Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.
Sissel M. Rasmussen
Mellomoppgjøret 2021
Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn
Mange lavtlønte risikerer å miste et viktig tillegg i lønna med NHOs krav i årets lønnsoppgjør. Tillitsvalgt og vekter Knut-Johannes Berg i Avarn Security AS er en av dem.
aslak@lomedia.no
– Snittlønna i Norge ligger høyere enn en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og enda høyere enn det vekterne tjener. Det sier litt om den dårlige kjøpekrafta vår. I tillegg kan vi nå miste lavlønnstillegget, hvis NHOs får det som de vil i meklingen med LO. Da vil vi i så fall henge enda mer etter på lønn, sier Knut-Johannes Berg til FriFagbevegelse.
Siste: Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Mye lest: 4.000 vektere kan miste tillegg i lønna
Eget lavlønnstillegg
Meklingen i årets lønnsoppgjør er i gang. Et av LOs viktigste krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Senkes for eksempel denne prosentgrensen til 85, vil det kun være lavtlønnede på overenskomster under 85 prosent som får tillegg.
Les også: Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Det vil med andre ord si de som tjener 430.610 kroner eller mindre. Dette vil i så fall påføre lavtlønte vektere et lønnsnederlag.
I 2020 tjente nemlig en vekter 88,4 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Toppåret var i 2016. Da lå prosenten på 90,7. Vekterne har dermed i flere år på rad sakket akterut sammenlignet med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Et krav som provoserer
Et av NHOs krav til årets lønnsoppgjør viker nemlig veldig fra LOs lavlønnsprofil og det fagbevegelsen alltid har vært opptatt av. Nemlig å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte.
Dette kravet kan innebære at færre bransjer får lavlønnstillegg:
«Et høyt innslagspunkt for eventuelle lavlønnstillegg knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene».
Oversikt: Se hvem som skal forhandle lønna for LO-medlemmene
Knut-Johannes Berg i Norsk Arbeidsmandsforbund er blant de drøyt 4.000 vekterne som er på vekteroverenskomsten med NHO Service og Handel.
– NHO hevder at de er for lave forskjeller i samfunnet, men det er bare spill for galleriet. Alt de gjør og praktiserer, viser noe annet, mener Berg.
Nesten 9.000 kroner i 2019
Hvis utfallet av meklingen blir at Berg og de andre medlemmene i Arbeidsmandsforbundet mister lavlønnstillegget, får det innvirkning på lommeboka. I tilsvarende mellomoppgjør i 2019 siden fikk alle 2,50 kroner mer per time. Det var 4.875 kroner mer i året.
Lavtlønte fikk ytterligere to kroner per time. Det ga 3.900 kroner ekstra på årsbasis. Lønnsøkningen for lavtlønte ble dermed på 4,50 kroner per time. Det utgjorde totalt 8.775 kroner mer i året.
– Helt siden 1980-tallet har meninga med lavlønnsfilosofien vært at de lavest lønte ikke skal havne for langt bak lønnsnivået i Norge. Da som nå er normen industriarbeiderlønna. Problemet er at denne lønna ikke lenger er representativt for det reelle lønnsnivået i Norge, påpeker Berg.
Nyttig info: Når får du den nye lønna di? Her er datoene i årets lønnsoppgjør
Han setter opp følgende regnestykke for å vise at vekterne er lønnstapere:
Snittlønna i Norge er over 600.000 kroner, mens en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. Vekterne har en bestemmelse i sin tariffavtale om at de ikke kan falle lavere enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 430.610 kroner er 76.000 lavere enn snittet i industrien. Dette gapet er blitt større og større med årene.
Provosert av NHOs svar
NHO-sjef Ole Erik Almlid har overfor FriFagbevegelse påpekt at lønna må avspeile den enkeltes kompetansenivå. Det faller ikke i god jord hos Knut-Johannes Berg. Han tar til motmæle på vegne av vekterne.
– Industrien har fagutdanning på lik linje med vekterne. Forskjellen er at inngangsverdien er høyere for å bli vekter, understreker Berg.
– Mens man i industrien kan komme inn som hjelpearbeider og jobbe seg oppover, må man ha hatt en nasjonal grunnutdanning på 157 timer, ved siden av en offentlig eksamen på seks timer, for i det hele tatt å ta på seg en vekteruniform. Det er minimumskravet, føyer han til.
Kommentar: «Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk»
Berg minner også om opplæringen som finnes i videregående skole. Sikkerhetsfaget er en fireårig opplæring som tilbys for å få fagbrev.
Et annet punkt er krav om oppdatert godkjenning. Vekternes kunnskap skal være ferskvare og må fornyes med nytt kurs senest innen fire år etter avlagt eksamen. I tillegg er alle eksamener strengere enn før, både i første utdanningsløp og når vekterne skal godkjennes på nytt.
– Vi produserer ingen synlige ting, men vi utfører tjenester. Det stilles strengere krav til oss enn det gjør i industrien, mener Berg.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Lina Winge
