Tri Nguyen Dinh

tri.nguyen@lomedia.no

Nils Ragnar Løvhaug

En ny avtale sikrer norske sjøfolk ekstra hyre og beskyttelse om de må jobbe i Hormuzstredet. Og dersom skip skal inn i risikosoner nær Iran, kan mannskap velge å fratre.

Det har sjømannsorganisasjonene og Rederiforbundet blitt enige om.

– Det skulle bare mangle, sier Tommy Steffensen, kaptein på forskningsskipet FF «Dr. Fridtjof Nansen».

Skipet skulle seile i farvannet utenfor Oman til Salalah.

Den planen ble endret som følge av USAs og Israels angrep på Iran.

Nå er skipet på vei mot tryggere farvann, melder kapteinen til FriFagbevegelse.

– Jeg har vært rolig og ikke følt på utrygghet. Men man skal ha forståelse for at ikke alle er like. Vi er 12–13 nasjonaliteter om bord, og alle har ulik bakgrunn og livserfaring. Man reagerer ulikt, sier Steffensen.

Avtale med NR

De siste døgnene av krigen i Midtøsten har flere skip blitt angrepet, melder VG.

– Både vi om bord og pårørende hjemme får mye informasjon via mediene. Jeg har følt meg trygg, og det har jeg formidlet direkte til mine pårørende. Noen ganger kjenner vi annerledes på det enn det mediene formidler, sier Steffensen.

Han er glad sjømannsorganisasjonene har fått på plass en avtale med Rederiforbundet i forbindelse med konflikten.

Kort oppsummert går avtalen ut på å definere to soner i Persiagulfen og Omanbukta, et høyrisikoområde (High Risk Area) og et utvidet risikoområde (Extended Risk Zone), med hver sine regler for særlige sikkerhetstiltak og hver sine satser for ekstra betaling. Sjøfolkene som må seile i risikosoner får en dag grunnlønn i tillegg til sin vanlige lønn.

I de tilfellene der skip planlegger å gå inn i risikosoner, har partene blitt enige om at sjøfolk kan fratre tjenesten.

Historisk sett har sjøfolk både under andre verdenskrig og Gulfkrigen på 80-tallet opplevd å bli svartelistet dersom de ikke ville seile.

Det skal ikke være slik, mener Sjøoffisersforbundets leder Hans Sande.

– Vi må støtte og ivareta sjøfolkene så godt vi kan, sørge for at rettighetene deres blir ivaretatt og jobbe for at alle kommer seg trygt hjem. Folk som seiler mot området, skal kunne fratre, sier Sande.

Trygghet viktigst

Tommy Steffensen synes det er fornuftig at sjøfolk selv kan bestemme om de vil seile inn i en risikosone eller ikke.  

– Klart man skal kunne fratre dersom man føler seg utrygg. Man har ikke signert en avtale om å jobbe i en krigssone, og det viktigste er at alle sjøfolk som er i området skal være trygge og ha det bra. Det er viktigere enn ekstra kroner og øre, sier Steffensen.

Sande påpeker at det er problematisk at sjøfolkene som er på innsida av Hormuz, uansett nasjonalitet, ikke har noen retrettmulighet.

 – Vi er opptatt av at sjøfolk skal være så godt beskytta som mulig. Sjøfolk har i stor grad heller ikke mottiltak mot angrep fra missiler, droner eller undervannsfartøy. De eksisterende sikkerhetstiltakene er der primært for å hindre at fiendtlige aktører kommer seg om bord.

Forbud

Per nå vil ingen norske skip seile inn i Hormuzstredet da Sjøfartsdirektoratet i går la ned forbud for norskflaggede skip å bevege seg inn i.

– Vi tror ikke noen rederier planlegger seilas inn mot området i nærmeste framtid, men slik situasjonen nå har utviklet seg, er det viktig for oss å understreke at vi nå går fra en sterk anbefaling knyttet til skipstrafikk i området til et forbud mot å gå inn i Hormuzstredet, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

For skip som allerede er innenfor Hormuzstredet gjelder fortsatt den sterke anbefalingen om å ikke gå ut, men Sjøfartsdirektoratet legger ikke ned forbud mot dette og vil vektlegge rederienes egne vurderinger.

IMO melder at det er rundt 20.000 sjøfolk inne i Hormuz, som verken kommer seg inn eller ut.

Følger situasjonen

Sjømannsorganisasjonene har fått på plass heving av sikkerhetsnivået til MARSEC/ISPS Level 3 i hele området og jobber også gjennom ITF for å påvirke videre, opplyser Sjømannsforbundets leder Kurt Inge Angell.

Rundt 30 skip har norsk tilknytning, men det er ingen nordmenn om bord i disse skipene, etter det sjømannsorganisasjonene erfarer.

– Forbundene har hatt møter med Utenriksdepartementet for å diskutere forholdene for sjøfolk som befinner seg i de utsatte områdene. Vi følger situasjonen tett og er i dialog med rederier, sjøfolk, Rederiforbundet og deres beredskapsavdeling, Sjøfartsdirektoratet og Den Norske Krigsforsikring for å sikre rettighetene til arbeiderne, sier Angell.

Covid-erfaringer

– Selv om det er begrenset med norske sjøfolk som tjenestegjør i og rundt Hormuzstredet, involverer denne situasjonen flere land. Vi får henvendelser fra medlemmer knyttet til operasjoner i eksempelvis israelsk og tyrkisk farvann, sier avdelingsleder i Sjøoffisersforbundet Trond Løfgren.

Også sjøfolk som skal mønstre av og på i andre deler av verden er berørte av krigen. Flere rederier bruker erfaringene fra pandemien for å få gjennomført mannskapsbytter på en trygg og god måte, opplyser han.

– Medlemmer som ønsker informasjon eller har behov for å diskutere sin situasjon, kan kontakte forbundene når som helst. Vi er tilgjengelige for dem, sier inspektør i Norsk Sjømannsforbund, Kim Helge Fjereide.