Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Natt til onsdag går fristen ut for å bli enige i meklingen i Norge viktigste lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO omfatter 190.000 LO-medlemmer.

I første omgang blir det et lønnstillegg for noen grupper i privat sektor. Men resultatet får betydning for alle store lønnsoppgjør som kommer resten av våren.

LO og NHO ble ikke enige om årets lønnstillegg i forhandlingene og har derfor måttet oppsøke Riksmekleren. Blir de ikke enige der, er storstreiken et faktum fra onsdag.

1. Hvem er det som forhandler om lønna di?

Det er tre parter som forhandler: På den ene sida av bordet er arbeidstakernes organisasjoner LO og YS som forhandler for sine medlemmer i privat sektor.

På den andre sida av bordet er arbeidsgiverne NHO.

Lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

De andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida skal også forhandle om lønnstilleggene på sine områder. Det skjer etter forhandlingene mellom LO og NHO.

Oppgjøret danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges derfor med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

2. Hvorfor heter det mellomoppgjør?

I og med at dette er et såkalt mellomoppgjør, skal det bare forhandles om kroner og øre.

Det betyr at det bare er lønn, og ikke hele tariffavtalen, som partene skal bli enige om.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. 

Mellomoppgjørene avvikles hvert andre år. De årene man forhandler om både lønn og regulering av andre rettigheter i tariffavtalene, kalles hovedoppgjør. Det skjer også annethvert år.

3. Hva krever LO?

Økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene, er enstemmig vedtatt som et hovedkrav fra LO. Det skjedde på LOs representantskap i februar.

LO vil ikke tallfeste lønnskravet, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Fjorårets lønnstillegg ble det beste siden 2012. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent.

To andre krav fra LO er følgende:

Det ene er å sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne skal få. Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg i forhandlingene og heving av overenskomstens satser.

Det andre er å prioritere både lavlønn og likelønn. LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. Det vil de trolig også få i år. Spørsmålet er hvor mye.

4. Kan LOs medlemmer få økt kjøpekraft?

Ifølge LO er svaret på spørsmålet «ja». Kravet er at lønningene må stige mer enn prisene, en såkalt positiv kjøpekraft.

LO bruker et historisk høyt overskudd i industribedriftene, sammen med gode konkurransevilkår for eksportindustrien, som et hovedargument for at årets oppgjør skal bli godt.

Det er også et poeng for LO at eierne de siste årene har stukket av med mer av verdiskapningen. Mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. 

Den negative trenden snudde i fjor, i og med at lønningene steg 2,4 prosent mer enn prisene, men fortsatt er det en lang vei å gå, mener LO.

Fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent fra det historiske snittet på 81 prosent. Det betyr at eierne har forsynt seg av en større andel av verdiene som skapes i bedriften.

5. Hva krever NHO?

Arbeidsgiversiden mener det er ekstra god grunn til at lønnsveksten i år må bestemmes lokalt på bedriftene. Det skyldes usikkerheten som råder i norsk næringsliv på grunn av den internasjonale handelskrigen.

NHO gjør et poeng ut av at «en for stor del av lønnsveksten er blitt tatt ut gjennom sentrale tillegg de siste tre årene». Over tid mener arbeidsgiversiden at «en sentralisering av lønnsdannelsen vil gi mindre rom for tilpasning til bedriftenes lønnsevne».

Foran årets oppgjør er det enda mer grunn til å rope varsku, mener NHO. Industrien er en av Norges mest utadrettede næringer og derfor sårbar for en opptrapping av handelskrigen.

NHO hevder også at den norske modellen undergraves dersom det gis for høye sentrale tillegg.

6. Hva er LO og NHO uenige om?

Stridstemaene i lønnsforhandlingene er blant annet dette:

• Størrelsen på det generelle tillegget.

• Fordelingen av sentrale og lokale tillegg.

NHO argumenterte i forkant hardt for at de lokale tilleggene må være tilpasset den enkeltes bedrifts økonomi. LO argumenterte for at det er viktig med sentrale tillegg slik at alle får nyte godt av lønnstilleggene.

LO har også krevd et lavlønnstillegg. Det pleier å møte motstand fra arbeidsgiverne. Lavlønnstillegg er et særskilt tillegg til grupper av arbeidstakere som har lav lønn.

7. Hvem er det som får et lavlønnstillegg?

Du kan forvente et ekstra lønnshopp hvis du tjener litt mindre enn en vanlig industriarbeider.

Tidligere år har man brukt en modell der ansatte på overenskomster hvor de i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, får dette kronetillegget.

Nå vil LO teste ut en ny modell, basert på lønna til hver enkelt.

Følgende grupper fikk det sentrale tillegget på 7,50 kroner timen og lavlønnstillegget på tre kroner timen som tilsvarte en lønnsøkning på 20.475 kroner i 2023:

• Bokbindere (Fellesforbundet)

• Trykkerier og grafiske bedrifter (Fellesforbundet)

• Bølgepapp, – kartonasjefabrikker med flere (Fellesforbundet).

• Butikkoverenskomsten (HK)

• Riksavtalen – Hoteller og Restauranter (Fellesforbundet)

• Naturbruksoverenskomsten (Fellesforbundet)

• Transportselskaper i Norge (Fellesforbundet)

• Serigrafioverenskomsten er serigrafiske bedrifter, idéskissering, rentegning, tilrettelegging, konstruksjon, sats, reproduksjonsarbeid, trykkformer, trykkmaskiner og ferdiggjøring. (Fellesforbundet)

• Miljøbedrifter i Norge omfatter ansatte i NHO-organiserte bedrifter som driver med håndtering av avfall og avfallsprodukter. (Fellesforbundet)

• Arbeidsmarkedsbedrift-overenskomsten AMB (Fellesforbundet)

• Jordbruk og gartneri (Fellesforbundet)

• Bilutleie (Fellesforbundet)

• Egg- og Fjærfekjøttindustrien (NNN)

• Baker- og konditoroverenskomsten (NNN)

• Landforpleiningsavtalen er de som jobber med forpleining for oljearbeidere på anleggene på land. Det kan inkludere catering, kokk, renhold, sykepleier og eventuelle andre støttefunksjoner (Fellesforbundet).

• Glass- og keramisk industri (Industri Energi)

• Skianlegg (Arbeidsmandsforbundet)

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten er flyvedlikehold, skadesanering og skadedyrbekjempelse, vaktmestere, industriservice og flerfaglig tjeneste (Arbeidsmandsforbundet)

• Dyrepleiere og klinikkassistenter (Fagforbundet)

• Barnehageoverenskomsten – private barnehager (Fagforbundet)

Følgende grupper fikk 7,50 kroner i timen i sentralt tillegg og lavlønnstillegget på fire kroner timen som tilsvarte en lønnsøkning på 22.475 kroner i 2023:

• Renholdsoverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Vekteroverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Vaskerier og Renserier (Industri Energi)

• Industrioverenskomsten LO – Teko (Fellesforbundet)

• Fritids- og aktivitetsavtale (Arbeidsmandsforbundet)

8. Hva hvis det ikke blir enighet hos Riksmekleren?

Storstreik er utfallet hvis LO og NHO ikke klarer å bli enige om lønnstillegget ditt hos Riksmekleren. For to år siden ble det nettopp det. Da varte streiken i fire dager.

LO har foreløpig varslet plassoppsigelse for 200.000 medlemmer.

Streiken pågår i arbeidstiden til medlemmene. De lokale klubbene lager streikevaktlister.

De som blir tatt ut i streik, får beskjed om det. Har du ikke fått beskjed, skal du møte på jobb som normalt. Din lokale fagforening har full oversikt.

Det er viktig å være til stede på alle møter som fagforeningen kaller inn til.

En streik gjelder for alle medlemmene som er organisert og omfattet av de aktuelle overenskomstene. Uorganiserte eller medlemmer av andre fagforbund skal ikke streike.

9. Hvor mange går ut i streik?

Over 24.000 LO-medlemmer i flere fagforbund er klare for å streike for høyere lønn.

LO tar ut 24.075 medlemmer i første streikeuttak, mens YS tar ut 1204 medlemmer.

10. Får jeg lønn under en streik?

Under en streik legger du frivillig ned arbeidet, og arbeidsgiver trenger derfor ikke å lønne deg. Du får altså ikke lønn, men familien skal fortsatt ha mat, og regningene må betales.

Derfor får du et skattefritt streikebidrag fra forbundet ditt i den tida du er ute i streik.

Forbundene har ulik praksis og ulike satser for streikebidrag. Det kan variere hvor mye du får. Alt avhenger av hvilket forbund du tilhører. En del avdelinger og klubber har i tillegg ekstraordninger.

Det kan for eksempel være et forsørgertillegg for ett eller flere barn. Sjekk derfor med forbundet ditt om du har krav på noe mer enn bare det skattefrie streikebidraget.

Fellesforbundet, LOs største i privat sektor, har et skattefritt streikebidrag på 6.336 kroner i uka dersom du jobber fulltid. Dette er satser som gjelder fra 1. april i år.

Forbundets forsørgertillegg beløper seg til 500 kroner uka per barn.