Arbeidsavklaringspenger (AAP):
Nav-kutt: Ap-politiker er ikke fornøyd med svarene til Hauglie
Lise Christoffersen (Ap) mener det ikke er noen tvil om at det skjedde en innstramming i Navs rundskriv om arbeidsavklaringspenger før lovendringen trådte i kraft. Hun stiller spørsmål ved om statsråden vet hva som foregår i Nav.
Lise Christoffersen (Ap) er ikke fornøyd med svarene som Anniken Hauglie (H) ga i interpellasjonsdebatten om arbeidsavklaringspenger på tirsdag.
Lise Åserud / NTB scanpix
– Det har vært en glidning i måten statsråden uttaler seg på. Først ble det kategorisk slått fast at det ikke hadde vært noen endring i rundskriv. Nå blir det sagt at det var en endring, men ikke noen innskjerping, sier Christoffersen og legger til:
– Hauglie vil ikke vedgå at hun var feilinformert, og Nav sier ikke mer enn de må. Det er en typisk byråkratisk øvelse.
Bekymringsmeldinger
I går publiserte Dagsavisen en lengre sak om hva som skjedde før det nye og omstridte AAP-regelverket trådte i kraft. Dagsavisen har snakket med en rekke kilder som hevder at det ikke er noen tvil om at Nav begynte å fortolke AAP-regelverket strengere halvannet år før lovendringen trådte i kraft. I en intern e-post som ble sendt våren 2017, uttrykker Anthony Christopher Caffrey, jurist og fagkoordinator ved den største AAP-enheten i landet, sin bekymring. Caffrey viste til en rundskrivendring som ble sendt ut i juni 2016. Til Dagsavisen har han sagt at «rundskrivet var fullstendig omarbeidet» og at det «medførte en innstramming». I e-posten stilte han spørsmål ved om det Nav foretok seg, var lovlig.
Anniken Hauglie har tidligere sagt at Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst henne om at det ikke var gjort endringer i rundskriv. Da hun måtte svare på spørsmål fra Christoffersen i Stortinget går, sa hun at det skjedde en rundskrivendring i 2016, men at det bare var snakk om presiseringer av hvordan lovverket skulle tolkes og ikke noen innskjerping. Da Dagsavisen snakket med Hauglie etter stortingsdebatten, sa hun at hun ikke hadde blitt informert om at det ble gjort store omskrivninger i rundskrivet. Hun var heller ikke kjent med at det hadde foregått diskusjoner internt i direktoratet. Hauglie kunne ikke tidfeste når hun fikk beskjed om at det var gjort endringer i rundskrivet, men hun gjorde det klart at hun ikke hadde sammenlignet det gamle rundskrivet med det som kom i 2016.
Christoffersens tolkning
Det har Christoffersen gjort, og hun er ikke i tvil om at ordlyden i 2016-rundskrivet er en innskjerping av hvordan AAP-regelverket skal fortolkes.
– Når man legger dem ved siden av hverandre, finner man et rødgrønt rundskriv som gjaldt fra 2010 og et blått som gjaldt fra 2016. I rundskrivet fra 2010 er brukerperspektivet og brukers behov veldig tydelig. Det er borte i rundskrivet fra 2016.
– I 2010-rundskrivet står det tydelig at Nav har en plikt til oppfølging. Det var et viktig fundament i Nav-reformen – plikten skulle gå begge veier. I 2016-rundskrivet står det at manglende oppfølging ikke er grunnlag for forlengelse.
Hun lister også opp flere andre punkter i det nye rundskrivet der ordlyden er strengere når det gjelder muligheten til å få forlengelse.
Christoffersen lurer på hvorfor rundskrivet ble endret.
– Regjeringen sendte ut signaler om at det var innstramminger i vente. Det kan virke som om det har påvirket det som har skjedd internt i Nav, sier hun.
• Advokat: – Nav trenger ikke være mer katolsk enn paven når de skal praktisere en regelendring
Nav-reformen
Christoffersen mener at det som er kommet fram, er i strid med det som var Nav-reformens intensjon. Ifølge Dagsavisens kilder begynte ytelsesenhetene å overprøve vurderingene til saksbehandlerne ved lokalkontorene i stadig større grad etter at det nye rundskrivet kom. Lokale saksbehandlere opplevde at de mistet all myndighet og dette førte til mye støy internt.
– Da Nav-reformen ble vedtatt, var det klart at beslutninger om midlertidige ytelser skulle fattes i førstelinja. Jeg opplever at direktoratet til stadighet gjør innstramminger som ikke følger Stortingets intensjon. Det er alvorlig, sier Christoffersen.
Hun viser også til behandlingen av stortingsmeldingen «Nav i en ny tid».
– Da var myndige Nav-kontorer et mantra. I 2016 fremmet vi et konkret forslag om at vi må få kartlagt hvilke interne mekanismer det er i Nav som bremser eller hindrer gjennomføringen av Nav-reformen. Vi ble nedstemt. Den problemstillingen er like aktuell i dag. Og det gjør meg frustrert og betenkt.
Samtidig viser Christoffersen til at Nav har fått kutt i budsjettene.
– Nav har vært offer for den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen», som bare er ostehøvelkutt i driftskostnader. De kutter også i tiltak. Det er ikke rart at de ansatte i førstelinja blir fortvilet.
• Nav feilinformerte om effekten av AAP-innstramminger: – For tidlig å konkludere
– Kjenner oss ikke igjen
Nav tilbakeviser at de har latt seg påvirke av politiske signaler om AAP-innstramming forut for lovendringen.
– Rundskrivendringen i 2016 var kun en presisering. Presiseringen var nødvendig for å sikre en enhetlig forståelse av regelverket på tvers av de spesialiserte enhetene som behandler AAP, skriver Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav.
Til kritikken som går på at direktoratet gjør innstramminger som ikke følger Stortingets intensjon, svarer hun:
– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden fra Christoffersen. Arbeids- og velferdsdirektoratet følger selvsagt de føringer og pålegg som fremgår gjennom departementets årlige tildelingsbrev og gjennom styringsdialogen mellom departement og direktorat, skriver Monland.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.