Vekterstreiken er over
Vekterne avslutter streiken. Tilbake på jobb igjen fredag
Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel bekrefter at vekterstreiken er over. De ansatte tar opp igjen arbeidet senest klokken 6 fredag morgen.
Vekterstreiken
Jan-Erik Østlie
ane.borrud@lomedia.no
Torsdag ettermiddag kom nyheten: Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel har blitt enige om forslag til en ny tariffavtale.
– Jeg føler en enorm lettelse over at vi klarte å komme til enighet uten å gå til tvungen lønnsnemnd, sier forbundsleder Anita Johansen.
Samtidig som hun hilser til vekterne:
– Tusen takk for at dere har stått over 11 uker i streiken. Tusen takk for innsatsen, sier hun.
Lønnsøkning
Vekterne får det samme på økonomi som Parat fikk da de inngikk avtale med arbeidsgiverne i begynnelsen av november: Et generelt tillegg på 4,50 kroner per time – 3,50 fra 1. august i år og ytterligere 1 krone fra 1. april neste år - i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2021.
Kvelds- og natt-tillegg øker med to kroner per time, det samme gjør satsen for skiftarbeid. Det vil si at natt-tillegget økes til 28 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget øker til 48 kroner i timen, og det utbetales for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.
Matpengesatsen øker også – til 90 kroner.
– Vi hadde håper på litt mer uttelling på lønn, men da Parat inngikk sin avtale var vi i realiteten låst. Det var det vi hadde fått ved tvungen lønnsnemd, sier Johansen.
Tilbakeblikk: Dette skjedde i vekterstreiken den siste uka
Fast månedslønn
Faren for tvungen lønnsnemd har hengt over vekterstreiken den siste tiden, i takt med opptrappinger som har rammet den norske økonomien hardt. Det var forhandlingsdelegasjonen til vekterne smertelig klar over.
– Hvis det hadde blitt tvungen lønnsnemd, hadde vi sannsynligvis fått akkurat det samme som Parat på økonomien. Og muligens ville vi fått den samme teksten som Parat på fastlønn også, påpeker Johansen.
Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si viste seg å bli det viktigste og vanskeligste punktet for Arbeidsmandsforbundet å bli enig med arbeidsgiversiden om. Skal vektere ha fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten, eller en varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned?
Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet de jobber per måned variere kraftig. Ved å ha fast månedslønn vil utbetalingene bli stabile. En måned med mye jobb og en måned med lite jobb vil gi samme lønna. Mens betaling for antall timer jobbet vil føre til at lønna kan variere mye fra måned til måned, alt ettersom hvordan turnusen faller.
I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet en sak i Arbeidsretten, som slo fast at vekterne har krav på fast månedslønn.
I avtalen som Parat inngikk med arbeidsgiverne står det følgende:
«Det kan betales timelønn for deltider med inntil 20 % stilling. For deltider over 20 % stilling kan timelønn avtales med den enkelte etter drøftelse med tillitsvalgte. Timelønn for deltider over 20 % stilling gjennomføres som en prøveordning i tariffperioden - og bortfaller 31. mars 2022 dersom partene ikke er enige om å videreføre den. Ordningen skal evalueres av NHO Service og Handel og Parat i løpet av første kvartal 2022.»
I avtalen som Arbeidsmandsforbundet har inngått med arbeidsgiverne står det:
«Det kan betales timelønn for deltider til og med 20 % stilling. For deltider over 20 % stilling og inntil 50 % stilling kan timelønn avtales med den enkelte etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt valgt etter Hovedavtalen. Godkjenning kan bare nektes dersom det er saklig grunn for det.
Timelønn for deltider over 20 % stilling gjennomføres som en prøveordning i tariffperioden - og bortfaller 31. mars 2022 dersom partene ikke er enige om å videreføre den. Ordningen skal evalueres av NHO Service og Handel og NAF i løpet av første kvartal 20 22.»
– Fast månedslønn har vært kjempeviktig for oss, understreker Johansen.
Å gå med på den samme avtalen som Parat hadde var uaktuelt for Arbeidsmandsforbundet. Nå er alle vektere som jobber mer enn 50 prosent sikret fast månedslønn.
– Det satt langt inne for oss å gå med på den prøveordningen. Men det var dette vi klarte å oppnå denne gangen. Alternativet hadde vært tvungen lønnsnemd, og da kunne vi risikere å sitte med samme prøveordning som Parat, mener hun.
– Hvordan fikk dere arbeidsgiverne med på å gi dere det dere mener er en bedre avtale enn det Parat fikk?
– Vi streika i 11 uker og 1 dag!
Bakgrunn: Derfor er fastlønn så viktig for vekterne i streik
Ikke kortere vakter enn tre timer
I vekteroverenskomsten står det at vakter av mindre enn 3 timers varighet, betraktes som 3 timers tjeneste. I dagens overenskomst står det dog en merknad: Der er allikevel adgang til å avtale kortere vakttid med de tillitsvalgte enn 3 timer når dette er et ubetinget vilkår fra oppdragsgiver.
Nå har partene blitt enige om å stryke den setningen i merknaden for nye kontrakter som inngås. l de tilfellene hvor det allerede finnes kundekontrakter med vakttid på under tre timer, skal dette fortsette inntil kontraktens utløp.
Kraftige beskyldninger før enigheten: Securitas er ikke interessert i å få finne en løsning på streiken, hevder vekterne
Fri på bevegelige helligdager og høytidsdager
Under samme paragraf om arbeidstid står det i dag en merknad nummer 2:
«Vektere som arbeider fast dagtid (37,5 timers uke) ukens 5 første dager, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.»
Nå har partene blitt enige om å stryke ordene «ukens 5 første dager». Denne strykningen trer i kraft fra l. oktober 2021, og det betyr at alle vektere som arbeider fast dagtid i 37,5 timers uke har rett på fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uansett hvilke av dagene i en uke de jobber.
Da vekterstreiken gikk inn i sin 11. uke: Nå rammer vekterstreiken den norske økonomien
Prøve å bygge tillit mellom partene
At forhandlingsklimaet mellom partene har vært anstrengt, har ikke vært noen hemmelighet.
Derfor har partene også blitt enige om å prøve å bøte på dette.
«Partene er enige om at konflikten i 2020 er uheldig for bransjens renomme som seriøs og stabil leverandør av sikkerhetstjenester. Årsaken til konflikten kan være mangelfull og til dels lite konstruktivt partsamarbeid i bedriftene og mellom partene sentralt. En ønsker derfor å etablere mer jevnlig dialog mellom partene mellom hovedoppgjørene», står det i protokollen partene har skrevet under på.
NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund skal derfor opprette et fast bransjeforum for sikkerhetsbransjen. Forumet møtes minst to ganger per år. Partene oppnevner sine deltakere, det bør være maksimalt fem faste medlemmer fra hver part. Forumet skal minst behandle følgende:
1. Felles tiltak for en god og sunn utvikling av bransjen både for bedriftene og de ansatte.
2. Tiltak for å etablere og vedlikeholde partsamarbeidet i bedriftene
3. Utvikling av avtaleverket med tanke på å i størst mulig grad å unngå åpne konflikter i oppgjørene fremover
– Dette var vårt utspill, men vi møtte ikke noe motbør på det, sier forbundsleder Johansen.
Hun mener det er en erkjennelse på begge sider at de er nødt til å jobbe med tilliten mellom partene.
Frist for uravstemning: 13. desember
Alle vekterne i forhandlingsdelegasjonen har stilt seg bak det nye forslaget til tariffavtale. Men nå er det opp til vekterne å si om de er enige eller ikke. Fristen for å gi sin stemme inn til Arbeidsmandsforbundet er 13. desember.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.