JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tøffere tider for bemanningsbransjen: Her er de viktigste endringene i innleie-reglene

Mandag 4. juni skal Stortinget endre rammebetingelsene for bemanningsbransjen. Samtidig vil regjeringa bli påført et sviende nederlag og fagbevegelsen jubler. Men hva er saken, og hva er historien?
Det ble ikke noe forbud, men likevel må bemanningsbransjen belage seg på en tøffere tid. Fra markeringen foran Stortinget i november.

Det ble ikke noe forbud, men likevel må bemanningsbransjen belage seg på en tøffere tid. Fra markeringen foran Stortinget i november.

Erlend Angelo (illustrasjonsfoto)

torgny@lomedia.no

15. november i fjor var Eidsvolls plass foran Stortinget fylt med i hovedsak bygningsarbeidere som arrangerte en politisk streik. Kravet var «Forby bemanningsbransjen». Forbud ble det ikke. Men med Kristelig folkepartis støtte får opposisjonen flertall for disse endringene som skal begrense bemanningsbransjen:

• Bare fagforeninger med såkalt innstillingsrett kan gi dispensasjon fra arbeidsmiljøloven når det gjelder innleie, og godkjenne at arbeidsgiver leier inn arbeidskraft når det ikke er et reellt behov for vikariat. Fagforeninger med denne retten er organisert i et forbund med minst 10 000 medlemmer.

• Det blir ikke lenger lov for bemanningsbyråene å ha «fast ansatte uten lønn mellom oppdrag». Det vil si at byråene i framtida må betale fast ansatte lønn også i periodene de ikke er leid ut.

• Bemanningsbyråene får ikke lenger lov til å «gjennomsnittsberegne deltidsstillinger». Det vil si at de ikke kan gi deltidsansatte fullt arbeid i kortere perioder og ikke noe arbeid i andre.

De har passet på norske arbeidsfolk i 125 år. Her er historien om Arbeidstilsynet

Stort skritt i riktig retning

– Dette er en viktig svært stort skritt i riktig retning, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse, mens han spiste kake med KrF-leder Knut Arild Hareide og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Fellesforbundet spanderte kake for å feire flertallet for innskjerpingene.

Den viktigste endringen Stortinget vil vedta, er at det bare er fagforeninger med innstillingsrett som kan gi dispensasjon fra arbeidsmiljølovens begrensninger i innleie. Loven i dag sier at tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale kan gi slik dispensasjon. Useriøse bedrifter har tøyd definisjonene av tillitsvalgt og tariffavtale så langt at det har blitt fritt fram for innleie. Det nye vedtaket vil gi dispensasjonsretten bare til seriøse fagforeninger.

Nå får fagforeninger mer makt over innleie fra bemanningsbyrå. KrF sikrer stortingsflertall

90 prosent innleie

Da FriFagbevegelse i januar besøkte en byggeplass på Storo i Oslo sammen med Elektromontørenes forening, kunne vi se at 90 prosent av elektrikerne på prosjektet var innleid. Tariffavtalen det ble vist til, var blant landets tynneste.

Men det er en kronglete historie fram til Stortingets avgjørelse.

Fram til 1. juli 2000 var det forbud mot utleie av arbeidskraft i Norge. Bransjer som kontor- og lager hadde dispensasjon. På denne datoen ble norsk arbeidsliv snudd på hodet. Fra nå av var det tillatt med innleie.

Med EUs utvidelse østover 1. mai 2004 skjøt utviklingen fart. I 2009 vedtok EU vikarbyrådirektivet. På den ene sida stenger direktivet døra for et forbud mot bemanningsbransjen, men på den andre siden innfører den likebehandlingsprinsippet: Vikarer skal ha de samme vilkårene som de fast ansatte.

På denne byggeplassen er 90 prosent av elektrikerne innleide fra bemanningsbyråer

Den politiske streiken

Den politiske streiken i november 2017 setter spørsmålet om innleie på dagsorden for alvor.

Det er ingen uenighet om at innleie av arbeidskraft er størst i bygg- og anleggsbransjen, men det er uenighet om hvor stor bransjen i virkeligheten er og hvilken innflytelse den har i andre bransjer.

Det er vanlig å henvise til NHO Service og Handel. De har rundt 600 bemanningsbyråer som medlemmer. Hvis en slår opp i Brønnøysundregisteret finner en over 6000 bedrifter registrert på disse bransjekodene. I Arbeidstilsynets register over bemanningsbransjen er det registrert 2050 virksomheter.

I bemanningsbransjen har det vært vanlig å bare å betale for de timene en jobber. Selv om byråene sier de har fast ansatte, har dette fått en egen betegnelse: «Fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Standardkontraktene som NHO Service og Handel tilbyr, bygger på dette prinsippet.

Bemanningsbransjen reagerer skarpt på at stortingsflertallet vil skjerpe inn innleie

Clockwork-saken

Fagbevegelsen har ment at dette har vært en måte å omgå bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. I 2017 avsa Bergen tingrett en dom i den såkalte Clockwork-saken. Seks polske bygningsarbeidere gikk til sak mot arbeidsgiveren sin, bemanningsselskapet Clockwork, for å få lønn mellom oppdrag. Arbeiderne og Fellesforbundet vant saken.

Etter denne dommen fant bemanningsbransjen et nytt smutthull: «Deltidsstilling med gjennomsnittsberegning». Gjennomsnittsberegning er en vanlig måte å beregne rett arbeidstid ved skift- og turnusarbeid. Når en jobber slike ordninger, blir det feil å beregne arbeidstida per uke – en må benytte en lenger periode for å få beregnet arbeidstiden riktig. En gjennomsnittsberegner arbeidstida.

Bemanningsselskapet tapte i retten, men fortsetter med «ingen lønn mellom oppdrag»

Uten lønn mellom oppdrag

Bemanningsbyråer ordner seg slik: Hvis du ansetter en person fast i en deltidsstilling på 20 prosent, innebærer det at du skal jobbe én av ukas fem dager. Men hvis du jobber 100 prosent én uke har du ikke rett til arbeid de fire neste ukene når en gjennomsnittsberegner. Da har arbeidsgiveren oppfylt sin forpliktelse som ligger i en 20 prosent stilling. Arbeidsgiveren kan gi deg mer arbeid, men må ikke. Dette er en konstruksjon som kun er tatt i bruk for å omgå forbudet mot kontrakter med «uten lønn mellom oppdrag».

Disse to hullene «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag» og «gjennomsnittsberegning av deltidsstillinger i vikarbyrå» vil et enstemmig storting vedta å tette mandag.

Arbeidstilsynet er maktesløse mot ulovlig innleie, overlater til innleide polakker å rydde opp

Dikterte regjeringa

I januar i år ble det fremmet en flom av representantforslag om bemanningsbyråer. Disse ble behandlet i Stortinget 15. mars. Stortinget dikterte regjeringen hva de skulle mene i fire punkter:

• For det første ble det understreket at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke oppfyller lovens krav til fast ansettelse.

• For det andre forlangte Stortinget et forslag som tettet hullet «Deltidsstilling med gjennomsnittsberegning»

• For det tredje skulle dispensasjon fra arbeidsmiljøloven bare kunne gis til virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett

• For det fjerde at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

Stortinget instruerte regjeringa om å fremme forslaget på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak innen sommeren 2018. Dette tidspunktet er nå mandag 4. juni.

Det spesielle med vedtaket fra 15. mars er at KrF i dette vedtaket sluttet seg til den rødgrønne sida i Stortinget og sikret flertallet for de fire punktene.

Flertallet på Stortinget ber regjeringen begrense innleie av arbeidskraft

Høringsprosess i valgkampen

I juni fjor la arbeidsminister Anniken Hauglie fram et høringsutkast. Høyre kunne dermed i valgkampen vise til at de har kommet med forslag i kampen mot sosial dumping og uønskede følger av innleie.

Forslaget ble presentert i VG med overskriften: «Vil rydde opp i arbeidslivet: Hauglie til kamp mot nulltimerskontrakter.» Da høringsutkastet kom, viste det seg at hun ville utvide retten til midlertidige ansettelser for bemanningsforetak. I tillegg ville statsråden innføre en kvote på innleie. En bedrift skulle ikke ha rett til å leie inn mer enn 10 til 15 prosent. Forslaget innebar også en nærmere definisjon av hva som er faste stillinger. Her er det tre vilkår: ansettelsen må være tidsubegrenset, arbeidstaker må ha et reelt stillingsvern, og arbeidstaker må sikres forutsigbarhet i form av et reelt stillingsomfang.

Høringsfristen var i slutten av september og departementet hadde som plan å fremme et lovforslag rett før påske i år. Nå måtte de ta med instruksene fra Stortinget i dette arbeidet og de fikk en travel tid.

Regjeringas lovforslag om bemanningsbransjen vil tette noen smutthull, men åpner for midlertidige ansettelser i bransjen

Tok ikke hensyn til Stortinget

10. april la regjeringa fram lovforslaget og de hadde ikke tatt hensyn til alle fire punktene i Stortingets vedtak.

Stortingsvedtaket om hvilke tillitsvalgte som har rett til å gi dispensasjon fra arbeidsmiljøloven lød: «Dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven skal bare kunne gis til virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett».

Regjeringa hadde innskrenket dette til bare å gjelde byggebransjen. Men KrF støtter de rødgrønne og sikrer flertallet for at dette skal gjelde alle, ikke bare byggebransjen.

Alle partiene er enige om at det er behov for å definere hva «faste ansettelser» er. I dag er det ikke definert i loven. Men Stortinget kommer til å presiser hva fast ansettelse er. Ansettelsen skal være «løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang».

KrF avslår frieri fra Frp om samarbeid i arbeidslivs-politikken

Forutsigbarhet for familien

Dette skal også tette hullet for «gjennomsnittsberegning av deltidsstillinger» og gi full lønn mellom oppdrag.

Både Ap, SV og Senterpartiet ville gå lenger, men det vil hverken KrF eller regjeringspartiene.

Regjeringens forslag om å utvide adgangen til midlertidige ansettelser i bemanningsforetakene blir heller ikke vedtatt.

– Vi ønsker mest mulig stabilitet og forutsigbarhet for arbeidstakerne og deres familier, sier Steinar Reiten, KrFs stortingsrepresentant, som har fulgt denne saken. KrF sitter ikke i arbeids- og sosialkomitéen, så når saken kommer til Stortinget blir komitéflertallet som består av regjeringspartiene i flere saker, et mindre tall.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse