Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kritiserer regjeringa for statsoppgjøret
I morgen skal Stortinget behandle lønnsoppgjøret i Staten. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kommer med kraftig kritikk av regjeringas framgangsmåte i oppgjøret.
REAGERER: – Det å få to lønnstabeller er ikke noe Stortinget har bedt om, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.
(ARKIV) Roy Ervin Solstad
torgny@lomedia.no
Årets tariffoppgjør i statlig sektor endte med at Staten først inngikk en tariffavtale med Akademikerne for så etter mekling inngå en felles tariffavtale med de tre andre hovedorganisasjonene, LO, YS og Unio.
To parallelle avtaler
Resultatet er at det nå finnes to parallelle avtaler og to parallelle lønnstabeller i staten. I den felles merknaden påpeker de tre partiene «at årets to avtalar står i motsetnad til regjeringa sitt mål om å «forenkle» og «modernisere» løns,- og forhandlingssystemet, då årets løysing medfører meir byråkrati. Dette fordi staten framover må handtera to ulikelydande hovudtariffavtalar i virksomhetene og på forhandlingsstadane.»
Statsoppgjøret får etterspill i Stortinget. Fra venstre Pål N. Arnesen, leder av YS Stat, LO Stat-leder Tone Rønoldtangen, Petter Aaslestad, forhandlingsleder for Unio, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statens forhandlingsleder, personaldirektør i staten, Gisle Norheim under meklingen i årets oppgjør.
Morten Hansen
Regjeringen uten mandat
– Det å få to lønnstabeller er ikke noe Stortinget har bedt om, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.
– Regjeringen har ikke noe mandat til å innføre dette. Dette er en uønsket utvikling, og må rettes opp. Denne merknaden er en plattform slik at en ny regjering etter valget neste år kan gjøre om slik at det blir en lønnstabell i staten, sier Lundteigen.
– Det har vært en tradisjon på at regjeringen har vært tydelige på sin arbeidsgiverpolitikk, og den har ligget fast, sier Eirin Sund fra Arbeiderpartiet.
– Nå har regjeringen endret det, og det er vi svært uenig i. Vi sier ja til tariffavtalen fordi det er en sak mellom partene, men vi reagerer på framgangsmåten, sier Sund.
Uakseptabel framgangsmåte
Men opposisjonen mener også at framgangsmåten er helt uakseptabel. De viser til at sist det var en stor omlegging av lønnssystemet i staten, i 1991, var det etter et grundig forarbeide. Først i en offentlig utredning og så ble det lagt fram en stortingsmelding om saken.
I år ble ikke Stortinget informert om at departementet hadde planer om å gjøre så store endringer i det statlige lønnssystemet, og opposisjonen mener at slik mangel på åpenhet har lagt et press på Stortinget.
• Jan Tore Sanner er tidstyvenes konge
Streikeretten
I merknaden skriver de at regjeringa burde ha utredet konsekvensene for streikeretten når store deler av lønnsoppgjøret gjennomføres lokalt.
De mener også at forslaget fører til større lønnsforskjeller og er et klart brudd på prinsippet om lik lønn for likt arbeid.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at oppgjøret i 2016 må være et unntak og at det ved neste oppgjør i 2018 må det ble en felles tariffavtale for hele det statlige området.
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV
Stortinget bed regjeringa ved neste revisjon av hovudtariffavtalen i 2018 å gjennomføre lønsoppgjeret i staten slik at resultatet blir fire likelydende hovudtarifavtalar slik at det blir éin hovudtariffavtale gjeldande for alle arbeidstakarar i det statlege tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV
Stortinget bed regjeringa ved neste revisjon av hovudtariffavtalen i 2018 å gjennomføre lønsoppgjeret i staten slik at resultatet blir fire likelydende hovudtarifavtalar slik at det blir éin hovudtariffavtale gjeldande for alle arbeidstakarar i det statlege tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting.
