ROY ERVIN SOLSTAD" />

Her er de glade for å bruke mindre tid på å kreve inn kontingenter – og mer tid på å verve medlemmer

Vestnorsk Transportarbeiderforening har mål om å være enda mer ute blant medlemmene.
Roger Moum (fra venstre), Kjell Tore Sagen og Sigbjørn Litleskare utenfor Vestnorsk Transportarbeiderforening sine nye lokaler i Bergen.

Roger Moum (fra venstre), Kjell Tore Sagen og Sigbjørn Litleskare utenfor Vestnorsk Transportarbeiderforening sine nye lokaler i Bergen.

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Foreninga har nettopp flyttet inn i nyoppussede lokaler rett ved bystasjonen i Bergen. Der sitter foreningsleder Roger Moum, organisasjonsarbeider Sigbjørn Litleskare og kasserer Kjell Tore Sagen. Litleskare er ansatt, de to andre valgt og frikjøpt. Alle på fulltid.

Vestnorsk har også et distriktskontor i Haugesund som blir ledet av Borgny Hauge Skogen. Hun er frikjøpt i halv stilling til det vervet.

Mens Sagen har det økonomiske ansvaret, fordeler de tre resten av arbeidet på kontoret mellom seg.

– Vi tar saksbehandling alle sammen, selv om Roger tar det meste og har hovedansvaret. Jeg har også daglig oppfølging av medlemmer og både Roger og jeg deler på medlemsmøtene, forteller Sigbjørn Litleskare.

De vervet 200 nye medlemmer i fjor, likevel går medlemstallet ned

Får mere tid ute

At de har mistet oppfølgingen av kontingentlistene til forbundet sentralt, ser de bare positivt på.

– Vi har også satt ut føring av regnskap, og sammen med arbeidet med trekklistene har nok det frigjort nesten en hel stilling. Det betyr at vi kan gjøre mer ute for medlemmene. Vi vil heller være ute blant medlemmene enn å sitte på et kontor og trykke på en datamaskin. Målet er å være ute hver eneste dag, sier Moum.

Noen ganger er det imidlertid nesten umulig å komme seg ut.

– Vi har sikkert opp mot 20 telefoner daglig hit til oss, pluss masse eposter på de fire epostadressene vi har. Hvis vi er alene på kontoret blir vi sittende i telefonen hele dagen, innrømmer Litleskare.

Derfor har man fram til nå prioritert å besøke de bedriftene hvor det har vært angrep på ansattes rettigheter.

– Vi har måttet prioritere vekk å besøke de bedriftene der det går bra, men nå som vi har fått frigjort mer tid kan vi være mer synlige der også. Vi får muligheten til å jobbe på en annen måte. Nå kan vi få vist oss fram og få vervet enda flere medlemmer, sier en optimistisk Roger Moum.

Buss og grossist størst

En bransje som definitivt ikke er over-organisert er godsbransjen, og mange av henvendelsene foreninga mottar kommer derfra.

– Det er gjerne de som ikke har aktive klubber, og som jobber der det ikke er verken tariffavtaler eller tillitsvalgte som henvender seg til oss, sier Kjell Tore Sagen.

Der det er tillitsvalgte, er det gjerne dem som tar kontakt med foreninga.

– De har ofte blitt kontaktet av sine medlemmer og ringer oss for råd. Særlig i buss- og grossistbransjen er det høy organisasjonsgrad og et godt utbygd tillitsvalgtapparat, og det er sjelden vi får henvendelser derfra om at lønna ikke er utbetalt, sier Moum.

Det er nettopp de to bransjene buss og grossist som er de største. Av foreningas drøyt 1700 yrkesaktive medlemmer tilhører mer enn hvert tredje medlem bussbransjen, mens det nå er rundt 330 medlemmer i grossist.

– Vi har fått en del nye tariffavtaler i grossist, og har hatt flere nye tillitsvalgte på kurs. Prosentvis er det nok der vi har hatt den største økningen, sier Moum.

De fleste medlemmene i foreninga er det naturlig nok i og rundt de to største byene Bergen og Haugesund, men den geografiske utstrekningen dekker hele Hordaland og den nordlige delen av Rogaland.

Om grossist går bra, er det større utfordringer for foreninga i renovasjon og avisbud.

– Vi har mistet mange medlemmer i renovasjon både på grunn av konkurs og at anbud er blitt vunnet av bedrifter vi ikke har tariffavtaler med, sier Litleskare.

Moum innrømmer at den oppsplittingen som har skjedd i den bransjen, har ikke foreninga vært gode nok til å henge med på.

– Historisk er avisbud også en liten bransje hos oss. Vi har fått tariffavtale med Norpost, men vi har en jobb å gjøre der, sier Moum.

Lei av interne krangler

Han peker også på at det nok ville vært lettere å verve medlemmer dersom man ikke kranglet internt i LO om hvem som skal organisere.

– Det er for dumt at vi skal drive på slik som i konflikten med Handel og Kontor om grossistlagrene. Konsekvensen er at medlemmene velger å stå utenfor LO. Det skjedde også da Fagforbundet og NTF diskuterte i årevis om Bybanen her i Bergen. De ansatte ga oss direkte beskjed om at LO oppførte seg latterlig, sier han.

Litleskare peker også på bussbransjen der det er tre ulike LO-forbund som organiserer bussjåførene.

– Innad i LO er det makta som rår. Vi så det i havnekonflikten når IndustriEnergi bare viste fingeren til organisasjonskomiteen, og da Bergen Sporveier ble privatisert og nyansatte og ansatte som ville det skulle inn i NTF. Det var midt på 90-tallet, men Fagforbundet verver fremdeles nye. Det viser at vi blir overhøvla fordi vi er små, sier Moum.

Akkurat det trenger ikke å vare evig dersom det blir noe av planene om at NTF går inn i Fellesforbundet. Det kan bety at bransjene til NTF kan styrkes med flere medlemmer. Det er også målet til Vestnorsk Transportarbeiderforening. Hvert eneste år.

– Siden 2009 har vi økt, men har gått litt ned de to siste årene. Mer tid ute kan snu utviklinga, sier Roger Moum håpefullt.

Fakta

Avdelingsnummer: 19

Antall medlemmer: 2205 (pr. 1.1.2018)

Yrkesaktive medlemmer: 1717 (pr. 1.1.2018)

Budsjett: 3,7 millioner kroner

Antall årsverk: 3,5

Transportarbeiderforbundet sjekker om 750 medlemmer har feil medlemskap

Annonse
Annonse