Atle Rostad, landsmøtedelegat avdeling 25

Når 500 tillitsvalgte i Fellesforbundet i oktober samles til landsmøte (LM), utgjør det kanskje landets viktigste faglige verksted.

Trondheimskonferansen er ofte større, men vårt LM er tyngre, mer representativt og mer forpliktende.

LO-Kongressen rager selvsagt «høyere», men på vårt LM har langt flere av delegatene «skoene på» og opplever dermed politikkens virkning på arbeidslivet langt tydeligere.

Bransjene spenner over alt fra ulike industrigrener og bygning, via transport og havbruk til servering, overnatting, trykking, bil og fly.

Våre tillitsvalgte representerer en bredde, dybde og et antall som ingen andre i privat sektor kan matche. Vårt syn på samfunnets utvikling veier tungt inn i samfunnsdebatten.

Derfor er det viktig at vedtak og krav vi fremmer, svarer på utfordringene i arbeidslivet og i samfunnet. Like viktig er det - i vårt demokratiske perspektiv - at de vi velger til å fanebære vedtakene - våre øverste tillitsvalgte - følger dem lojalt opp i politikk og samfunnsdebatt.

Dessverre må vi her erkjenne at det har sviktet ganske fundamentalt i perioden siden landsmøtet i 2019, på tross av mange gode vedtak.

La oss gå gjennom tre av de viktigste:

Kraft og ACER

Siden høsten 2021 har Norge opplevd ei kraftpriskrise uten historisk sidestykke.

En rekke bedrifter har vært gjennom permitteringer og blitt trua av nedlegging. Investeringer bremser opp. Inflasjonen har tatt helt av. Nyfattigdom truer deler av folket - ikke minst forbundets dårligst lønnede medlemmer.

Regjeringa har fått klar beskjed av RME (ACERs forlengede arm i Norge) om at vi ikke kan regulere krafteksporten av hensyn til pris grunnet markedsreglene i EUs 3. energimarkedspakke. Våre folkevalgte er fratatt muligheten til å ramme inn kraftprisen i tråd med behovet til folk og næringsliv.

Landsmøtet i 2019 vedtok et krav om å trekke Norge ut av ACER.

Gjennom hele kraftpriskrisa siden 2021 - ikke kraftkrise, selv om Norge i 2021 eksporterte kraft til ned en kritisk lav fyllingsgrad - var det likevel helt stille fra forbundsledelsen om dette vedtaket.

Selv ikke etter RME-stadfestelsen, fremheva Jørn Eggum Fellesforbundets demokratisk fatta vedtak. Samtidig som Ap-ledelsen villeda opinionen, villeda Eggum om vårt eget Acer-vedtak.

I stedet krever han litt utvida symptomlindring gjennom økt strømstøtte og backer omkvedet om at «mer kraft vil løse krisa», selv om det krever vanvittige 40TWh i overskudd for å frikoble norske priser fra de europeiske.

Anbefalingene fra forbundets eget kraftutvalg ble omtalt, men åpenbart ikke kjempa helhjerta for under Aps landsmøte i mai.

Det endelige vedtaket ble dermed utydelig og utilstrekkelig, og viderefører Aps handlingslammelse.

Forbundsleder står ikke på for våre felles krav.

Bemanningsbransjen

Vedtaket (kravet) fra LM 2019 var å «avvikle bemanningsbransjen i sin nåværende form, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave». De andre store LO-forbundene krever også avvikling, men tar ikke det samme forbeholdet på «form».

Vedtaket måtte nødvendigvis innebære inngrep i arbeidsmarkedsloven for å avvikle kommersielle utleiere av arbeidskraft - slik en rekke avdelingsledere, og flere med dem, helt tydelig hadde oppfatta.

I den politiske bestillingen fra forbundsledelsen til regjeringa var imidlertid vedtaket så utvannet at det ikke var til å kjenne igjen: «begrense innleie som fortrenger faste ansettelser».

Plutselig var forbeholdet sterkere enn kravet, «formen» var vrengt om til omfang («begrense»), med den konsekvens at arbeidsmarkedsloven ikke engang ble satt under lupen.

Forbundsledelsen jubler likevel betingelsesløst over regjeringen, uten å peke på at det fremdeles gjenstår mange skritt før vi er ferdige med kommersielle utleiere av arbeidskraft.

Kine Asper sa senest fra talerstolen på Fellesforbundets Bransjekonferanse Industri 13. juni at «vi har fått gjennomslag for det vi vedtok på landsmøtet».

Det påstår hun selv om denne bransjen er svært langt ifra avviklet, og enda på tross av den store gråsonen som arbeidsministeren dro opp av hatten «på bestilling» fra Høyre vinteren 2023.

Og ironisk nok er selv det begrensa forbudet i bygningsbransjen rundt Oslo-fjorden nå utfordra av ESA...

EØS

Landsmøtet stemte for «nøytralitet» fremfor «Ut av EØS».

Likevel tok det ikke mer enn et par timer før forbundsleders respekt for et demokratisk fattet vedtak var fullstendig utslettet. Etter landsmøtet var det plutselig ikke lenger viktig å opptre samlende.

EØS-vedtaket fra landsmøtet hadde som viktigste innhold et krav om en NOU for å utrede alternativene til EØS-avtalen - i tillegg til å fremskaffe mer kunnskap om handlingsrommet fram mot årets landsmøte (2023).

Det kan ikke leses som noe annet enn å vurdere hvilke mulige veier Norge har ut av den tvangstrøya avtalen med tiden har blitt for norsk arbeidsliv, kraftmarked, tjenestemarked osv.

Regjeringen svarte på kravet med et utvalg som «utreder erfaringer med EØS-avtalen».

EØS-entusiast Line Eldring, ansatt avdelingsleder i forbundet, ble hentet inn til å lede utredninga. Mandatet utelater å utrede alternativer og svarer dermed ikke opp LM-kravet.

Forbundsledelsen skrøt likevel uten forbehold av regjeringen.

At utredningen først leveres etter 2023-LM må anses riktig så beleilig for de som vil skjerme EØS fra reell debatt i «fire nye år» - altså totalt åtte i stedet for fire, som var selve premisset for kompromisset i 2019.

Å bruke det som påskudd til å ikke ta stilling i år, på tross av våre mange nykjøpte EØS-erfaringer, må anses som et avsporingsforsøk.

Vi kan ikke leve med at demokratisk fattede vedtak høvles ned og tilpasses regjeringens løpende vilje til å levere, eller til det etter hvert så innsnevra handlingsrommet i EØS-avtalen.

Fellesforbundet trenger en ledelse med et mer demokratisk sinnelag, og som er lojale mot vedtak i stedet for å forvrenge dem.

La oss håpe at landsmøtet erkjenner det.