Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Håkon Småbrekke begynte å jobbe som mekaniker i Statens vegvesen i 1989, på verkstedet i Røldal. I 2003 ble han med over til Mesta. Noen år senere ble Mesta delt opp, og etter hvert ble flere av selskapene solgt. Mesta Verksted, der Småbrekke var ansatt, ble solgt til Bulder i 2013. Fire år senere var Småbrekke alene igjen på verkstedet i Røldal. Da han så at Mesta søkte etter mekaniker på mobilenhet, slo han til. Han fikk jobben, og verkstedet i Røldal ble lagt ned. I dag er han tillitsvalgt på Hardanger-kontrakten i Mesta og sitter i styret i avdeling 6 Vest.

Småbrekke understreker at selv om han er ansatt i Mesta er han ikke ute etter å gråte over sin syke mor. Men han vil ha i gang en debatt om hvordan veivedlikeholdet organiseres her i landet.

– Tanken bak å skille ut Mesta og konkurranseutsette drifts- og veivedlikeholdskontraktene var at det skulle bli mer penger til veiene. Det har ikke skjedd, jeg mener det har tvert imot har blitt mye mindre penger til veiene. Det er på tide at Statens vegvesen får tilbake ansvaret for drift av veiene i Norge!

Les også: Blir det billigere å drive jernbane om man setter vedlikeholdet ut på anbud? Her er svarene DeFacto fant

Før og etter 2003

Fram til 2003 var det Statens vegvesen som hadde ansvaret for, og utførte, drift og vedlikehold av veiene i Norge. 1. januar 2003 ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut som et eget statlig aksjeselskap, Mesta, og konkurranseutsatt. Mesta har i dag tre landsdekkende forretningsområder: Drift og vedlikehold, Anlegg og Spesialproduksjon og Elektro.

Statens vegvesen har fortsatt ansvaret for drift og vedlikehold av riksveiene i Norge, som byggherre. Veivesenet setter kontrakter ut på anbud. Mesta konkurrerer om disse kontraktene på samme måte som alle andre private entreprenører i bransjen.

1. januar 2020 ble den regionale veiadministrasjonen, som planlegging og drift av fylkesveiene, overført fra Statens vegvesen til fylkene.

– I mitt hode bør alt som har med drift og vedlikehold å gjøre, være i Statens vegvesens egen regi, sier tillitsvalgt i Mesta Håkon Småbrekke

Privat

Hvor ble det av pengene?

Ifølge Småbrekke sparte ikke staten noen penger på å konkurranseutsette drift og vedlikehold av veiene. Tvert imot begynte prisene på kontraktene å stige.

– Da Statens vegvesen utførte veivedlikeholdet selv, var sjefene ansatt i Veivesenet. Så kom Mesta. Med sin administrasjon og sine direktører. Så ble Mesta åtte selskap, med sine direktører. Og alle de andre entreprenørene som har sine direktører. Og nå har fylkene fått ansvaret for fylkesveiene. Så da er det elleve nye byggherrer som skal ha sin organisasjon, administrasjon og direktører, påpeker han.

Småbrekke mener at oppstykkingen av veivedlikeholdet gjør at samfunnet går glipp av synergieffekter.

– Da Veivesenet utførte vedlikehold i egen regi, fikk man brukt maskinparken maksimalt. De ansatte la asfalt om sommeren og brøytet om vinteren. Biler og maskiner ble utnyttet hele året.

Nå kommer det an på hvor entreprenørene har kontraktene, om de får brukt maskinene på tvers av kontrakter.

– Mesta vant akkurat Haugesund-kontrakten. Og siden bedriften har kontaktene på Hardanger og Haukeli fra før, kan den utnytte synergieffektene. Det er ikke så lett med forskjellige entreprenører på kontrakter side om side. Men hadde alt vært i Veivesenets regi, så hadde de klart det.

Aktuelt: Statsbudsjettet 2021: Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

Usikkert for veiarbeiderne

Ifølge Småbrekke gjør anbudssystemet også jobbhverdagen utrygg for veiarbeiderne. De fleste kontrakter er på inntil fem år. Hvis en annen bedrift vinner anbudet, er det usikkert hva som skjer med de ansatte som jobber der per i dag.

Det er ikke vanlig med virksomhetsoverdragelse i bransjen. Ved virksomhetsoverdragelse får de ansatte beholde arbeidsstedet, med ny arbeidsgiver. Uten virksomhetsoverdragelse er veiarbeiderne fortsatt ansatt i den opprinnelige bedriften, men det er ikke sikkert den har jobb til deg i området der du bor. Du kan bli tilbudt jobb på en annen kontrakt, men reiseveien kan bli for lang til at det lar seg gjennomføre i praksis.

– I tillegg kan det bli vanskelig å få lån. Banken ser at du er ansatt i hos en entreprenør, men hvis den kontrakten du jobber på har kort tid igjen, kan du ansees som en usikker betaler, påpeker Småbrekke.

Ansatte på buss, tog og ferjer har lovfestet rett på virksomhetsoverdragelse ved anbud. Norsk Arbeidsmandsforbund mener det bør gjelde anbud i alle bransjer.

– Dette er også et tema som er oppe i forbindelse ved forhandling om tariffavtalen i lønnsoppgjøret, sier Småbrekke.

Må ta debatten

Nå ønsker Håkon Småbrekke en debatt om drift og vedlikehold av veiene i Norge. Først innad i Arbeidsmandsforbundet, deretter på politisk nivå.

– I mitt hode bør alt som har med drift og vedlikehold å gjøre, være i Statens vegvesens egen regi. Vegvesenet kan leie inn lokale entreprenører ved behov, men vi trenger ikke systemet vi har i dag, med mange selskap, alle med sine direktører og sjefer.

Småbrekke mener at også bilistene taper på dagens system.

– De vil få mer vei for pengene dersom Statens vegvesen får tilbake ansvaret for drift og vedlikehold, inkludert fylkesveiene. Det er jeg sikker på. Man kan jo starte med å få noen uavhengige til å regne på dette, foreslår han.

– Har du noe håp om at veidrift og vedlikehold noen gang skal komme tilbake til Statens vegvesen?

– Det kommer jo an på hvem som styrer. Dette er uansett ikke noe som skjer over natta. Det er en svær materie å snu! Men uansett, så må noen starte diskusjonen, avslutter han.

Les også: Nasjonal Transportplan (NTP): Staten bør betale for mer bygging av veier i Norge, mener forbundsleder

– Mer effektivt med dagens system

Rolf Madsen er hovedtillitsvalgt i Veidekke Industri, en av de største private entreprenørene innen drift- og veivedlikehold i Norge. Han begynte med sommerjobb i Veidekke i 1972, og ble fast ansatt ved overgangen til 1980-tallet.

Madsen synes ikke at Statens vegvesen skal få tilbake drift og veivedlikehold i egen regi.

– Vi i Veidekke kan ikke skjønne at det skulle gitt mer effektiv veidrift om alle var ansatt i Statens vegvesen. At veidriften blir dyrere med dagens system kan jeg ikke forstå, sier Madsen.

Han peker på at dagens system gir en effektiv veidrift, blant annet fordi entreprenørene konkurrerer på pris.

– Vi må drive smart og effektivt for å vinne anbud og samtidig tjene penger. Det er ingen hos oss som vil tilbake til det gamle Veivesenet, sier han.

Madsen tror det er lettere å ta vare på folk når det ikke er så store forhold.

– Veidekke er en seriøs aktør, og min erfaring er at vi har bedre oversikt over lover og avtaler i arbeidslivet enn store offentlige aktører har. Veidekke er også tett på sine ansatte, og vi blir involvert i bedriftens drift.

At anbudsprosesser kan gi usikre arbeidsforhold, det er han enige i.

– Men vi tar vare på våre folk. Stort sett klarer vi å finne jobber til de ansatte hvis vi mister et anbud. Og er du en flink veiarbeider får du jobb uansett. Men det kan hende at du må bytte arbeidsgiver når kontrakten har vært på anbud.

Madsen er åpen for en debatt i Arbeidsmandsforbundet om temaet.

– Vi må selvfølgelig tåle å ta debatten. Og hva konklusjonen blir, er ikke gitt. Men jeg vil ikke at forbundet skal gå for at drift og veivedlikehold skal tilbake til Veivesenet. Den effektiviteten som de private gir, er mye verdt, avslutter han.

Debatt: «Anbud er uverdig»

– Vi i Veidekke kan ikke skjønne at det skulle gitt mer effektiv veidrift om alle var ansatt i Statens vegvesen. At veidriften blir dyrere med dagens system kan jeg ikke forstå, sier Rolf Madsen.

Øyvind Aukrust

– Vi tar de debattene medlemmene vil ha

Arne Presterud, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund med blant annet ansvar for asfalt- og veivedlikehold, forteller at forbundet ikke har noen uttalt formening om hvem som skal utføre drift og vedlikehold av veiene her i landet.

Men forbundet har, i sitt handlingsprogram, slått fast at offentlige samfunnsoppgaver best ivaretas av en sterk offentlig sektor.

– Det er vår politikk, men vi har ikke ment noe om spesifikke grupper, sier Presterud.

Siden det er landsmøtet som vedtar handlingsprogrammet, anbefaler han dem som vil ha en debatt om drift og vedlikehold, kommer med forslag til nytt handlingsprogram før neste landsmøte.

– Men det er jo ingenting i veien for at saken drøftes både i avdelingene, bransjeråd og forbundsstyre før den tid. Vi er en medlemsorganisasjon, og vi tar de debattene medlemmene vil ha, avslutter forbundssekretæren.

Arne Presterud

Øyvind Aukrust