En stor gruppe arbeidstakere med helt vanlige jobber kan gå en usikker økonomisk krisevinter i møte. Thea er en av dem.
Mimsy Møller
Arbeidstakere som Thea kan få en økonomisk tøff vinter
– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har familie akkurat nå, sier Thea Tveter Lysvik (29).
Dagsavisen
Hun har to halve jobber, en som assistent på Aktivitetsskolen (AKS/SFO) og en som assistent på en skole.
Til sammen får Thea Tveter Lysvik netto utbetalt cirka 23.000 kroner i måneden, noe som gir henne en utbetalt årslønn på litt i underkant av 300.000.
Det gjør henne også til en del av en stor gruppe arbeidstakere: De med lav lønn.
Lysvik leier en leilighet med samboeren sin, men har ingen barn ennå.
– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har familie akkurat nå. Det er en bekymring mindre. I motsetning til flere av mine kolleger, så har jeg bare meg selv å tenke på. Jeg har ingen barn å brødfø, og samboeren min er ikke i et lavlønnsyrke, som jeg er, sier Lysvik, og legger til:
– Jeg tror mange glemmer at vi er mange som tjener så lite. Vi tilhører yrkesgrupper som kanskje ikke synes så godt, men som spiller en viktig rolle i samfunnet.
Kommentar: «Hvor mye tjener folk flest? Det er mindre enn mange trur
– Mer sårbar
Det ligger i kortene at økonomisk sårbare grupper som minstepensjonister og sosialhjelpsmottakere kan komme til å måtte slite økonomisk i tiden som kommer, med fortsatt inflasjon, renteøkninger og stadig høyere strøm- og matvarepriser.
Men rundt 25 prosent av norske arbeidstakere regnes ifølge forskningsstiftelsen Fafo som lavtlønte, også de kan bli en utsatt gruppe i det som ser ut til å bli en økonomisk krisevinter.
– Dette kommer til å påvirke de som er lavtlønte i en større grad enn andre. Er man lavtlønt, har man lavere kjøpekraft og er mer sårbar for økonomiske svingninger, sier Elin Svarstad til Dagsavisen. Hun er forsker ved Fafo og doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi ved NTNU, med lønn og arbeidsliv som spesialfelt. Hun forteller at i norsk sammenheng regnes lavtlønte som de som tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som akkurat nå ligger på 524.500 kroner.
– En slik definisjon betyr at dette er folk som tjener opp til cirka 37.000 kroner brutto i måneden, sier Svarstad, som legger til at dette er en relativt høy definisjon på en lav lønn i internasjonal sammenheng. Bruker man en mer vanlig internasjonal definisjon, som er to tredjedeler av såkalt medianlønn, er det cirka 7 prosent lavtlønte i Norge.
– Da blir gjennomsnittslønn for lavtlønte litt under 30.500 i måneden. De fleste av oss i Norge tjener mellom 40 og 45.000 i måneden, sier Svarstad.
Strømstøtte: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar
Elin Svarstad forsket på lavtlønte.
Fafo
Flest i privat sektor
Men hvem er disse lavtlønte gruppene?
Thea Tveter Lysvik representerer to av dem, assistentene på AKS/SFO og i skolen, som begge er stillinger i offentlig sektor. Ifølge Svarstads forskning jobber likevel de fleste lavtlønte, cirka 80 prosent, i privat sektor.
– Det er særlig i tjenesteytende sektor, sier Svarstad.
– Vi finner ganske mange lavtlønte innen varehandelen, spesielt i typiske salgsyrker. Butikkmedarbeider er derfor et veldig stort lavlønnsyrke. Så er det generelt mange lavtlønte innen helse og omsorg, der er typiske yrker helsefagarbeidere og barnehageassistenter. Ellers er renholdere og frisører overrepresentert blant lavlønnsyrkene. Hotell og restaurant er en veldig stor lavlønnsnæring, her finner vi bartendere, servitører og kokker. Vi ser også at det er en del lavtlønte innen bygg og anlegg, sier Svarstad.
Mye lest: Trebarnsmor Ingunn Maria (46) har fire jobber: – Jeg blir dødssliten
Mange unge
Seniorrådgiver Håkon Grini ved Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer i en rapport med ytterligere eksempler på typiske lavlønnsyrker: Drosje- og varebilsjåfører, renholdere og reisebyrå- og resepsjonsmedarbeidere.
Han har bidratt til flere SSB-rapporter om lavtlønte, og et typisk trekk ved denne gruppen er at de ofte er unge og gjerne i 20-årene, som Thea Tveter Lysvik.
– En vesentlig del av de lavtlønte er unge mennesker, som gjerne er i startfasen av karrieren, eller ikke har tatt noe særlig utdanning ennå. Noen av dem er også studenter som har en jobb ved siden av studiene. Felles for disse er at de gjerne klatrer oppover lønnsstigen etter hvert, sier Grini til Dagsavisen. Han har skrevet en rapport om hvem som er de lavtlønte, og understreker likevel at bildet er sammensatt. Det finnes også andre aldersgrupper som av ulike grunner jobber i lavlønnsyrker.
– Blitt mer forsiktig
Thea Tveter Lysvik har selv en bachelor i utviklingsstudier, og hadde ekstrajobb i barnehage mens hun studerte.
– Akkurat utviklingsstudier gir ikke de bredeste mulighetene til jobb, så inntil videre trives jeg veldig godt med å jobbe med barn. Men jeg vet ikke om dette er en jobb jeg kan kombinere med familie i framtida.
Thea Tveter Lysvik har en bachelor i utviklingsstudier, men trives med å jobbe med barn.
Mimsy Møller/Dagsavisen
– Kollegene mine som har barn og tjener like dårlig som meg, er bekymret for hvordan denne vinteren skal bli, for alt man hører nå er jo: «Alt blir dyrere, alt blir dyrere». Jeg er tidvis bekymret for framtida, men kanskje mest på vegne av medlemmene mine, sier Lysvik, som akkurat nå er frikjøpt halve arbeidstida for å jobbe som tillitsvalgt i Fagforbundet.
– Jeg møter veldig mange som har samme lønn som meg, men som har mye større utgifter enn meg, med kanskje to barn i barnehagealder, sier hun.
Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge
Kutter «alt som er gøy»
Men Lysvik har også begynt å merke dyrtida godt. Matvarer er blitt dyrere, og hun kutter nå ned på «alt som er gøy».
– Jeg går ikke så mye ut på byen lenger, og spiser lite ute. Skal jeg på ferie, må jeg spare til det, men jeg merker at det har blitt vanskeligere å få satt av penger til sparing, det er lettest å kutte i sparingen. Det er synd, for jeg var egentlig ganske flink til å spare, sier hun.
– Jeg har jo lyst til å komme inn på boligmarkedet en dag, men det er ikke noe jeg ser for meg skjer med det første. Jeg er nok ingen drømmekunde for bankene, sier Lysvik, og tenker på bankenes krav om minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Da hun var liten arvet hun en sum fra familien, men selv hvis hun sper på med det er ikke nok til å komme inn på boligmarkedet i Oslo.
– Jeg kunne selvsagt flyttet ut av Oslo, men jeg har tross alt vokst opp på Grorud og dette er hjembyen min. Akkurat nå kunne jeg uansett ikke kjøpt bolig verken på Frogner eller på Stovner, sier Lysvik, som trøster seg med at hun i alle fall slipper å bekymre seg for renteøkninger. Men hun har et studielån å betale på.
– Og jeg er helt overlykkelig for at vi har vannbåren varme inkludert i husleien. Da trenger jeg i alle fall ikke å bekymre meg for strømprisene, sier Lysvik, og legger til:
– I vår leide jeg leilighet sammen med en venninne. Vi fikk strømregninger på 5-6.000 i måneden – i mai! Og det var med et helt vanlig forbruk av strøm. Da hadde jeg ikke på annen varme enn på badet. Da måtte jeg få betalingsutsettelse på studielånet.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs