JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Erlend Angelo

Tillitsreform i Oslo

Vanskelig å se for seg at man kan planlegge hjemmetjenesten uten tidsestimater, mener helsebyråd Robert Steen (Ap)

Ap i Oslo gikk i 2015 til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorg i hjemmetjenesten med tillitsreform. Hvordan har det gått?



10.05.2021
07:00
10.05.2021 11:11

aurora@lomedia.no

Tillitsreform er et ord du nok kommer til å høre mye de neste månedene. For partiene på venstresiden er en reform av offentlig sektor, der de ansatte gis mer tillit og utsettes for mindre detaljstyring, et viktig valgkamptema i forkant av høstens stortingsvalg.

Under lokalvalgkampen i Oslo for seks år siden, var tillitsreform også et hett tema. Det var hjemmetjenesten som skulle reformeres. Politikerne ville det stressende minuttfokuset til livs.

– Vi går til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorgen. Det er uakseptabelt og uverdig at pleierne løper beina av seg og dropper lunsjpausen fordi tiden ikke strekker til. Jeg frykter også at brukerne ikke får den hjelpen de har behov for. Vi må få ned farten i eldreomsorgen, sa Oslo-politiker Tone Tellevik Dahl (Ap) til lokalavisa Akers avis Groruddalen våren 2015.

De rødgrønne tok over makta i hovedstaden etter valget den høsten. Med Dahl som helsebyråd, lanserte de først et prøveprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i fire bydeler. Etter at erfaringene hadde blitt evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene skulle ta i bruk den såkalte tillitsmodellen i hjemmetjenesten.

Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost.

Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen.

– For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter:

Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk.

Stoppeklokka er ikke borte

Denne våren har FriFagbevegelse snakket med tillitsvalgte og ledere i 3 av 15 bydeler i Oslo om deres erfaringer så langt. Østensjø, som var med allerede i prøveprosjektet, Alna og Grünerløkka har alle valgt forskjellige måter å innføre tillitsmodellen og har høstet ulike erfaringer.

Alle har til felles at de har gått bort fra «stoppeklokkevedtak». Men fremdeles må de ansatte forholde seg til tidsestimater for hvert tiltak, for eksempel 15 minutter til sårstell og 20 minutter til dusj.

I Østensjø og Alna sier de tillitsvalgte at dette ikke utgjør en stor forskjell, de har fortsatt dårlig tid og lite fleksibilitet i hverdagen.

– Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sa Britt Holand, som er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, til FriFagbevegelse.

– Det er i dag veldig lite du egentlig kan omprioritere, fordi du har de tidene å forholde seg til, fortatte Holand som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Les om erfaringene fra Østensjø: Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Hovedtillitsvalgt Macarena Pino Olsen Margit i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Alna, forteller at de ansatte kjenner på tidspresset.

– Det er fremdeles ikke rom for uforutsette ting. Både for den som utfører og den som mottar tjenesten, oppleves den som veldig stoppeklokkebasert, sa Margit.

Les hele saken fra Alna: Halvannet år med tillitsreform: – Frustrert med tanke på hvor lite vi har oppnådd, sier hovedtillitsvalgt

Ledelsen i alle de tre bydelene mener det ikke er mulig å organisere hjemmetjenesten uten å oppgi minutter på tiltakene.

Eric Brugman, som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel, forklarer det slik:

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme.

Les hele intervjuet med Brugman: – Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte»

Helsebyråden: Må finne den gode balansen mellom tillit og kontroll

Steen forklarer at han også har hørt eksempler fra tillitsvalgte og ledere i bydelene som viser at medarbeiderne fremdeles opplever å bli styrt på tid, mens lederne i tjenesten har behov for å planlegge ressursbruken og sikre at alle brukere får dekket sine behov for tjenester i henhold til vedtaket.

– For meg er dette et viktig signal om at vi må fortsette å jobbe for å finne den gode balansen mellom styring og ledelse, tillit og kontroll. Men tilbakemeldingen fra tillitsvalgte er viktig i denne sammenhengen, og viser at vi må fortsette arbeidet.

Les om erfaringene fra Grünerløkka: – Vi hadde tillit og godt samarbeid før tillitsmodellen ble innført, sier hovedtillitsvalgt

– Stor tro på tillitsmodellen

Men denne tillitsreformen handler ikke bare om stoppeklokke eller ikke.

De ansatte skal få mer tillit og myndighet. De skal melde ifra når de ser behov for å justere den hjelpen brukerne får, og få være med på å prioritere hvem som trenger mer eller mindre hjelp over tid.

Med tillitsmodellen er det også et mål at brukerne skal få mer innflytelse på hva de vil ha hjelp til og når. De skal ha færre ansatte å forholde seg til.

– Tjenestene utføres ut fra prinsippet «Hva er viktig for deg?». For oss er det et helt grunnleggende spørsmål, fordi svarene setter oss i stand til å yte bedre tjenester. Vi mener også at det gir bedre ressursutnyttelse på sikt, og bidrar til at medarbeidere trives bedre på jobb, sier Robert Steen.

– Vi har stor tro på at tillitsmodellen er en god måte å organisere tjenestene på – både for de ansatte i tjenesten og for brukerne, fortsetter Ap-politikeren.

Han forteller at bydelenes hjemmetjenester er styrket med 500 nye årsverk i forrige byrådsperiode slik at medarbeiderne skal få bedre tid til å følge opp hver enkelt person de besøker, og de som mottar hjelp skal få besøk av færre og kjente hjelpere.

– Dette er viktig for gjennomføringen av tillitsmodellen i hjemmetjenesten, men det er fortsatt nødvendig å planlegge arbeidsdagen til de ansatte slik at alle brukerne får den hjelpen de trenger. Jeg opplever at bydelene allerede har kommet langt i dette arbeidet, og at man jobber etter prinsippene i tillitsmodellen, men vi er ikke i mål.

Hør podkasten Rørslas episode om tillitsreform i Nav:

Et nytt tenkesett

Byråden viser til at tillitsmodellen krever store endringer i organisasjonens strukturer og kultur.

– Tillitsmodellen forutsetter og innebærer et nytt tenkesett. Det å jobbe tillitsbasert betyr at det må være en balanse mellom styring og ledelse, og en balanse mellom tillit og kontroll. Det er mange ledere og ansatte som må lære å jobbe på nye måter.

Det finnes mange erfaringer fra andre land knyttet til den arbeidsmåten tillitsmodellen innebærer, forklarer byråden.

– Men det er nybrottsarbeid her i Norge og krever tilpasning til våre forhold, sier han.

Han forklarer at de forbereder en evaluering av tillitsmodellen, for å dokumentere og understøtte dette nybrottsarbeidet. Målet er å få samlet erfaringer fra de ulike bydelene fram mot årsskiftet 2021/2022.

– Denne evalueringen skal gi svar på hvordan tillitsmodellen har påvirket de ansattes arbeidshverdag og kvaliteten for brukerne. I etterkant må vi sette oss ned sammen med de tillitsvalgte og finne ut hva som eventuelt må justeres for at tillitsmodellen skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss, sier Steen.

Les også: Stoppeklokka brukes fortsatt i eldreomsorgen etter tre år med tillitsmodell. Men Støre gir ikke opp

Fagforbundet Pleie og Omsorg: – Det kan ikke være umulig

Siri Sætre Follerås, som er leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, mener tillitsmodellen i hjemmetjenesten ikke har blitt det den skulle bli. I hvert fall ikke ennå.

– Tillitsmodellen slik den er i dag, er ikke det prosjektet vi ville ha, sier Follerås til FriFagbevegelse.

Hun viser til at stoppeklokka fremdeles er til stede, selv om den kanskje ikke er like viktig overalt.

– Og med dårligere kommuneøkonomi forsvinner en del av de 500 årsverkene de rødgrønne har fått på plass de senere årene.

Tror du fortsatt det er mulig å få til den tillitsreformen dere ønsker dere?

– Det går jo an andre steder, så det kan ikke være umulig. Men da må man se mer på hvordan vedtak fattes, og hva slags type vedtak som fattes. I dag er det ikke nok romslighet til at en bruker kan si: «Jeg orker ikke dusje i dag, kan jeg gjør i morgen i stedet?».

Les også: Lysbakken, Vedum og Støre lover tillitsreform – men venter med å spikre innholdet

– Glemmer til slutt å tenke selv

Det tar også tid å endre tankesett blant de ansatte, understreker Follerås.

– Når du har lært å utføre de vedtakene som står på lista di, tar det tid å endre innstilling til at du skal tenke selv: «Hva er smart å gjøre her i dag?» De som jobber i hjemmetjenesten har fått beskjed om bare å gjøre det som står på «lista» i mange år, da glemmer du til slutt å tenke selv, sier hun.

I tillegg er det en stor skute som skal snus, understreker Follerås.

– Og i Oslo er det 15 skuter. Det er 15 forskjellige bydelsutvalg som fatter sine egne vedtak. Per i dag fungerer tillitsmodellen forskjellig i alle bydeler.

– Alle bydelene er i gang med sine ting. Og folk i hjemmetjenesten er flinke, det er ikke det som er problemet, men helt fornøyd med tillitsreformen er vi ikke.

Les også: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Mer om tillitsmodellen i hjemmetjenesten i Oslo

I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag, og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland.

Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret.

Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015, og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring.

«De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller-utførermodell med sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand. Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den enkelte som mottar tjenester, skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglige stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes», het det i Mandat for Tillitsmodell fra Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid fra desember 2015.

Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen.

Bestiller-utførermodellen innebar at et kontor med saksbehandlere fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene.

I den nye organiseringen er saksbehandlerne blitt en del av et arbeidslag som består av ulik fagkompetanse, fra ulike faggrupper: sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Dette såkalte tverrfaglige teamet har ansvar for en gruppe pasienter, og skal sammen styre og prioritere tjenesten de får.

Disse teamene skal ha ansvar for et mindre antall brukere/pasienter, slik at hver bruker skal ha færre ansatte å forholde seg til i hverdagen. Det skal bli mer oversiktlig, forutsigbart og helhetlig for brukere og pårørende.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.05.2021
07:00
10.05.2021 11:11



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

Marit Hommedal / NTB

Disse partiene støtter Fagforbundets medlemmer før valget

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

Tormod Ytrehus

No skal alle byggeplassar ha eigen damegarderobe: – Det gjer noko med trivselen, meiner tømrardamene

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke melde Norge ut av EØS før et alternativ er på plass

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt. (Arkivfoto)

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt. (Arkivfoto)

Stortinget

Rødgrønn splittelse: Disse sakene kan det bli bråk om


Flere saker