Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).
Erlend Angelo
Tillitsreform i Oslo
Vanskelig å se for seg at man kan planlegge hjemmetjenesten uten tidsestimater, mener helsebyråd Robert Steen (Ap)
Ap i Oslo gikk i 2015 til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorg i hjemmetjenesten med tillitsreform. Hvordan har det gått?
aurora@lomedia.no
Tillitsreform er et ord du nok kommer til å høre mye de neste månedene. For partiene på venstresiden er en reform av offentlig sektor, der de ansatte gis mer tillit og utsettes for mindre detaljstyring, et viktig valgkamptema i forkant av høstens stortingsvalg.
Under lokalvalgkampen i Oslo for seks år siden, var tillitsreform også et hett tema. Det var hjemmetjenesten som skulle reformeres. Politikerne ville det stressende minuttfokuset til livs.
– Vi går til valg på å avskaffe stoppeklokkeomsorgen. Det er uakseptabelt og uverdig at pleierne løper beina av seg og dropper lunsjpausen fordi tiden ikke strekker til. Jeg frykter også at brukerne ikke får den hjelpen de har behov for. Vi må få ned farten i eldreomsorgen, sa Oslo-politiker Tone Tellevik Dahl (Ap) til lokalavisa Akers avis Groruddalen våren 2015.
De rødgrønne tok over makta i hovedstaden etter valget den høsten. Med Dahl som helsebyråd, lanserte de først et prøveprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i fire bydeler. Etter at erfaringene hadde blitt evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene skulle ta i bruk den såkalte tillitsmodellen i hjemmetjenesten.
Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?
Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost.
Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen.
– For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter:
– Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk.
Stoppeklokka er ikke borte
Denne våren har FriFagbevegelse snakket med tillitsvalgte og ledere i 3 av 15 bydeler i Oslo om deres erfaringer så langt. Østensjø, som var med allerede i prøveprosjektet, Alna og Grünerløkka har alle valgt forskjellige måter å innføre tillitsmodellen og har høstet ulike erfaringer.
Alle har til felles at de har gått bort fra «stoppeklokkevedtak». Men fremdeles må de ansatte forholde seg til tidsestimater for hvert tiltak, for eksempel 15 minutter til sårstell og 20 minutter til dusj.
I Østensjø og Alna sier de tillitsvalgte at dette ikke utgjør en stor forskjell, de har fortsatt dårlig tid og lite fleksibilitet i hverdagen.
– Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sa Britt Holand, som er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, til FriFagbevegelse.
– Det er i dag veldig lite du egentlig kan omprioritere, fordi du har de tidene å forholde seg til, fortatte Holand som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.
Les om erfaringene fra Østensjø: Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen
Hovedtillitsvalgt Macarena Pino Olsen Margit i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Alna, forteller at de ansatte kjenner på tidspresset.
– Det er fremdeles ikke rom for uforutsette ting. Både for den som utfører og den som mottar tjenesten, oppleves den som veldig stoppeklokkebasert, sa Margit.
Les hele saken fra Alna: Halvannet år med tillitsreform: – Frustrert med tanke på hvor lite vi har oppnådd, sier hovedtillitsvalgt
Ledelsen i alle de tre bydelene mener det ikke er mulig å organisere hjemmetjenesten uten å oppgi minutter på tiltakene.
Eric Brugman, som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel, forklarer det slik:
– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme.
Les hele intervjuet med Brugman: – Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte»
Helsebyråden: – Må finne den gode balansen mellom tillit og kontroll
Steen forklarer at han også har hørt eksempler fra tillitsvalgte og ledere i bydelene som viser at medarbeiderne fremdeles opplever å bli styrt på tid, mens lederne i tjenesten har behov for å planlegge ressursbruken og sikre at alle brukere får dekket sine behov for tjenester i henhold til vedtaket.
– For meg er dette et viktig signal om at vi må fortsette å jobbe for å finne den gode balansen mellom styring og ledelse, tillit og kontroll. Men tilbakemeldingen fra tillitsvalgte er viktig i denne sammenhengen, og viser at vi må fortsette arbeidet.
Les om erfaringene fra Grünerløkka: – Vi hadde tillit og godt samarbeid før tillitsmodellen ble innført, sier hovedtillitsvalgt
– Stor tro på tillitsmodellen
Men denne tillitsreformen handler ikke bare om stoppeklokke eller ikke.
De ansatte skal få mer tillit og myndighet. De skal melde ifra når de ser behov for å justere den hjelpen brukerne får, og få være med på å prioritere hvem som trenger mer eller mindre hjelp over tid.
Med tillitsmodellen er det også et mål at brukerne skal få mer innflytelse på hva de vil ha hjelp til og når. De skal ha færre ansatte å forholde seg til.
– Tjenestene utføres ut fra prinsippet «Hva er viktig for deg?». For oss er det et helt grunnleggende spørsmål, fordi svarene setter oss i stand til å yte bedre tjenester. Vi mener også at det gir bedre ressursutnyttelse på sikt, og bidrar til at medarbeidere trives bedre på jobb, sier Robert Steen.
– Vi har stor tro på at tillitsmodellen er en god måte å organisere tjenestene på – både for de ansatte i tjenesten og for brukerne, fortsetter Ap-politikeren.
Han forteller at bydelenes hjemmetjenester er styrket med 500 nye årsverk i forrige byrådsperiode slik at medarbeiderne skal få bedre tid til å følge opp hver enkelt person de besøker, og de som mottar hjelp skal få besøk av færre og kjente hjelpere.
– Dette er viktig for gjennomføringen av tillitsmodellen i hjemmetjenesten, men det er fortsatt nødvendig å planlegge arbeidsdagen til de ansatte slik at alle brukerne får den hjelpen de trenger. Jeg opplever at bydelene allerede har kommet langt i dette arbeidet, og at man jobber etter prinsippene i tillitsmodellen, men vi er ikke i mål.
Hør podkasten Rørslas episode om tillitsreform i Nav:
Rørsla tillitsreform
Et nytt tenkesett
Byråden viser til at tillitsmodellen krever store endringer i organisasjonens strukturer og kultur.
– Tillitsmodellen forutsetter og innebærer et nytt tenkesett. Det å jobbe tillitsbasert betyr at det må være en balanse mellom styring og ledelse, og en balanse mellom tillit og kontroll. Det er mange ledere og ansatte som må lære å jobbe på nye måter.
Det finnes mange erfaringer fra andre land knyttet til den arbeidsmåten tillitsmodellen innebærer, forklarer byråden.
– Men det er nybrottsarbeid her i Norge og krever tilpasning til våre forhold, sier han.
Han forklarer at de forbereder en evaluering av tillitsmodellen, for å dokumentere og understøtte dette nybrottsarbeidet. Målet er å få samlet erfaringer fra de ulike bydelene fram mot årsskiftet 2021/2022.
– Denne evalueringen skal gi svar på hvordan tillitsmodellen har påvirket de ansattes arbeidshverdag og kvaliteten for brukerne. I etterkant må vi sette oss ned sammen med de tillitsvalgte og finne ut hva som eventuelt må justeres for at tillitsmodellen skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss, sier Steen.
Les også: Stoppeklokka brukes fortsatt i eldreomsorgen etter tre år med tillitsmodell. Men Støre gir ikke opp
Fagforbundet Pleie og Omsorg: – Det kan ikke være umulig
Siri Sætre Follerås, som er leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, mener tillitsmodellen i hjemmetjenesten ikke har blitt det den skulle bli. I hvert fall ikke ennå.
– Tillitsmodellen slik den er i dag, er ikke det prosjektet vi ville ha, sier Follerås til FriFagbevegelse.
Hun viser til at stoppeklokka fremdeles er til stede, selv om den kanskje ikke er like viktig overalt.
– Og med dårligere kommuneøkonomi forsvinner en del av de 500 årsverkene de rødgrønne har fått på plass de senere årene.
– Tror du fortsatt det er mulig å få til den tillitsreformen dere ønsker dere?
– Det går jo an andre steder, så det kan ikke være umulig. Men da må man se mer på hvordan vedtak fattes, og hva slags type vedtak som fattes. I dag er det ikke nok romslighet til at en bruker kan si: «Jeg orker ikke dusje i dag, kan jeg gjør i morgen i stedet?».
Les også: Lysbakken, Vedum og Støre lover tillitsreform – men venter med å spikre innholdet
– Glemmer til slutt å tenke selv
Det tar også tid å endre tankesett blant de ansatte, understreker Follerås.
– Når du har lært å utføre de vedtakene som står på lista di, tar det tid å endre innstilling til at du skal tenke selv: «Hva er smart å gjøre her i dag?» De som jobber i hjemmetjenesten har fått beskjed om bare å gjøre det som står på «lista» i mange år, da glemmer du til slutt å tenke selv, sier hun.
I tillegg er det en stor skute som skal snus, understreker Follerås.
– Og i Oslo er det 15 skuter. Det er 15 forskjellige bydelsutvalg som fatter sine egne vedtak. Per i dag fungerer tillitsmodellen forskjellig i alle bydeler.
– Alle bydelene er i gang med sine ting. Og folk i hjemmetjenesten er flinke, det er ikke det som er problemet, men helt fornøyd med tillitsreformen er vi ikke.
Les også: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere
Mer om tillitsmodellen i hjemmetjenesten i Oslo
I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.
«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag, og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland.
Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret.
Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015, og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.
Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring.
«De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller-utførermodell med sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand. Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den enkelte som mottar tjenester, skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglige stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes», het det i Mandat for Tillitsmodell fra Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid fra desember 2015.
Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen.
Bestiller-utførermodellen innebar at et kontor med saksbehandlere fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene.
I den nye organiseringen er saksbehandlerne blitt en del av et arbeidslag som består av ulik fagkompetanse, fra ulike faggrupper: sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Dette såkalte tverrfaglige teamet har ansvar for en gruppe pasienter, og skal sammen styre og prioritere tjenesten de får.
Disse teamene skal ha ansvar for et mindre antall brukere/pasienter, slik at hver bruker skal ha færre ansatte å forholde seg til i hverdagen. Det skal bli mer oversiktlig, forutsigbart og helhetlig for brukere og pårørende.
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.
Simen Aker Grimsrud
Nav-tillitsvalgt ber om mer penger: – En 55-åring som har vært ti år uten jobb, står ikke først i køen
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.
Ingerid Jordal
Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp
Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.
Jan Kåre Ness / NTB
Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør
KONKURRANSEUTSATT: Dag-Arne Johansen sier de som rengjør og vedlikeholder togene er glemt i debatten om konkurranseutsettingen. – Vi er like mye konkurranseutsatt som før, sier han.
Morten Hansen