Hanne Mauno

Dagsavisen

Hun har to halve jobber, en som assistent på Aktivitetsskolen (AKS/SFO) og en som assistent på en skole.

Til sammen får Thea Tveter Lysvik netto utbetalt cirka 23.000 kroner i måneden, noe som gir henne en utbetalt årslønn på litt i underkant av 300.000.

Det gjør henne også til en del av en stor gruppe arbeidstakere: De med lav lønn.

Lysvik leier en leilighet med samboeren sin, men har ingen barn ennå.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har familie akkurat nå. Det er en bekymring mindre. I motsetning til flere av mine kolleger, så har jeg bare meg selv å tenke på. Jeg har ingen barn å brødfø, og samboeren min er ikke i et lavlønnsyrke, som jeg er, sier Lysvik, og legger til:

– Jeg tror mange glemmer at vi er mange som tjener så lite. Vi tilhører yrkesgrupper som kanskje ikke synes så godt, men som spiller en viktig rolle i samfunnet.

Kommentar: «Hvor mye tjener folk flest? Det er mindre enn mange trur

– Mer sårbar

Det ligger i kortene at økonomisk sårbare grupper som minstepensjonister og sosialhjelpsmottakere kan komme til å måtte slite økonomisk i tiden som kommer, med fortsatt inflasjon, renteøkninger og stadig høyere strøm- og matvarepriser.

Men rundt 25 prosent av norske arbeidstakere regnes ifølge forskningsstiftelsen Fafo som lavtlønte, også de kan bli en utsatt gruppe i det som ser ut til å bli en økonomisk krisevinter.

– Dette kommer til å påvirke de som er lavtlønte i en større grad enn andre. Er man lavtlønt, har man lavere kjøpekraft og er mer sårbar for økonomiske svingninger, sier Elin Svarstad til Dagsavisen. Hun er forsker ved Fafo og doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi ved NTNU, med lønn og arbeidsliv som spesialfelt. Hun forteller at i norsk sammenheng regnes lavtlønte som de som tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som akkurat nå ligger på 524.500 kroner.

– En slik definisjon betyr at dette er folk som tjener opp til cirka 37.000 kroner brutto i måneden, sier Svarstad, som legger til at dette er en relativt høy definisjon på en lav lønn i internasjonal sammenheng. Bruker man en mer vanlig internasjonal definisjon, som er to tredjedeler av såkalt medianlønn, er det cirka 7 prosent lavtlønte i Norge.

– Da blir gjennomsnittslønn for lavtlønte litt under 30.500 i måneden. De fleste av oss i Norge tjener mellom 40 og 45.000 i måneden, sier Svarstad.

Strømstøtte: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar

Elin Svarstad forsket på lavtlønte. 

Fafo

Flest i privat sektor

Men hvem er disse lavtlønte gruppene?

Thea Tveter Lysvik representerer to av dem, assistentene på AKS/SFO og i skolen, som begge er stillinger i offentlig sektor. Ifølge Svarstads forskning jobber likevel de fleste lavtlønte, cirka 80 prosent, i privat sektor.

– Det er særlig i tjenesteytende sektor, sier Svarstad.

– Vi finner ganske mange lavtlønte innen varehandelen, spesielt i typiske salgsyrker. Butikkmedarbeider er derfor et veldig stort lavlønnsyrke. Så er det generelt mange lavtlønte innen helse og omsorg, der er typiske yrker helsefagarbeidere og barnehageassistenter. Ellers er renholdere og frisører overrepresentert blant lavlønnsyrkene. Hotell og restaurant er en veldig stor lavlønnsnæring, her finner vi bartendere, servitører og kokker. Vi ser også at det er en del lavtlønte innen bygg og anlegg, sier Svarstad.

Mye lest: Trebarnsmor Ingunn Maria (46) har fire jobber: – Jeg blir dødssliten

Mange unge

Seniorrådgiver Håkon Grini ved Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer i en rapport med ytterligere eksempler på typiske lavlønnsyrker: Drosje- og varebilsjåfører, renholdere og reisebyrå- og resepsjonsmedarbeidere.

Han har bidratt til flere SSB-rapporter om lavtlønte, og et typisk trekk ved denne gruppen er at de ofte er unge og gjerne i 20-årene, som Thea Tveter Lysvik.

– En vesentlig del av de lavtlønte er unge mennesker, som gjerne er i startfasen av karrieren, eller ikke har tatt noe særlig utdanning ennå. Noen av dem er også studenter som har en jobb ved siden av studiene. Felles for disse er at de gjerne klatrer oppover lønnsstigen etter hvert, sier Grini til Dagsavisen. Han har skrevet en rapport om hvem som er de lavtlønte, og understreker likevel at bildet er sammensatt. Det finnes også andre aldersgrupper som av ulike grunner jobber i lavlønnsyrker.

– Blitt mer forsiktig

Thea Tveter Lysvik har selv en bachelor i utviklingsstudier, og hadde ekstrajobb i barnehage mens hun studerte.

– Akkurat utviklingsstudier gir ikke de bredeste mulighetene til jobb, så inntil videre trives jeg veldig godt med å jobbe med barn. Men jeg vet ikke om dette er en jobb jeg kan kombinere med familie i framtida.

Thea Tveter Lysvik har en bachelor i utviklingsstudier, men trives med å jobbe med barn.

Mimsy Møller/Dagsavisen

– Kollegene mine som har barn og tjener like dårlig som meg, er bekymret for hvordan denne vinteren skal bli, for alt man hører nå er jo: «Alt blir dyrere, alt blir dyrere». Jeg er tidvis bekymret for framtida, men kanskje mest på vegne av medlemmene mine, sier Lysvik, som akkurat nå er frikjøpt halve arbeidstida for å jobbe som tillitsvalgt i Fagforbundet.

– Jeg møter veldig mange som har samme lønn som meg, men som har mye større utgifter enn meg, med kanskje to barn i barnehagealder, sier hun.

Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

Kutter «alt som er gøy»

Men Lysvik har også begynt å merke dyrtida godt. Matvarer er blitt dyrere, og hun kutter nå ned på «alt som er gøy».

– Jeg går ikke så mye ut på byen lenger, og spiser lite ute. Skal jeg på ferie, må jeg spare til det, men jeg merker at det har blitt vanskeligere å få satt av penger til sparing, det er lettest å kutte i sparingen. Det er synd, for jeg var egentlig ganske flink til å spare, sier hun.

– Jeg har jo lyst til å komme inn på boligmarkedet en dag, men det er ikke noe jeg ser for meg skjer med det første. Jeg er nok ingen drømmekunde for bankene, sier Lysvik, og tenker på bankenes krav om minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Da hun var liten arvet hun en sum fra familien, men selv hvis hun sper på med det er ikke nok til å komme inn på boligmarkedet i Oslo.

– Jeg kunne selvsagt flyttet ut av Oslo, men jeg har tross alt vokst opp på Grorud og dette er hjembyen min. Akkurat nå kunne jeg uansett ikke kjøpt bolig verken på Frogner eller på Stovner, sier Lysvik, som trøster seg med at hun i alle fall slipper å bekymre seg for renteøkninger. Men hun har et studielån å betale på.

– Og jeg er helt overlykkelig for at vi har vannbåren varme inkludert i husleien. Da trenger jeg i alle fall ikke å bekymre meg for strømprisene, sier Lysvik, og legger til:

– I vår leide jeg leilighet sammen med en venninne. Vi fikk strømregninger på 5-6.000 i måneden – i mai! Og det var med et helt vanlig forbruk av strøm. Da hadde jeg ikke på annen varme enn på badet. Da måtte jeg få betalingsutsettelse på studielånet.