Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Følgende scenario løftes fram som noe av det viktigste en Ap-ledet regjering skal gjøre i 2021: Å gå til kamp mot stoppeklokker og skjemavelde. Sykepleiere og andre offentlig ansatte skal få mer makt.

Mål- og resultatstyring i offentlig sektor skal byttes ut med en storstilt tillitsreform. Offentlig ansatte bruker altfor mye tid på byråkrati og rapportering, ifølge Ap.

Derfor har partiet staket ut en ny kurs. Det betyr følgende: Færre og bedre kvalitetsmål. Mer tillit og medvirkning til de ansatte.

– Det er fullt mulig å avskaffe stoppeklokka i omsorgen. Vi som er sosialdemokrater må være flinke til å forstå hvordan folk har det på jobb, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Ap og leder Jonas Gahr Støre vil bytte ut mål- og resultatstyring med en tillitsreform som er bygget på nærhet til brukerne.

Jan-Erik Østlie

Blandede erfaringer

Tre og et halvt år etter at politikerne i Oslo lanserte tillitsmodellen som et prøveprosjekt og en fast ordning, har ikke alt gått etter planen. Erfaringene er blandede.

Britt Holand, hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, har ikke fått lagt bort stoppeklokka ennå. Hun har jobbet 23 år i hjemmesykepleien i denne bydelen.

Østensjø var en av fire bydeler i Oslo som i 2017 fikk være med i et prøveprosjekt, etter at byrådet hadde bestemt at en ny styringsmodell – tillitsmodellen – skulle testes ut i hjemmetjenesten.

– Det er helt åpenbart at vi må lære av erfaringene i Oslo, sier Ap-lederen, og legger til at det blir gjort forsøk på å få slutt på stoppeklokke-omsorgen flere steder i landet.

Reform = bedre tjenester

Støre vil nå sette seg ned for å lytte. Ikke bare til hva inntrykket er i Oslo etter tre og et halvt år med tillitsreform, men også hvilke erfaringer som de ansatte sitter igjen med.

Les også: Hvorfor bruker hjelpepleiere fortsatt stoppeklokke etter flere år med tillitsreform? Direktøren forklarer

– Målet med tillitsreformen er at vi skal få bedre tjenester. Det være seg for folk som er i skolen, helsesektoren, kriminalomsorgen eller Nav. Det er ikke et mål om å sette på bremsen for å få mindre oppfølging av folk. Her må vi være nøye, påpeker Ap-lederen.

– Vi har oppgaver å løse, og vi kan ikke gå tilbake på ambisjonene med reformen. Det går an å få til dette med flere og bedre midler enn å bruke stoppeklokka nærmest som en pisk, føyer han til.

Støre nevner også betydningen av læreplassgarantien i forbindelse med tillitsreformen. Alle elever som er kvalifisert, skal få læreplass gjennom et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og arbeidslivet. Dette er satt ut i livet både i Nordland og ved noen av fagene på yrkesskolene i Oslo, ifølge partilederen.

Andre økonomiske rammer

Målet om at et tungrodd byråkrati med detaljkontroll av ansatte skal opphøre, løses ikke uten bevilgninger. Det stressende minuttfokuset avskaffes ikke uten å øke de økonomiske rammene.

– Vi har jo en helt annen økonomi i våre alternative budsjetter – det være seg for politi og sykehus, via Nav, til kommunene. Pengene vi har satt av til disse formålene, gir rom for å ansette for eksempel flere lærere. På den måten får hver lærer bedre tid til den enkelte elev, forklarer Støre.

Ansatt i hjemmetjenesten: – Vi hadde tillit og godt samarbeid før tillitsmodellen ble innført, sier hovedtillitsvalgt

Han mener at en metode fra Trondheim fint kan etterleves andre steder for at brukerne skal få mer innflytelse på hva de vil ha hjelp til og når:

Serviceverter på sykehjemmene er blitt ansatt for å følge til tannlegen, skifte lyspærer, lage mat og gjøre andre oppgaver.

– Sykepleierne og helsefagarbeiderne får dermed bedre tid til de helsefaglige oppgavene, sier Støre.

Bedre hjelp til innbyggerne

Ap-lederen minner om at en tillitsreform handler om mye mer. Det handler også om å involvere de ansatte i mye større grad og fjerne unødvendige skjemaer og dokumentasjonskrav.

– Får fagfolk mer tid og tillit til å bruke sin erfaring og kunnskap, er det jo også en investering som gir bedre hjelp til innbyggerne. Det er en del av det store arbeidet med å få færre på trygd og flere inn i jobb, så det er et komplisert regnestykke, dette, sier Jonas Gahr Støre.