Arthur Svensson-prisen
Tidligere tekstilarbeider får prestisjefylt fagforeningspris
Fagforeningsleder Khaing Zar Aung fra Myanmar blir tildelt årets Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter.
FAGFORENINGSLEDER I EKSIL: Khaing Zar Aung er et symbol på alle de som ofrer all sin tid for et bedre samfunn i Myamar, mener juryen av Arthur Svensson-prisen. I dag bor prisvinneren i eksil i Tyskland, men er fortsatt en viktig fagforeningsstemme for Myamars arbeidere internasjonalt.
IndustriALL Global Union
nina.hanssen@lomedia.no
Juryen håper at utdelingen av denne prisen vil føre til at det vil bli fokus på motstandskampen mot militærregimet i Myanmar.
For dette innebærer også kampen for reelt demokrati, inkludert grunnleggende arbeidstakerrettigheter.
I begrunnelsen fremhever juryen at Khaing Zar Aung er et symbol på alle de som ofrer all sin tid for et bedre samfunn i Myanmar.
Hun begynte som 16-åring å jobbe i en tekstilfabrikk. Det var da hun senere jobbet som migrantarbeider i Thailand at hun meldte hun seg inn i fagbevegelsen.
Etter at hun vendte tilbake, ble hun en sentral fagforeningsleder i Myanmar. Da ble hun også leder av Industrial Workers' Federation of Myanmar (IWFM) og en del av ledelsen i den største fagforeningen Confederation of Trade Unions of Myanmar (CTUM).
Kaing Zar Aung har kjempet for å organisere arbeiderne i tekstilindustrien – som ekspanderte raskt, da flere internasjonale merker flyttet produksjonen dit på grunn av billig arbeidskraft.
Militærkuppet i 2021 gjorde alt fagforeningsarbeid farlig – og prisvinneren måtte forlate landet.
Arthur Svensson-prisen
Den årlige Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter er en pris som er opprettet av LO-forbundet Industri Energi.
Siden 2010 har Arthur Svensson-prisen gått til personer og organisasjoner som har gjort en særlig innsats for å fremme fagorganisering og faglige rettigheter i verden.
Prisen er på NOK 500.000.
Halvparten går direkte til prisvinner og et tilsvarende beløp settes av til oppfølgingsarbeid knyttet til prisvinneren eller nærliggende prosjekter.
Tidligere prisvinnere
2023: Fagforeningen International Domestic Workers Federation (IDWF) og deres generalsekretær Elizabeth Tang, mottok prisen for å ha kjempet fram bedre vilkår og anerkjennelse for hushjelpere verden over.
2022: Det liberiske fagforbundet National Health Workers Union of Liberia fikk prisen for sin kamp for grunnleggende arbeidstakerrettigheter for helsearbeiderne – som har vært særlig utsatt under de alvorlige pandemiene som har rammet Liberia de siste årene.
2021: Den uavhengige fagbevegelsen i Hviterussland fikk prisen for sin fryktløse kamp for demokrati og grunnleggende fagforeningsrettigheter i Europas siste diktatur, Hviterussland.
2020: Chiles første kvinnelige LO-leder, Bárbara Figueroa Sandoval, fikk prisen for sin harde kamp for arbeidstakere i Chile.
2019: Den filippinske fagforeningsaktivisten France Castro fikk prisen for sin mangeårige kamp for å organisere lærere og for å slåss for grunnleggende arbeidstakerrettigheter på Filippinene.
2018: Den uavhengige fagbevegelsen i Kasakhstan, representert ved Larisa Kharkova, Nurbek Kushakbaev og Amin Eleusinov, fikk prisen for sitt årelange engasjement for arbeidstakeres rettigheter i et svært undertrykkende regime.
2017: Den sørafrikanske fagforeningen CSAAWU (Commercial, Stevedoring, Agricultural and Allied Workers Union) fikk prisen for sin ustoppelige kamp for anstendige arbeidsvilkår for en landbruksarbeiderne, som er en særdeles utsatt gruppe i arbeidslivet. De ble også hedret for sin evne til grasrotorganisering på tross av meget knappe ressurser.
2016: LabourStart, et uavhengig nyhets- og kampanjenettsted for den internasjonale fagbevegelsen, fikk prisen for deres mange bidrag til promoteringen av arbeidstakeres rettigheter i hele verden.
2015: Lærerfagforeningen i Bahrain (BTA) og lederne Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman fikk prisen for deres kamp for grunnleggende fagforeningsrettigheter i et svært undertrykkende regime.
2014: Napoléon Gómez Urrutia, generalsekretær i Los Mineros, metall- og gruvefagforeningen i Mexico (SNTMMSRM), fikk Svenssonprisen for kampen for frie og demokratiske fagforeninger og for anstendige lønninger og trygge arbeidsforhold.
2013: Valentin Urusov ble prisvinner for sin kamp for faglige rettigheter og organisasjonsfrihet i Russland. Urusov ledet fagforeningen Profsvoboda ved Alrosa, verdens nest største diamantgruveselskap. Han har sittet flere år i fengsel etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold og dårlig lønn i diamantindustrien.
2012: Det kambodsjanske fagforbundet Coalition of Kambodsja Apparel Workers Democratic Union (C. CAWDU) ble tildelt prisen for deres kamp for å forbedre arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i klesindustrien gjennom massemobilisering og grasrotarbeid.
2011: Shaher Sae'd mottok Arthur Svensson Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter for sitt arbeid for palestinsk fagbevegelse og for palestinske arbeideres rettigheter, sitt pågangsmot og for å stå i denne kampen under særdeles vanskelig politiske forhold.
2010: Den aller første Arthur Svensson-prisen ble delt ut i 2010 til Wellington Chibebe for hans uredde engasjement for faglige rettigheter og demokrati i Zimbabwe.
Kilde: Svenssonstiftelsen
Kampen fortsetter
En av dem som har fulgt utviklingen tett de siste 10 årene er professor Kristian Stokke som jobber ved Universitetet i Oslo.
Han er svært glad for at det er Khaing Zar Aung som mottar årets pris.
– Dette er en viktig pris og en anerkjennelse og et håndslag til alle som har jobbet i motstandsbevegelsen i landet. Hele veien siden kuppet har fagbevegelsen hatt en sentral rolle i kampen mot militærjuntaen, sier han.
Stokke håper at prisen kan mobilisere flere organisasjoner i Norge til å støtte opp i denne kampen.
– Den norske regjeringen bruker rundt 250 millioner kroner i bistand til Myanmar i dag. Jeg håper de fortsetter, men at de tenker igjennom hvordan de kanaliserer bistanden. Det er grunn til å tro at de ikke går til de mest utsatte områdene eller til motstandsbevegelsen der som kjemper tøffe kamper. Jeg tenker det er viktig at Norge er bevisst og gir både politisk og økonomisk støtte til kampen for demokratiet i landet, sier han.
Han håper at prisen vil bli et vendepunkt, da det internasjonale samfunnet inkludert Norge igjen har fokus på det som skjer i Myanmar.
Selv har han besøkt landet mange ganger og kjenner flere av de som hver dag kjemper mot regimet.
Tror militærjuntaen kan tape
Det er nå tre år siden militærjuntaen brutalt overtok styringen i landet.
Siden oktober i fjor mener Stokke han har sett en utvikling i Myanmar, der juntaen er på vikende front.
– Det er imponerende å se at opposisjonen har vokst og blitt sterkere de siste 3 årene etter kuppet. Ikke bare overlever de og kjemper – men de har blitt en samlet sterk opposisjon med mange aktører som er på offensiven.
Stokke tror militærjuntaen kan bli nedkjempet.
– De har fortsatt kontroll i de store byene men på landsbygda og ved grensene til nabolandene har de mistet all kontroll. Jeg er en forsiktig optimist, gjentar han.
Og forteller om en sterk allianse mellom ulike etniske grupper, ungdom, studenter, politiske grupperinger og fagforeninger som krever ekte demokrati og en føderal stat, ikke bare gjenoppretting av det som var før 2021.
– I denne alliansen har Khaing Zar Aung vært en sentral aktør. Jeg håper denne prisutdelingen i Norge kan bety ny internasjonal oppmerksomhet. Anerkjennelsen til fagbevegelsen i Myanmar er en boost også for moralen, sier han.
Men minner om at det fortsatt er en vei å gå for å få militærjuntaen fjernet.
I dag bor prisvinneren i eksil i Tyskland, men er fortsatt en viktig fagforeningsstemme for Myamars arbeidere internasjonalt. Hun vil være til stede under prisutdelingen i Oslo 12. juni 2024.
