Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Onsdag startet sluttspurten i det som kan kalles årets viktigste lønnsoppgjør. Fellesforbundet og Norsk Industri møtte hverandre til mekling hos riksmekleren.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes er tydelig på at han ønsker å unngå streik:

– Men vi rigger oss for «worst case» med dette uttaket, sa han til FriFagbevegelse.

Blir ikke Fellesforbundet og Norsk Industri enige innen midnatt natt til søndag, kan storstreiken være et faktum.

– Vårt mål er å finne god og balansert enighet i løpet av disse dagene, og at vi søndag kommer ut med en avtale som står seg for begge parter, sa Justnes idet møtevirksomheten skulle starte.

Nederst i saken kan du se hvor det kan bli streik fra søndag.

Tar ut over 33.000

I tilfelle det blir brudd, og industribedrifter landet rundt blir kastet ut i konflikt, vil over 33.000 arbeidstakere legge ned arbeidet. Det er neppe tilfeldig, kommenterte riksmekler Mats Ruland under en kort pressekonferanse onsdag.

Fellesforbundet har dermed varslet et streikeuttak som er mer enn dobbelt så stort som i forrige hovedoppgjør for to år siden.

– Det er fordi vi må understreke alvoret i en sånn situasjon. Vårt mål, hvis vi går i streik, er jo at den skal blir så kort og effektiv som mulig, sa Justnes.

I 2022 ble over 14.000 arbeidere innenfor industrien tatt ut. Heller ikke for fire år siden var streikeuttaket på nivå som i år.

Da varslet Fellesforbundet at 27.600 medlemmer i industrien ville legge ned arbeidet hvis delegasjonene ikke blir enige i siste del av forhandlingene.

– Et slikt uttak vil ramme arbeidsgiverne hardt og brutalt. Vi tar ut nesten samtlige av våre medlemmer som er omfattet av industrioverenskomsten allerede i første uttak, sier Fellesforbundets lønnsgeneral.

Dette står det på

Fellesforbundet prioriterer dette i årets forhandlinger med Norsk Industri:

• Lønna må øke mer enn prisene. Det betyr reallønnsvekst og økt kjøpekraft.

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg.

• Forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. Det innebærer at arbeidsgiver fortsetter å betale dette etter at arbeidsgiverperioden på 16 dager er over. Bedriften må selv sørge for å få penger tilbake fra Nav.

• Velferdspermisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

• Bedriftene må synliggjøre hvor mye som er betalt inn i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) på lønnsslippen.

Riksmekler Mats Ruland (t.h.) med Norsk Industri og leder Harald Solberg til venstre for ham.

Herman Bjørnson Hagen

Avviser forskuttering

– En streik vi alltid ramme hardt. Det vil stanse produksjonen i viktige industrielle verdikjeder, så det er ingen tvil om at det alltid er ønskelig for arbeidsgiversiden å unngå en konflikt, sa leder Harald Solberg i Norsk Industri.

NHO og Norsk Industri har også gått ut med sin forhandlingsposisjon:

• Mye av lønnsdannelsen må skje lokalt, slik at bedriftene gis tilstrekkelig rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts situasjon.

• Utbetaling av sykepenger er Navs oppgave, ikke bedriftenes.

– Det ligger tøffe krav på bordet. Vi er avhengig av å finne fram en helhet som begge parter kan leve med. Nå er vi inne i meklingsfasen, så vi ser fram til gode og produktive dager, sa Solberg.

Går i front

Det hviler et ekstra ansvar på Fellesforbundet, som forhandler først i det som kalles frontfagsoppgjøret.

Her forhandler konkurranseutsatt industri, og det de blir enige med arbeidsgiverne om, legger en norm for alle de oppgjørene som følger utover våren og sommeren.

3,2 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2026.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten.

Aktuelt: Over 30.000 kan tas ut i streik

Totalt kan rundt 35.000 Fellesforbundet-medlemmer i industrien bli tatt ut i streik.

«I streikeuttaket er deler av forsvarsindustrien som skal sikre Norges og Europas forsvarsevne unntatt. Det samme er industribedrifter som produserer nødvendig sykehusutstyr», skriver Fellesforbundet i en pressemelding.