpent og balansert trepartssamarbeid, sier Almlid.

– Vi har samarbeidet godt med den regjeringen vi har nå. Alle regjeringer tjener med å snakke med bedriftene.

Ikke bare ille: Solberg-regjeringen får tommel ned av LO-lederen. Men tre lyspunkter kan hun peke på

Samarbeidskomiteen

Almlid var ikke i NHO i perioden da de rødgrønne satt i regjeringskontorene fram til 2013. Men han er klar over at det var kritikk fra arbeidsgiversida om at de ikke fikk reell innflytelse på en del av avgjørelsene. Og at kritikken gikk på at beslutninger ble fattet i samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO i Folkets Hus.

Han understreker at det er flere uker igjen til valget – og at det fortsatt er mange velgere som ikke har bestemt seg.

– Men vi har gode erfaringer hos oss med å samarbeide med de regjeringene vi har. Vi opplever en nysgjerrighet fra alle, uansett hvilket parti som sitter i regjering, om hvordan kan samarbeide slik at bedriftene får gode vilkår og skaper jobber.

– Ikke rør EØS

På ett punkt viker ikke NHO-sjefen.

– Det er et absolutt krav til de partiene som skal sitte i en regjering at EØS-avtalen må bli stående urørt i neste stortingsperiode.

Selv om valgkampen bare så vidt har kommet i gang, er NHO-sjefen, når FriFagbevegelse treffer ham, positiv til det han har sett og hørt så langt.

– Det som har vært oppløftende i valgkampen, er at det er en reell diskusjon om jobbskaping. De siste dagene har klimadiskusjon tatt litt av, og en diskuterer grønne løsninger på klimautfordringen. Det er jeg glad for, sier Almlid.

– Valgkampen gir bud om at en kan løse disse utfordringene gjennom å samarbeide med næringslivet med å utvikle batteri- og hydrogenteknologi, CCS og havvind.

Ny rapport: Havvind for nær 85 milliarder i 2050

Det grønne skiftet

Før sommeren presenterte LO og NHO en industri- og energiplattform. Almlid ser at begge sider av den tradisjonelle streken er villige til å lytte til LO og NHO i dette spørsmålet, og det er han veldig glad for.

– Dette arbeidet er godt forankret både i forbundene i LO og i landsforeningene i NHO, og ikke minst hos veldig mange bedrifter.

Almlid er svært opptatt av klimaet og det grønne skiftet, og hvilke krav det setter til utdanningssystemet

– Vi står foran en stor omstilling ikke bare i Norge, men i verden når vi skal løse klimautfordringen, sier Almlid.

Felles plattform: LO og NHO ber om krafttak for industri og klima: – Norge må henge med

Dimensjonere utdanningen

Han mener at er nøkkelen til å lykkes er at vi har et utdanningssystem som er raskt nok til å fange opp endringene som må til. Vi må forstå hvilke kompetansebehov hver og en av oss har, men også hvilket behov for kompetanse bedriftene har framover.

NHO-sjefen mener at vi må ha en kompetansekartlegging. De videregående skolene kan så dimensjoneres riktig og universitetene får gode utdanningsløp. Dette har NHO, LO og alle ungdomspartiene tatt orde for i et felles utspill.

– Slik kan vi utdanne norsk ungdom og gi rett etter- og videreutdanning, slik at vi har folk til å ta disse jobbene. Hvis ikke det norske utdanningssystemet makter dette, kan næringslivet måtte basere seg på utenlandske arbeidstakere.

Industrielle klimaprosjekt

Almlid er ikke spesielt bekymret over utviklingen i kraftprisene, en må se prisene over tid og ikke henge seg opp i raske svingninger.

Han mener at kraftbransjen trenger forutsigbarhet, og at industrien som skal bruke kraften, trenger forutsigbarhet. LO og NHO har vist i energi- og industriplafformen at vi har nok kraft fram til 2030 dersom vi tar visse grep. Vi har også et kraftoverskudd i Norden som Norge nyter godt av.

– Men vi må gjøre noe, slik at vi har havvind-produksjon etter 2030. Hvis vi gjør det, vil vi ha mer forutsigbarhet rundt dette. Da har vi mulighet til å realisere mange av de store industrielle klimaprosjektene som vi snakker om.

Kraft og nettutbygging: LO og NHO er bekymret for om det vil være nok kraft på rett sted til rett pris

10 prosent av verdensproduksjonen

Almlid mener at kraftproduksjon også er industriproduksjon. Han mener at vi er nødt til å få havvindprosjektet opp nå. Havvindprosjektene er ekstremt viktig for leverandørindustrien, men også for innsatsen vi skal gjøre i den sørlige delen av Nordsjøen med å bygge ut et Nordsjø-nett.

Kraft er helt essensielt for det grønne skiftet. Derfor må nettkapasiteten, infrastrukturen, bygges ut. Dersom en skal bygge batterifabrikker eller hydrogenfabrikker må kraften være der.

Han mene at behandlingstida i Statnett på utbyggingen av infrastruktur er altfor lang. Norge kan ikke bare bidra med kraft til Europa, men også produsere havvindmøller. Leverandørindustrien har en målsetting om at 10 prosent av produksjonen av havvindmøller skal kommer fra Norge.

Revideringen av AFP

Et annet uløst tema er AFP. Begge parter ser at denne pensjonsordningen for bedrifter med tariffavtale har utfordringer. I tariffoppgjøret i 2018 ble partene derfor enige om å se på en revidering av ordningen.

Almlid vil ikke forskuttere om den kommer i tariffoppgjøret i 2022. Men blir det et forhandlingstema, så er NHO klare til å forhandle.

– Vi, LO og NHO har kommet fram til en modell som er mer rettferdig. Dagens AFP har vært urettferdig i og med at en kan falle ut rett før en når AFP-alder. Denne utredningen var et grundig ordentlig arbeid, sier Almlid.

AFP-ordningen i spill: Pensjonen til tusenvis av nordmenn er i fare etter Erna Solbergs kontante nei

Alle parter må bidra

Men han medgir at det er et finansieringsgap kontra dagens ordning. Han viser til at i dette spørsmålet er trepartssamarbeidet virkelig relevant. Det er uavklart hvordan arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten ønsker å bidra.

– Det du kaller finansieringsgap betyr at det mangler mye penger.

– Ja, men det er et ønske fra alle parter om at man skal ha en langsiktig bærekraftig modell for AFP. Det ene er finansieringen av modellen. Det andre er overgangsordninger. Det er veldig mye som gjenstår før en kan si at en er i havn, sier Almlid.

Vil endre lovverket: Fougner-utvalget har sett på fremtidas arbeidsliv. Her er deres 15 forslag til endringer

Trenger ikke endre loven

– Før sommeren la Fougner-utvalget fram sin rapport. Flertallet som besto av arbeidstakerne og de nøytrale hadde 15 forslag som arbeidsgiverne ikke ville være med på. Hvorfor det? Skjer det ikke endringer i arbeidslivet som gjør at det er nødvendig å endre lovverket?

– Vi har verdens beste arbeidsliv. NHO er opptatt av å følge med på utviklingen, men slik det ser ut nå, ser vi ikke noe behov for å endre på lovverket. Ett av forslagene var å fjerne bestemmelsen som gir en generell adgang til midlertidige ansettelser. Men vi ser at andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet har gått ned fra 2010 til i dag. Vi må ikke gjøre innstramminger uten at det er nødvendig, svarer Almlid.

Han understreker nok en gang at NHO har en god dialog med LO. Ni av ti av våre bedrifter sier at de har et godt samarbeid med sine tillitsvalgte. Et organisert arbeidsliv løser utfordringer fortløpende.