Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Lovforslaget fikk i første omgang stort flertall i Stortinget 8. april. Bare Rødt, MDG, SV og Venstre stemte mot.

Men den siste uka har flere medieoppslag og innlegg i sosiale medier satt søkelys på omfanget av loven.

Lovforslaget ville gitt regjeringen vide fullmakter i en situasjon der det er krig eller der «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Blant annet ville regjeringen kunne beordre alle mellom 18 og 72 år til sivilt eller militært arbeid som regjeringen definerer at det er behov for.

Kritikerne har også pekt på at det vil være opp til regjeringen selv å definere når landets sikkerhet er truet og loven dermed vil gjelde.

Dette har gitt politikerne kalde føtter. Onsdag kom flere partier fram til at de ikke ville være med på et endelig vedtak av lovforslaget likevel.

Stoler på Jonas

Frp-leder Sylvi Listhaug viste til en kronikk av professor Bendikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo da hun forslo utsettelsen.

Her ble det hevdet at fullmaktene loven vil gi, går lenger «enn det vi noen gang har sett i Norge».

Torsdag stemte til slutt Stortinget samlet for å utsette andre gangs behandling av den omstridte kriseloven (Lov om sivilbeskyttelse).

– Jeg stoler på Jonas, men vi er bare en Trump unna at en slik lov vil kunne misbrukes til det fulle, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Til og med Senterpartiet snudde, selv om partiets tidligere justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl, har stått bak hovedutformingen av meldingen.

Trekke i bremsen

Loven handler om hvilke fullmakter regjeringen skal få i en krisesituasjon. LO-lederen mener det er klokt av stortingsflertallet å trekke i bremsen.

– Nå må vi få dette på rett spor igjen, sier Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Hun påpeker at det er bred enighet om at det må gjelde andre regler i krig enn i fredstid.

LO har hele veien ment at lovforslaget ikke kan vedtas.

LOs hovedinnvending har vært at man med loven i hånd overfører langt mer makt til regjeringen enn nødvendig, samtidig som forslaget ville ha gitt liten mulighet for politisk og demokratisk kontroll av regjeringens bruk av fullmakten.

Dette har LO vært opptatt av helt siden høringen i justiskomiteen i januar.

Ny lovgivning

LO-lederen understreker likevel at også LO har vært opptatt av at det er behov for ny lovgivning.

– Det er åpenbart behov for ny lovgivning. Dagens beredskapslov er fra rett etter andre verdenskrig. Men forslaget som det nå er bred enighet på Stortinget om å stanse, hadde for vide og uklare rammer. Og den ga regjeringen for vide fullmakter, mener hun.

Peggy Hessen Følsvik viser til begrunnelsen i LOs høringssvar.

«Regjeringen kan etter lovforslaget gripe inn i og oppheve nær sagt alle rettigheter i arbeidslivet, både lovbestemte, individuelle og tariffavtale regler, og regjeringen kan etter forslaget og forby streik og arbeidskonflikter dersom den finner det nødvendig.»

– Når lovverket nå skal gjennomgås på nytt forutsetter vi at partene i arbeidslivet blir involvert. For LO er det viktig at begrensninger som følger av grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner må ligge til grunn for praktiseringen av loven, sier Hessen Følsvik.

LO-lederen understreker at hun stoler på dagens regjering i så måte. Men poengterer at det bare er å se til USA, for å skjønne hva en slik lov kan misbrukes til.

Bredt flertall

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, har registrert at flere partier har varslet at de ønsker å utsette saken.

– Arbeiderpartiet motsetter oss selvsagt ikke å bruke mer tid på behandlingen av loven. Vårt mål er å få til brede flertall i Stortinget i saker som er særskilt viktige for landet. Denne saken skal bidra til å forberede Norge på de verst tenkelige situasjonene der friheten vår er truet, sier han til FriFagbevegelse.

– Derfor er vår holdning at man skal ha stor respekt og forståelse for et ønske om å bruke mer tid. Arbeiderpartiet vil derfor stemte vi for å sende saken tilbake til justiskomiteen. Så får vi komme tilbake til hvordan videre prosess blir, legger han til.

Justisminister Astri Aas-Hansen har ikke besvart henvendelsen fra FriFagbevegelse om en kommentar til vedtaket om utsettelse.

Kronikken i Nettavisen som Listhaug viser til, har Aas-Hansen besvart på departementets hjemmeside.