Norsk olje og gass
Staten avviser over halvparten av oljepionerene
Flertallet av de syke oljepionerene som har søkt om kompensasjon, har fått avslag.
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
ConocoPhillips Company
Saken oppsummert
Dagsavisen
16. desember 2025 vedtok Stortinget at det opprettes en egen kompensasjonsordning for oljepionerene. Ordningen åpnet for å sende inn søknader fra mandag 5. januar 2026.
De som ønsker å søke, må gjøre dette i løpet av to år fra da loven trådte i kraft. Det betyr at siste søknadsfrist er 22. desember 2027.
Fikk avslag
Oljepionerene krevde 65G, men regjeringen tilbød kun 8G. G står for grunnbeløpet i folketrygden, og 1G er i dag 130.160 kroner.
Fram til 1. april i år hadde 124 personer søkt om erstatning.
Av 38 behandlede søknader ble 17 godkjent, mens 21 fikk avslag.
Totalt er 13.727.800 kroner utbetalt.
Statistikken oppdateres hver måned, og de kom med den første rapporten 31. januar i år.
Den viste at de da hadde mottatt 71 søknader, åtte var behandlet, to hadde fått innvilget kompensasjon.
Mens seks hadde fått avslag.
Totalt hadde Nav utbetalt 1.150. 000 kroner.
Disse kan få kompensasjon
Personer som har arbeidet i oljeindustrien offshore på norsk kontinentalsokkel i perioden 1966 til 1990 er omfattet.
Ordningen er begrenset til følgende yrkesgrupper:
Dekksarbeider.
Boredekksarbeider.
Tårnmann.
Assisterende tårnmann.
Riggmekaniker.
Slamlogger.
Sementerer.
Prosessoperatør.
Laboratoriemekaniker.
Mekaniker.
Elektriker.
Automatiker.
Maskinist.
Teknisk cleaner.
Utbetalt beløp er mindre enn 8 ganger grunnbeløpet for de personene som har fått innvilget kompensasjon, fordi det er gjort fratrekk for tidligere utbetalt erstatning eller kompensasjon, ifølge Nav.
Personer som jobbet offshore i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel fra 1966 til 1990, med boring, brønnarbeid eller produksjon og vedlikehold, kan få kompensasjon. Det gjelder hvis de har fått en sykdom eller skade som står i loven, og som kan ha sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner eller benzen.
Etterlatte har også rett til å søke om erstatning.
Fikk kompensasjon
Bjarne Kapstad har stått i bresjen for skadde og syke oljepionerer.
Han har selv fått innvilget en kompensasjon på 8G etter å ha fått hjerneskade og kognitiv svikt etter jobben han gjorde i oljeutvinningens barndom. Dermed har han krav på kompensasjon.
– Jeg har tidligere fått menerstatning og loss of license (tap av helsesertifikat), uten fratrekk, sier han til Dagsavisen.
Han er oppgitt over at så mange får avslag på sine søknader.
– De som har søkt, har tidligere fått godkjent sykdommen som yrkessykdom. Men hvis du ikke har en sykdom som står på listen, så er det avslag.
– For å sette det på spissen, så fikk en som har kreft på venstre side av halsen godkjent, mens han som har på høyre side avslag. Det er frustrerende, sier Bjarne Kapstad.
– Vi håper at også Kielland ofrene får sin oppreisning, det er skammelig hvordan også de blir behandlet, sier Bjarne Kapstad.
Godkjente sykdommer
Får å få kompensasjon må man ha en av disse sykdommene:
Akutt myelogen leukemi (en type akutt blodkreft).
Myelodysplastisk neoplasi (beinmargssvikt, kan være forstadium til blodkreft).
Myelomatose (beinmargskreft).
Kronisk lymfatisk leukemi (en type blodkreft).
Lungekreft.
Mesoteliom (lungehinnekreft eller bukhinnekreft).
Eggstokkreft.
Strupekreft.
Asbestose (en lungesykdom på grunn av inhalasjon av asbest og som fører til arrdannelse i lungene og lungefibrose).7
Løsemiddelskade på sentralnervesystemet (sentralnervesystemet forstås her som hjernen, altså skade på hjernen på grunn av løsemidler).
Kilde: Nav
For vanskelig
Også Kreftforeningen mener det er for vanskelig å få kompensasjon.
– Utvalget og Oslo Economics anslo at rundt 250–8000 personer kunne kvalifisere for ordningen. Modell 2 (a og b) som ble lagt til grunn for loven, anslo 150–2000. Dette var også Stortingets forutsetning. Når så mange færre enn 600 søker, mener vi at man i praksis har gjort en allerede streng modell enda strengere, sier generalsekretær Ingrid5 Stenstadvold Ross til Dagsavisen.
– Dette, i kombinasjon med en lav kompensasjonsutbetaling, har ført til at mange opplever at ordningen ikke er til for dem. Dette har flere oljepionerer og deres pårørende fortalt oss, og vi og andre organisasjoner har lenge advart om at dette kunne bli konsekvensen, sier hun.
– Burde listen over sykdommer vært annerledes?
– Ja, Kreftforeningen og andre organisasjoner og fagforbund mener listen er for snever. Særlig gjelder dette sykdommer som kreft i blære, nyre, tykktarm og hud. Derfor foreslo Kreftforeningen en sikkerhetsventil, slik at ordningen kan utvides når ny dokumentasjon på årsakssammenheng kommer til, sier Stenstadvold Ross.
– De som søker, har tidligere fått godkjent sykdommen som yrkessykdom. Burde ikke det være nok?
– Dersom man allerede har fått godkjent sykdommen som en yrkessykdom, var Stortingets forutsetning at det skulle være en raskere og forenklet prosess. Vi blir bekymret når vi hører historier om det motsatte, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– Vi har stor forståelse og sympati for at oljepionerene blir både skuffet og fortvilet. Mange forteller oss at de blir motløse og ikke ser poenget med å søke. Oljepionerene har allerede ventet lenge, lidd store tap og har ikke tid til å vente lenger. Dette er uverdig.
Les også: – Ingenting kan gi oss pappa tilbake
Nå: 0 stillingsannonser

