Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Jeg er veldig glad for at det er blitt ordnet opp i lønna mi og at kommunen har etterbetalt meg. Nå kan jeg i hvert fall invitere de to eldste sønnene mine som bor i Thailand, til Norge neste sommer. Det har jeg ikke hatt råd til tidligere, sier Thongla Brakestad til FriFagbevegelse.

126.000 for lite i året

Da 51-åringen ble ansatt som renholder i Bergen kommune i 2013, var ikke arbeidsgiver nøye nok med å sjekke ansiennitet. Thongla hadde krav på å få betalt for 15 års arbeidserfaring, men ble i stedet plassert på det laveste lønnstrinnet. I en 50 prosent stilling var det 3300 kroner for lite i måneden.

I 2017, fire år senere, ble hun tilbudt en fulltidsstilling som renholder. Da hadde hun egentlig krav på 7600 kroner mer i måneden, men ansettelsesforholdet tok utgangspunkt i null i ansiennitet.

Les også: Vegard fikk feil lønn i mange år. Nå har han fått 104.000 kroner etterbetalt

Nå har imidlertid kommunen vedgått at de har gjort en feil etter at Fagforbundet i Bergen avdekket misligholdet. Resultatet er en solid sum, nærmere bestemt 377.000 kroner, i etterbetaling til Thongla.

Beløpet gjelder for de tre årene 2019, 2018 og 2017 og tilsvarer snaut 126.000 kroner i året, ifølge hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen i Bergen kommune.

– Jeg jobber sammen med hyggelige folk og har ingenting å utsette på Bergen kommune, men jeg reagerte på at vi hadde ulik lønn for å gjøre det samme arbeidet. Det var blant annet kolleger som ble ansatt på et senere tidspunkt, som fikk bedre betalt enn meg, sier 51-åringen.

15–20 er underbetalt i flere år

Som hovedtillitsvalgt begynte Kenneth Rasmussen å undersøke saken etter at Thongla tok kontakt. Det de senere avdekket er underbetaling over flere år. Ikke bare når det gjelder Thongla, men også 15–20 andre renholdere av utenlandsk opprinnelse. Fellesnevneren er at de jobber i Bergen kommune.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor dette bare angår renholdere med samme bakgrunn. Det viser i hvert fall den kartleggingen vi har gjort så langt. Systemet skal i utgangspunktet være likt for alle når arbeidsattester og omsorg for familie legges til grunn, sier Rasmussen til FriFagbevegelse.

Les også: Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

Arbeidet med å sørge for at renholderne får riktig lønn, har båret frukter. Nå er lønna justert etter hvilken ansiennitet de ansatte har. Noen begynte før 2017 og er derfor omfattet av prinsippet om tre års tilbakebetaling, mens andre har fått tilbakebetalt fra første ansettelsesdag etter dette året.

Saken fortsetter under bildet

Som hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune har Kenneth Rasmussen jobbet for at de utenlandske renholderne skal få riktig lønn.

Fagforbundet

Noen er lønnstapere

– De som har jobbet mer enn tre år i Bergen kommune, er likevel lønnstapere. Nå har riktignok Thongla fått 377.000 kroner for tre år med underbetaling. Det er mye penger, men hun har ikke blitt tilgodesett for alle årene som ansatt. Kommunen burde ha etterbetalt fra dag én. Derfor er vi ikke ferdig med disse sakene, sier Rasmussen.

Les også: Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Fagforbundet i Bergen skal blant annet se nærmere på diskriminerings- og likestillingsloven.

– Fellesnevneren er at de er kvinner, kommer fra land utenfor Europa, har varierende norskkunnskaper og vet lite om systemet og rettigheter når det gjelder lønn. Når de begynner i en jobb her, har de også tillit til at det er ordnede forhold og at det de får i lønn er riktig, sier han.

Nedstengning uten renhold

Fagforbundet beskylder Bergen kommune for ikke å ha gjort jobben sin som arbeidsgiver.

– Kommunen har skaltet og valtet med verdifull kompetanse, mener Kenneth Rasmussen.

– Renholderne er noen av de viktigste personene en kommune har for at driften kan fungere på en ordentlig måte. Det har vi ikke minst sett i løpet av koronapandemien. Uten renhold hadde nedstengning vært konsekvensen. Vi ønsker at denne yrkesgrunnen skal få større anseelse, sier han.

På egen hånd klarte Rasmussen som hovedtillitsvalgt, å skaffe til veie dokumentasjonen som viser at Thongla Brakestad hadde krav på å bli ansatt på et høyere lønnstrinn enn hun ble i 2013.

– Jeg gjorde meg forstått på hva som er viktig å levere fra seg for å få riktig lønnsansiennitet. Det klarte ikke arbeidsgiver for sju år siden, sier han.

Dyrere julepresanger

Thongla skal unne seg å bruke mer penger på å kjøpe fine julepresanger. Store deler av beløpet vil bli trygt plassert i banken. 51-åringen skal også få hjelp til å spare i fond. Det er hun blitt anbefalt.

Les også: ISS-renholdere på hotell kan få inntil 60.000 kroner etterbetalt

– Jeg er først og fremst glad og lettet. Nå slipper vi å diskutere lønn og hvem som tjener hva på jobb. Det har vi gjort en stund uten å forstå logikken i det, sier Brakestad, som til daglig utfører jobben sin som renholder ved skolene i Bergen.

Slik svarer kommunen

Tommy Johansen, kommunaldirektør ved byrådsavdelingen for arbeid, sosial og bolig i Bergen, medgir at kommunen har et ansvar for at alle arbeidstakerne får den lønna de har rett på etter tariffavtalen. Han presiserer at arbeidstaker på samme måte har et ansvar for å legge fram alle aktuelle opplysninger.

– Dette innebærer også et ansvar for arbeidsgiver til å informere den ansatte enda bedre om sine rettigheter, sier Johansen ti FriFagbevegelse.

Les også: Lønnsoppgjøret: Slik blir den nye lønna til renholderne

I Bergen kommune er det enhetsleder som fastsetter ansiennitet ved ansettelse. Denne fastsettelsen bygger på at den ansatte legger fram opplysninger om arbeidserfaring og andre forhold som kan ha betydning for ansiennitet.

– For to-tre år siden så vi at dette systemet ikke fungerte godt nok for alle nye arbeidstakere. Derfor har vi laget nye retningslinjer. Enhetslederne skal nå være mer aktiv for å sikre at arbeidstaker fremmer sine rettigheter, sier kommunaldirektøren.

Se på rutiner på nytt

Om hvorfor renholderne med utenlandsk bakgrunn har mottatt uriktig lønn, mens denne feilen ikke er begått i de andre ansettelsesforholdene, svarer Johansen følgende:

– I de aller fleste tilfeller vil arbeidstaker legge fram den dokumentasjonen som arbeidsgiver opplyser vil gi uttelling for ansiennitet. Da kartleggingen av området viste at det var grupper som ikke la fram dokumentasjon eller opplyste arbeidsgiver om forhold som kunne gi uttelling, var det åpenbart at Bergen kommune måtte se på sine rutiner på nytt.

Det innebærer at enhetsledere nå skal gå grundig gjennom arbeidserfaringen til den ansatte og spørre etter forhold som kan gi uttelling.

– Vi mener de nye rutinene skal sikre at også nyansatte med begrensede språkkunnskaper skal få sine rettigheter bedre ivaretatt, påpeker han.

Tilbakebetaling for tre år

Bergen kommune har et prinsipp om ikke å etterbetale lønn for mer enn tre år tilbake i tid, mens Fagforbundet mener at arbeidsgiver bør ta utgangspunkt i første ansettelsesdag.

– I vurderingen av hvorvidt det skulle gis etterbetaling, og for hvor langt tilbake dette skulle skje, ble det gjort en juridisk vurdering. En del av denne vurderingen har også omhandlet hvorvidt Bergen kommune visste eller burde ha visst på aktuelt tidspunkt at lønna ikke var korrekt. Vi ser nå at det kan være grunnlag for å gjøre en ny individuell vurdering av enkelte av de aktuelle sakene, forteller Johansen.

– Først og fremst er det viktig for oss å påpeke at det ble gjort et omfattende arbeid med å kartlegge forholdet som kunne gi uttelling på ansiennitet, for hver enkelt renholder. Dette ble gjort så raskt som mulig etter at vi oppdaget avviket. Alle de ansattes lønn ble korrigert i tråd med denne kartleggingen, sier han.