Jordbærplukkere får mindre enn minstelønn:

Sosial dumping er ekstremt lønnsomt og må medføre straff, krever SVs Karin Andersen. Se hva arbeidsministeren svarer

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i det er lønnstyveri å gi jordbærplukkere under minstelønn. Men å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett vil han ikke høre snakk om.

Karin Andersen (SV) og Torbjørn Røe Isaksen (H).
Karin Andersen (SV) og Torbjørn Røe Isaksen (H).
Publisert Sist oppdatert

Flere saker i sommer har satt søkelyset på underbetalte jordbærplukkere, som får mindre lønn enn den allmenngjorte tariffavtalen tilsier.

• Lest av mange: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

SVs stortingsveteran, Karin Andersen, mener derfor at kollektiv søksmålsrett nå gjeninnføres. Det gjør hun i form av et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Arbeidstilsynet har i dag nemlig ikke virkemidler de kan bruke i så måte. Siden regjeringen fjernet kollektiv søksmålsrett i 2015 må det reises privat sak for å få etterbetalt lønn.

– Sosial dumping er ekstremt lønnsomt og må medføre straff, mener Karin Andersen.

Svaret fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er et klart nei.

– Regelen om kollektiv søksmålsrett ble opphevet i 2015, og var svært lite brukt. Flere pekte på at en slik adgang var i strid med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. Den omfattet heller ikke søksmål om etterbetaling av lønn, svarer statsråden.

• Les også: Konrad og Klaudia jobbet 50-timersuke i jordbæråkeren. Da lønnsslippen kom, fikk de hakeslepp og sluttet

Politianmeldelser

– Arbeidstilsynet har i dagens regelverk et reaksjonsapparat som inkluderer både adgang til å gi pålegg, fastsette tvangsmulkt, kreve stans av virksomheten og ilegge overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet kan også anmelde virksomheter som har opptrådt i strid med arbeidsmiljøloven eller unnlatt å betale allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet har benyttet både politianmeldelse og overtredelsesgebyr i saker om brudd på bestemmelsene om allmenngjort minstelønn, hevder han.

Arbeids- og sosialdepartementet er i gang med å utrede et eget straffansvar for arbeidsgiveres lønnstyveri med sikte på et snarlig høringsbrev om saken.

– Å ikke betale allmenngjort lønn vil åpenbart kunne være en form for lønnstyveri. I det kommende høringsnotatet vil departementet, i tillegg til å gjøre en vurdering av det strafferettslige, også vurdere Arbeidstilsynets kompetanse i denne sammenheng, svarer han i det skriftlige spørsmålet.

• Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

Offentlig ansvar

Karin Andersen er ikke imponert over svaret, men tar med seg det positive:

– Statsråden sier at Arbeidstilsynet har virkemidler. Men det vi vet er at det brukes for lite. Det som var positivt i svaret er at departementet jobber med straffebestemmelsene. Det gjør vi også. Vi kommer med et representantforslag i høst som vil omfatte sterkere virkemidler og ikke minst straffebestemmelser, sier Karin Andersen til FriFagbevegelse.

– Hvis statsråden mener at fagforeninger ikke skal kunne gå til sak, må det offentlige ta mer ansvar. Det er ingen sesongarbeidere som har mulighet for eller er i posisjon til å gå til rettssak mot sin arbeidsgiver, sier hun.

Mens statsråden viser til at den kollektive søksmålsretten ble lite brukt, minner hun om at den gjaldt bare i to år og at bestemmelsen gjaldt brudd på innleiebestemmelsene.

– Der hvor dette var mest aktuelt er i bransjer med lav organisasjonsgrad og sesongarbeid, påpeker hun.

– Det blir uansett ikke slutt på dette hvis det ikke svir mer enn det koster å drive med sosial dumping, poengterer hun.

• Jordbærplukkere får under minstelønn: – Ødelegger Norges omdømme, mener Høyre-topp

Powered by Labrador CMS