Flyktninger på akuttmottak i Norge får bare 70 kr dagen til mat og andre nødvendige varer, eller fire måltider og 15 kr om de bor på mottak med servering. Her fra nasjonalt mottakssenter i Råde i april.
Javad Parsa / NTB
Ukrainske flyktninger i matkø til Fattighuset:
Flyktninger får 70 kr dagen til mat: – Hårreisende lavt
De ukrainske flyktningene står fortsatt i lange matkøer til Fattighuset, og det er ikke nok til alle. Norsk organisasjon for Asylsøkere og Sosialistisk venstreparti mener det er på høy tid å øke beløpet flyktningene på mottak har til rådighet.
Flyktninger på mottak i Norge får 70 kr dagen til å kjøpe mat og andre artikler hvis de bor et sted med kjøkken. Bor de på mottak med servering, får de fire måltider, som skal inkludere ett varmt måltid. Til å dekke resten av sine behov får de 15 kr dagen.
Siden flyktningene kom til Norge i februar har flere av dem stilt seg i matkø til Fattighuset i Oslo. Styremedlem i Fattighuset, Desiré Sander, sa til Dagsnytt 18 mandag at de nylig måtte sende hjem 250 personer uten mat. I søndagsrevyen på NRK fortalte styremedlem Lisbeth Hvalby om hvordan det er å gi den tøffe beskjeden.
– Det er grusomt å sende sultne mennesker hjem, som må legge seg sultne fordi de ikke har spist, sa hun.
Dekker ikke grunnleggende behov
Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har lenge varslet at flyktningene ikke får nok, sier Mona Reigstad Dabour.
– Vi mener det er altfor lavt til å dekke flyktningenes grunnleggende behov.
Hun er politisk seniorrådgiver i organisasjonen. Nå håper de på en justering så fort som mulig.
– Særlig med tanke på flyktninger som står i fare for utnyttelse. Når stønadene er så lave, så er terskelen for å si ja til tilbud om usikkert bosted eller arbeid lavere. Det fører til at risikoen for utnyttelse øker, sier Reigstad Dabour.
En studie fra OsloMet i 2018 som nylig ble omtalt av TV 2, viste at nesten halvparten av asylsøkere på norske mottak opplevde å være sultne. Ni av ti svarte at de ikke hadde tilgang til trygg og næringsrik mat.
Fra april til mai i år økte matvareprisene med 0,4 prosent, og siste 12 måneder økte prisene med 2,6 prosent, ifølge SSB.
– Det overrasker meg ikke at ukrainske flyktninger må dra til Fattighuset. Det er mange andre flyktninger som gjør det samme, sa forsker Laura Terragni, førsteamanuensis i Samfunneræring ved OsloMet til kanalen.
Kort periode
Direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang forklarte til kanalen at satsene er relativt lave, men at de i prinsippet skal være nok til å dekke grunnleggende behov.
– Dette er ikke ment til å vare i en lengre periode, så vi håper at flyktningene raskest mulig kommer over i en mer normal situasjon i kommunene, sa Forfang.
Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) er kritisk til begrunnelsen for de lave satsene.
– Jeg tror veldig mange ikke er klar over hvor lite man faktisk får å leve på mottak i Norge. Det skyldes nok både litt manglende kunnskap, og et politisk ønske at det ikke skal være enkelt å være på mottak, sier hun.
Hun mener forsøket på å gjøre Norge til et mindre attraktivt sted for flyktninger for hindre at flere kommer hit, er en feilslått politikk.
– Folk sitter ikke i et krigsherjet land og googler hvilket land som gir mest penger på mottak. Vi kan ikke gå om bord i den argumentasjonsrekken. Mennesker flykter fra noe. De flykter ikke for å bo på mottak, og leve på 15 kr dagen og fire måltider, sier Wold.
Yevgen dro fra bombeherjinger i Ukraina ut til Utøya: – Å være på sånne steder gjør alltid vondt
Blir ikke økt
I 2019 fremmet Sosialistisk Venstreparti (SV) ni forslag for Stortinget som ble stemt ned. Ett av forslagene var at regjeringen så raskt som mulig hever satsene for livsopphold i mottak innen rammen av bevilgningen. Det var bare SV, Rødt og MDG som stemte for forslaget. Noas mener Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) antakeligvis hadde stemt for om det ikke var for regjeringssamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet (Frp).
Heller ikke i forhandlingene om revidert statsbudsjett mellom SV og regjeringen ble beløpet økt.
– Er dere overrasket over at politikerne ikke har prioritert å øke basisbeløpet?
– Ja, vi er overrasket at politikerne ikke har justert den i tråd med den økonomiske utviklingen i samfunnet ellers. Vi er overrasket over at de ikke har sørga for at mennesker som oppholder seg i Norge er sikra grunnleggende behov, sier Mona Reigstad Dabour i Noas.
Grete Wold (SV) sier de dessverre ikke fikk økt basisbeløpet til flyktninger i denne omgangen heller, og står fast i sin kritikk av dagens ordning.
– Basisbeløpet er hårreisende lavt. Det er skremmende at vi lar mennesker mer eller mindre sulte, og at flyktningene må stå i matkø er ikke verdig i det hele tatt. Dette er noe vi har satt søkelys på ganske lenge, sier Wold.
I 2015 innførte den blåblå-regjeringen et kutt i basisbeløpet på 20 prosent. SV mener en reversering av kuttet i dag ville kostet 172 millioner.
– Det er mye penger, og det viser hvor mye som er blitt kutta av et beløp som i utgangspunktet var for lavt. Det er helt åpenbart urimelig. Vi har jobba for å det økt i revidert nasjonalbudsjett, men vi hadde en lang liste med saker, og denne nådde vi dessverre ikke fram på, sier Wold.
– Hvordan vil dere jobbe med å øke satsene inn mot neste nasjonalbudsjett?
– Vi skal ha en grundig prosess før vi prioriterer sakene, og den prosessen har vi ikke begynt på ennå. Dette er et av områdene vi garantert kommer til å jobbe med, vi må få rydda opp i dette, sier hun.
De mener basisbeløpet allerede var for lavt før den forrige regjeringen kuttet med 20 prosent.
Krigen i Ukraina: Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Vil ha varig endring
– Vi er spesielt bekymra for barna på mottakene. De trenger et variert kosthold, for å vokse, leke og være i aktivitet. Basisbeløpet i dag tilsvarer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp fordi man egentlig skal bo veldig kort på mottak. Realiteten er at mange bor på mottak over lang tid, og derfor er vi veldig opptatt av at vi få en varig endring for de som bor på mottak i Norge, sier Wold.
Hun mener de store ankomstene av flyktninger fra Ukraina har satt søkelys på flyktninger i Norge sine leveforhold.
– Nå må vi få en økning, og den må komme alle til gode. Det kan ikke være forskjell på om man kommer fra Ukraina eller Syria. Det er like dyrt å kjøpe mat i Norge uansett hvor du kommer fra.
SV mener prisøkning på mat- og forbruksvarer gjør situasjonen enda mer alvorlig.
– Det blir dobbelt feil. Situasjonen vi er i nå synliggjør hvor alvorlig det er.
Så mye får flyktninger på mottak
Hvis akuttinnkvarteringen har kantine/catering er satsene per måned:
Enslig over 18 år, inntil kr. 447,- tillegg for enslige forsørgere inntil kr. 264,- • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil kr. 402,-
Hvis akuttinnkvarteringene ikke har kantine/catering er satsene per måned • enslige over 18 år, inntil kr. 2044,- o tilleggsbeløp for enslige forsørgere, inntil kr. 881,- • ektepar/samboere, inntil kr. 3 287,- totalt • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil 1 766,-
Pengene skal dekke deres personlige utgifter (klær, transport, underholdning, telefon og hygieneartikler) Når flyktningen får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, har de rett til barnetrygd, hvis de har barn. De må søke om barnetrygd fra NAV, og kan få hjelp av ansatte på akuttinnkvarteringen. Når de får utbetalt barnetrygd, blir pengene du får fra akuttinnkvarteringen redusert tilsvarende.
Akuttinnkvartering er et mer midlertidig botilbud enn ordinært asylmottak, som bygges opp i perioder med store og/eller raske ankomster
Kilde: UDI
Så mye får flyktninger på mottak
Hvis akuttinnkvarteringen har kantine/catering er satsene per måned:
Enslig over 18 år, inntil kr. 447,- tillegg for enslige forsørgere inntil kr. 264,- • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil kr. 402,-
Hvis akuttinnkvarteringene ikke har kantine/catering er satsene per måned • enslige over 18 år, inntil kr. 2044,- o tilleggsbeløp for enslige forsørgere, inntil kr. 881,- • ektepar/samboere, inntil kr. 3 287,- totalt • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil 1 766,-
Pengene skal dekke deres personlige utgifter (klær, transport, underholdning, telefon og hygieneartikler) Når flyktningen får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, har de rett til barnetrygd, hvis de har barn. De må søke om barnetrygd fra NAV, og kan få hjelp av ansatte på akuttinnkvarteringen. Når de får utbetalt barnetrygd, blir pengene du får fra akuttinnkvarteringen redusert tilsvarende.
Akuttinnkvartering er et mer midlertidig botilbud enn ordinært asylmottak, som bygges opp i perioder med store og/eller raske ankomster
Kilde: UDI
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om seksuell trakassering: – Jeg følte meg fanga
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir
Håvard Sæbø