Yngve Carlsen, forbundsleder Norsk Flygerforbund

Katinka Riksfjord Sporsem, generalsekretær Norsk Flygerforbund

Tusenvis av arbeidsplasser i luftfarten er allerede forsvunnet. At luftfarten er hardt rammet får også store følger for samfunnskritisk infrastruktur, arbeidsplasser i tilknytning til luftfarten, norsk økonomi og næringsliv. For å sikre flytilbud og trygge norske arbeidsplasser må flyselskapene i norsk luftfart overleve krisen.

Bare i 2020 har pandemien ført til et inntektstap på svimlende 25 milliarder kroner for SAS, Widerøe og Norwegian. 2021 kan dessverre bli like helsvart. Luftfartsansatte opplever også store tap i form av arbeidsplasser og svekket inntektsgrunnlag. Bare i SAS har over 40 prosent av selskapets ansatte mistet jobben, og de som er igjen er permitterte i ulik grad. Fremtidsutsiktene er derfor svært usikre.

Krisepakker stilt til disposisjon for luftfarten til nå er samtidig langt fra nok. Flyselskapene taper millioner hver eneste dag, og til tross for at behov for smittevern har satt luftfarten på bakken har fortsatt ikke selskapene mottatt kontantkompensasjon. Dette i kontrast til hva flere andre kriserammede næringer har fått.

Mye lest: Luftfarten må fortsatt vente på krisepenger: – Helt uakseptabelt, mener LO-topp

Tirsdag 23.2 skal Stortinget behandle regjeringens forslag til nye økonomiske tiltak i møte med pandemien. Norsk Flygerforbund og LO, NHO Luftfart og næringen reagerte med stor forundring på at regjeringen, til tross for Stortingets anmodningsvedtak, ikke har foreslått en kontant-kompensasjonsordning for flyselskapene.

Vi er derfor glade for at stortingsflertallet har instruert regjeringen om å opprette nettopp en slik ordning for luftfarten. Men regjeringen sier den vil avvente restruktureringen av Norwegian. Det er en restrukturering og konsolidering en samlet norsk luftfart håper vil lykkes. Vi deler bekymringen for at offentlige midler skal havne i kreditorers og aksjonærers lommer og føre til lavere vilje til restrukturering, men samtidig frykter vi at SAS og Widerøe havner i en vanskelig økonomisk situasjon mens vi venter.

Regjeringen kan derfor ikke la forholdene i ett selskap være styrende for hvordan den behandler alle andre selskap. Det er heller ikke lagt som forutsetning for støtte i andre næringer. Regjeringen bør derfor vurdere å gi flyselskapene snarlig tilgang til en kompensasjonsordning, og heller legge inn forutsetninger for at selskap som trenger økonomisk restrukturering får ta del i kompensasjonsordningen når det er fullført.

Mye delt: Regjeringen venter på Norwegian. Det kan bli skjebnesvangert for Widerøe og SAS

Regjeringen har rettmessig vært opptatt av likebehandlingsprinsipper vedrørende tiltak rettet mot norsk luftfart. Kontantstøtte er målrettet, ikke-diskriminerende og balansert. Den bidrar i tillegg til å sikre helt nødvendig soliditet, som sammen med øvrige tiltak i selskapene vil kunne sikre at de norske flyselskapene har et tilstrekkelig økonomisk fundament når krisen er over. Et alternativ til kontantstøtte som også sikrer likebehandling kan være å ta strategiske eierposisjoner i selskapene. Å ha to hender på rattet og sikre nasjonale strategiske interesser bør også være av betydning.

I mange andre land har myndighetene raskt gitt nødvendig hjelp til flyselskap for å forhindre kollaps. I Tyskland har regjeringen tatt en strategisk eierposisjon i Lufthansa, og det er globalt stilt 1.700 milliarder kroner til disposisjon i form av kontantstøtte, lån og gjennom eierskap.

Denne skaper debatt: 1.000 ansatte i bakkeselskapene er helt eller delvis sagt opp: – For jævlig

Regjeringen sier i sitt forslag til økonomiske tiltak at «formålet med en eventuell kompensasjons-ordning må være fremadskuende». Mener regjeringen med det at flyselskapene ikke skal få kontantkompensasjon for noe av sitt inntektsbortfall det siste året? Vi setter nok en gang vår lit til at stortinget retter opp i dette, og ber om at kompensasjonsordningen for flyselskapene også tar hensyn til det enorme inntektstapet selskapene hadde i 2020.

Norsk Flygerforbund er enig med NHO Luftfart og næringen om en foreslått ordning. Av et inntektsbortfall på 16 milliarder i den norske virksomheten er det estimert at det er behov for minimum fire milliarder kroner. Det er mye penger, men en nødvendig investering som sikrer nasjonal infrastruktur og den viktige verdiskapningen en tilgjengelig luftfart gir.

Hareide om Wizz Air: – Hver krone vi bruker på luftfart, må vi passe på at ikke går til denne typen useriøse aktører

Selv om det vil ta tid før luftfarten er på vingene for fullt, vil vi på et eller annet tidspunkt begynne å fly igjen. Spørsmålet er om det er samme hvilket selskap som flyr oss her i landet? Vi synes ikke det. Det er mange aktører som ønsker tilgang til et attraktivt norsk marked, hvor også useriøse aktører står klare til å ta over. Derfor er det spesielt viktig at de tre etablerte selskapene som tilbyr gode norske arbeidsplasser sikres.

Det haster for norsk luftfart. Storting og regjering må nå derfor raskt gå sammen om å sikre nasjonal infrastruktur og en strategisk viktig næring slik at vi har en bærekraftig luftfart også etter at pandemien er over.

Kronikk: «Løs situasjonen for våre nordiske arbeidspendlere», skriver Martin Kolberg