Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Snittlønna i Norge ligger høyere enn en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og enda høyere enn det vekterne tjener. Det sier litt om den dårlige kjøpekrafta vår. I tillegg kan vi nå miste lavlønnstillegget, hvis NHOs får det som de vil i meklingen med LO. Da vil vi i så fall henge enda mer etter på lønn, sier Knut-Johannes Berg til FriFagbevegelse.

Siste: Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Mye lest: 4.000 vektere kan miste tillegg i lønna

Eget lavlønnstillegg

Meklingen i årets lønnsoppgjør er i gang. Et av LOs viktigste krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Senkes for eksempel denne prosentgrensen til 85, vil det kun være lavtlønnede på overenskomster under 85 prosent som får tillegg.

Les også: Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Det vil med andre ord si de som tjener 430.610 kroner eller mindre. Dette vil i så fall påføre lavtlønte vektere et lønnsnederlag.

I 2020 tjente nemlig en vekter 88,4 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Toppåret var i 2016. Da lå prosenten på 90,7. Vekterne har dermed i flere år på rad sakket akterut sammenlignet med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Et krav som provoserer

Et av NHOs krav til årets lønnsoppgjør viker nemlig veldig fra LOs lavlønnsprofil og det fagbevegelsen alltid har vært opptatt av. Nemlig å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte.

Dette kravet kan innebære at færre bransjer får lavlønnstillegg:

«Et høyt innslagspunkt for eventuelle lavlønnstillegg knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene».

Oversikt: Se hvem som skal forhandle lønna for LO-medlemmene

Knut-Johannes Berg i Norsk Arbeidsmandsforbund er blant de drøyt 4.000 vekterne som er på vekteroverenskomsten med NHO Service og Handel.

– NHO hevder at de er for lave forskjeller i samfunnet, men det er bare spill for galleriet. Alt de gjør og praktiserer, viser noe annet, mener Berg.

Nesten 9.000 kroner i 2019

Hvis utfallet av meklingen blir at Berg og de andre medlemmene i Arbeidsmandsforbundet mister lavlønnstillegget, får det innvirkning på lommeboka. I tilsvarende mellomoppgjør i 2019 siden fikk alle 2,50 kroner mer per time. Det var 4.875 kroner mer i året.

Lavtlønte fikk ytterligere to kroner per time. Det ga 3.900 kroner ekstra på årsbasis. Lønnsøkningen for lavtlønte ble dermed på 4,50 kroner per time. Det utgjorde totalt 8.775 kroner mer i året.

– Helt siden 1980-tallet har meninga med lavlønnsfilosofien vært at de lavest lønte ikke skal havne for langt bak lønnsnivået i Norge. Da som nå er normen industriarbeiderlønna. Problemet er at denne lønna ikke lenger er representativt for det reelle lønnsnivået i Norge, påpeker Berg.

Nyttig info: Når får du den nye lønna di? Her er datoene i årets lønnsoppgjør

Han setter opp følgende regnestykke for å vise at vekterne er lønnstapere:

Snittlønna i Norge er over 600.000 kroner, mens en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. Vekterne har en bestemmelse i sin tariffavtale om at de ikke kan falle lavere enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 430.610 kroner er 76.000 lavere enn snittet i industrien. Dette gapet er blitt større og større med årene.

Provosert av NHOs svar

NHO-sjef Ole Erik Almlid har overfor FriFagbevegelse påpekt at lønna må avspeile den enkeltes kompetansenivå. Det faller ikke i god jord hos Knut-Johannes Berg. Han tar til motmæle på vegne av vekterne.

– Industrien har fagutdanning på lik linje med vekterne. Forskjellen er at inngangsverdien er høyere for å bli vekter, understreker Berg.

– Mens man i industrien kan komme inn som hjelpearbeider og jobbe seg oppover, må man ha hatt en nasjonal grunnutdanning på 157 timer, ved siden av en offentlig eksamen på seks timer, for i det hele tatt å ta på seg en vekteruniform. Det er minimumskravet, føyer han til.

Kommentar: «Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk»

Berg minner også om opplæringen som finnes i videregående skole. Sikkerhetsfaget er en fireårig opplæring som tilbys for å få fagbrev.

Et annet punkt er krav om oppdatert godkjenning. Vekternes kunnskap skal være ferskvare og må fornyes med nytt kurs senest innen fire år etter avlagt eksamen. I tillegg er alle eksamener strengere enn før, både i første utdanningsløp og når vekterne skal godkjennes på nytt.

– Vi produserer ingen synlige ting, men vi utfører tjenester. Det stilles strengere krav til oss enn det gjør i industrien, mener Berg.