Kommentar
«Fagbevegelsen står sterkt splittet i årets lønnsoppgjør»
Stridens kjerne er frontfagsmodellen, men LO og NHO bør ikke ha noe å frykte, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Lærerne og sykepleierne er spesielt kamplystne. Det vil ikke overraske om de nok en gang går til streik.
kjell.werner@anb.no
Bakteppet er det faktum at offentlig sektor har blitt hengende etter lønnsmessig i et par år.
Fjorårets lønnsoppgjør i frontfaget i industrien endte med en normgivende ramme på 3,7 prosent. Offentlig sektor fikk 3,8 prosent. Men prisene steg med 5,8 prosent.
Dermed ble det en betydelig reallønnsnedgang for arbeidstakere flest.
Fasiten for fjorårets lokale forhandlinger i privat sektor får vi imidlertid ikke før om et par ukers tid.
Først da blir det mulig å sammenlikne og ha et reelt grunnlag å forhandle på i årets lønnsoppgjør.
Tallknuserne i Unio tror at privat sektor vil ende på 4,2 prosent. Unio-familien har et klart ønske om å ta igjen det tapte.
En liten pekepinn får vi fra økonomene i Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.
Fra begge hold blir det spådd at lønningene vil stige med 4,5 prosent i år. Til sammenlikning er SSBs ferskeste anslag at prisene vil øke med 4,9 prosent.
Slår dette til, blir det bare en liten reallønnsnedgang på et kvart prosentpoeng.
Unio vil kreve ekstra tillegg for medlemmene med høy utdanning i offentlig sektor.
«I medlemsmassen er det store forventninger om å ta igjen det tapte. Store deler av norsk næringsliv går så det griner og utviklingen i norsk økonomi er god», sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har vanskelig å se for seg at medlemmene hans aksepterer et tredje år på rad med lønnsnedgang.
Men LO-leder Peggy Hessen Følsvik er mer moderat. Hun poengterer at det for LO alltid er viktig å basere seg på hva konkurranseutsatt industri tåler.
«Det hjelper ikke med høyere lønn om man mister jobben», sier Følsvik. LO-lederen er klar på at det uaktuelt å ta igjen det tapte fra i fjor.
Fellesforbundets Jørn Eggum har krevd at regjeringen hjelper til med å stille opp med en rausere ordning for strømstøtte. Her må regjeringen kjenne sin besøkelsestid.
Stridens kjerne er frontfagsmodellen.
Den innebærer at den konkurranseutsatte industriens tåleevne skal legges til grunn og være normgivende for øvrige grupper i lønnsoppgjørene.
Unio mener at modellen praktiseres for rigid. Men industrien taper dersom offentlig sektor blir lønnsledende.
På denne bakgrunn er det interessant å merke seg at regjeringen nå har satt ned et utvalg som blant annet skal se på erfaringene med frontfaget.
LO og NHO mente at det ikke var nødvendig med en ny runde om dette nå, men regjeringen har klokelig lånt øre til kritikerne.
LO og NHO bør ikke ha noe å frykte.
Utvalgets flertall vil ventelig slå ring om dagens modell for norsk lønnsdannelse. Kritikerne vil bli bundet til masta.
Faktum er at frontfagsmodellen har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, små forskjeller mellom folk og høy velstandsvekst.
Vi må lære av historien.
Mye delt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Mye lest: Ekstrapensjonen AFP kan bli tema i årets tariffoppgjør