Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– De kontraktene der, er jo helt på jordet. De ansatte burde aldri skrevet under på noe sånt.

Det sier Mímir Kristjánsson, han er Rødt-politiker på Stortinget og sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

Det er arbeidskontraktene til fire tidligere kolleger i telekom-bedriften Fibertec han snakker om. Arbeidskontrakten til en av kollegene, Jonas Kaskelis, sier ingenting om hvilken time- eller månedslønn han skal ha. Det er heller ikke spesifisert hva han skal ha i overtidstillegg, helge- og nattillegg. 

Fibertec-saken ble omtalt i FriFagbevegelse i august.

EL og IT Forbundet mener de fire kollegene er utsatt for lønnstyveri. Saken blir nå politietterforsket, som den første etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i år.

Daglig leder Christoffer Amundsen i Fibertec har ikke svart på flere henvendelser om saken, men har tidligere opplyst til FriFagbevegelse at de ansatte skal få det de har krav på. Han har samtidig fortalt om vansker med likviditeten i selskapet.

Rødt-politiker Kristjánsson understreker at ansvaret for at arbeidskontraktene er på stell, først og fremst er arbeidsgiver sitt ansvar.

– Mange arbeidsfolk kjenner ikke rettighetene sine. Og det koster å ta opp kampen. Da kan man ende opp som Jonas Kaskelis gjorde i Fibertec-saken, han forteller jo i saken at han må leve på renholder-lønna til kona.

Aksepten for lovbrudd

Fair Play Bygg, på sju forskjellige steder i Norge, har hittil i år registrert rundt 200 saker om mulig lønnstyveri. Ingen har havna i domstolene.

Det reagerer Mímir Kristjánsson på.

– Det er noe merkverdig her. Stjeler du lommeboka til noen på Karl Johan i Oslo sentrum, vil du bli straffet. Men i mange år har det i praksis vært svært lave straffer eller ikke straff i det hele tatt, for å stjele penger fra folk, så lenge det skjer i arbeidslivet. Samfunnet godtar lovbrudd, så lenge det skjer i arbeidslivet.

Kristjánsson tror enkelte arbeidsgivere kan spekulere i dette: De holder tilbake lønn, prøver så lenge det går, og ser om de ansatte klager eller ikke. Og ser om de får noen andre reaksjoner.

– Vi må straffe lønnstyveri hardt. Det skal ikke være lov å stjele penger fra folk, det er åpenbart for de fleste, sier Kristjánsson.

Få med deg denne: To norske brødre tjente seg rike på brød, melk og tvangsarbeid

Kristjánsson: Anmeld!

Arbeidstilsynet har hittil i år registrert 90 tilsynssaker og gitt 99 vedtak om pålegg til det de omtaler som lønnstyveri, altså mangelfull eller manglende utbetaling fra arbeidsgiver.

Årsaken til at det er flere vedtak om pålegg enn antall tilsynssaker er at det er gitt flere vedtak om pålegg i samme sak.

Det opplyser Torgeir Moholt, han er direktør i arbeidslivskriminalitet-avdelingen i Arbeidstilsynet.

FriFagbevegelse har spurt hvor mye penger det er snakk om. Det har ikke tilsynet kapasitet til å prioritere å svare på nå. Det krever mye ressurser, ifølge kommunikasjonsavdelingen.

Arbeidstilsynet har ifølge avdelingsdirektøren ikke ressurser til å følge opp alle tips eller varsler med tilsyn. I noen tilfeller kan dette også gjelde alvorlige forhold, forklarer han. 

Arbeidstilsynet har ikke politianmeldt noen av sakene. Det er fordi grunnlaget vurderes ikke å være til stede, ifølge kommunikasjonsavdelingen. Sakene er ikke grove nok.

Det er Mímir Kristjánsson kritisk til.

– De bør anmelde. Når vi har fått det inn i straffeloven, bør man bruke den så arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri blir straffet hardt nok.

Rødt-politikeren ser to problemer her: For det første er det veldig tilfeldig om du som arbeidsgiver blir tatt. Og selv om ulovlige forhold blir oppdaget, får du lav eller ingen straff.

– Maksgebyrene fra Arbeidstilsynet bør heves, det foreslår Rødt i Stortinget nå. Og tilsynet bør kunne straffe serieforbryterne med nye gebyrer, selv om disse gjengangerne har nådd gebyrgrensa.

– Vil du styrke Arbeidstilsynet?

– Ja. En økning av støtten på noen titalls millioner, slik de har fått på statsbudsjettet de siste par årene, kan se ut som en styrking. Problemet er at de får så enormt mange nye oppgaver framover. I handlingsplanen skal jo Arbeidstilsynet utføre det aller meste, og det sier seg selv at det ikke går.

– Har foregått i to tiår

Det er regjeringens handlingsplan mot sosial dumping som kom 1. oktober Mímir Kristjánsson snakker om.

Regjeringen mener det ble satset for lite på Arbeidstilsynet under den forrige regjeringen. Støre-regjeringen «vil styrke Arbeidstilsynets kapasitet til å utføre tilsyn og etatens muligheter til å reagere mot lovbrudd» står det i handlingsplanen.

– Rødt pleier ikke å være så positive til regjeringen som vi er på sosial dumping-feltet. Vi syns jo at vi er på vei i riktig retning her. Men det er overraskende hvor mye på overtid dette er. Problemene med arbeidslivskriminalitet i Norge har foregått i to tiår, kommenterer Kristjánsson.

Han syns handlingsplanen er lovende.

– Men den er bare en meny med gode saker, ting som skal meisles ut. Og de aller fleste punktene var varslet fra før.

Rødt-politikeren sier han er skuffet over at ikke alt i handlingsplanen kommer som forslag til Stortinget.

– Arbeiderpartiet hadde hatt alt å tjene på å prøve å samle flest mulig partier bak dette.

Kan ikke gjøre hele jobben alene

Det burde ikke være en høyreside- eller venstreside-sak, å slå ned på folk som bryter loven, understreker Kristjánsson.

– Også Høyre vil stoppe arbeidslivskriminalitet.

– Jo, de har vist interesse for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Høyre har vært veldig opptatt av disse a-krimsenterne. Det har vært deres satsingspunkt.

– Hva mener du om det?

– Det er umulig å være imot a-krimsenterne, men forskjellen på høyre- og venstresiden i stort, er en antakelse de har om at alt går bra. Den holdningen merker man på arbeidsgiversiden også: Alt går bra i norsk arbeidsliv, det er bare noen sorte får.

Rødt, LO og Arbeiderpartiet deler ifølge Kristjánsson denne analysen: Det er noen systematiske svakheter og maktulikheter i samfunnet.

– A-krimsenterne er sikkert fine tiltak, men de kan ikke gjøre hele jobben alene. I mine øyne fungerer de ikke godt nok. Bemanningsinnskjerpingen er mye viktigere for å stoppe arbeidslivskriminalitet, enn a-krimsenter.

Hundrevis av saker

Det er sju a-krimsentre i Norge. De er i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Bodø og Tønsberg. A-krimsenteret som åpner i Alta den 1. november blir det åttende.

FriFagbevegelse har tidligere omtalt at Fair Play Bygg hittil i år har meldt 200 saker om mulig lønnstyveri videre til landets a-krimsenter.

Vi har spurt hvor mange saker om påstått lønnstyveri som er blitt registrert hos a-krimsenterne i den samme perioden.

Tips registreres, vurderes og håndteres helhetlig, opplyser Erik Nilsen. Han er felles nasjonal talsperson for det tverretatlige a-krimsamarbeidet.

Nilsen svarer på epost via Sara Katrine Olsen, koordinator for nasjonalt tverretatlig kommunikasjonsnettverk a-krim.

– De sju a-krimsentrene har ikke et eget system som gjør at vi kan ta ut de tallene du ber om, skriver Nilsen.

Mye lest: Posten vil sponse lastebil-sertifikater og garanterer jobb for nye yrkessjåfører