Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.
Ihne Pedersen
Kommentar:
«Jakten på streikeofre»
Kvinnen i gata blir hardere rammet når ingen streiker.
Søndag morgen klokka 06.00 gikk 3800 bussjåfører i Oslo og Viken ut i streik. Omtrent samtidig gikk startskuddet for en storstilt jakt på uskyldige mennesker som blir «rammet» av streiken. I tida som kommer, vil landets største medier tapetsere forsidene med småbarnsforeldre, helsepersonell, minstepensjonister og andre som blir urimelig hardt rammet nå som bussene ikke går. De neste dagene vil nær sagt hver eneste journalist i hovedstadsområdet bli skremt ut til nærmeste bussholdeplass for å jakte på noen som sliter med å komme fram i tide til barnehagen, jobben eller familietreffet. Slik er det hver gang det er streik, bortsett fra når journalistene selv streiker, for da er det ingen som kan reise rundt og intervjue «streikeofre».
De fleste har stor sympati med folk som streiker. Ta Victoria Karlsen, som VG har intervjua. Hun er alenemor og jobber på sykehus. Uten busstilbud må hun gå 2,5 kilometer med femåringen sin for å komme fram til barnehagen. «Jeg står i en krise», sier hun. Det blir naturligvis overskriften og forsida på hele vg.no. Men til tross for hennes akutte situasjon, sier Karlsen at hun har «forståelse for at bussjåførene streiker». Den forståelsen når verken opp til tittel eller ingress, men blir gjemt i en leddsetning i avsnitt nummer tre. Det var vel ikke helt den vinklingen avisa ønsket seg.
Men det er ikke bare mennesker i Karlsens situasjon som kan bli «streikeofre» i mediene. Mandag morgen intervjuet NRK Nyhetsmorgen en mann på Lillestrøm som sleit med å komme seg til jobb denne morgenen fordi han hadde glemt å lade den elektriske sparkesykkelen sin. Vanligvis pleide han å ta buss til jobben, og sparkesykle hjem igjen. Det var absolutt ingenting som tydet på at denne tilfeldige forbipasserende syntes synd på seg selv. Men siden NRK ikke fant noen andre som var forulempet av streiken denne morgenen, fikk han gjøre ufrivillig tjeneste som «streikeoffer» i statskanalen.
Kommentar: Derfor bør du elske streik
Selvfølgelig er det kjipt når bussene ikke går. For noen skaper det bare litt ekstra hodebry. For andre, som Victoria Karlsen, er konsekvensene større. Ikke minst er situasjonen alvorlig for bussjåførene, som i disse dager ikke får gått på jobb, og framfor å heve vanlige lønn må leve av streikebidrag.
Men det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står. For eksempel et samfunn uten betalt ferie. Uten skikkelig overtidsbetaling. Uten sykelønn eller arbeidsmiljølov. Det er slik det er i samfunn hvor arbeidsfolk ikke streiker. Når vi har bygget et av verdens likeste og rikeste samfunn, er det først og fremst fagbevegelsen og de streikende vi skal takke for det. I et streikefritt samfunn er det mange flere vanlige arbeidsfolk som blir «rammet». Dette forstår de aller fleste, og det er nettopp derfor det er så vanskelig for journalistene å finne rasende reisende som vil skjelle ut de streikende.
Helsefagarbeider melder seg på i debatten: 76 øre mer i timen – skal jeg le eller gråte?
Bussjåførene er ikke kravstore. Sist de streiket, i 1998, reiste jeg fortsatt på barnebillett. Grunnlønnen for en bussjåfør med fagbrev ligger mellom 374.000 og 405.000. År for år sakker de akterut sammenlignet med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Mange jobber delte skift, det vil si at de har lange pauser uten lønn midt på dagen. I praksis bruker noen så mye som 70 timer i uka på jobb. Slitne bussjåfører er neppe det beste for liv og helse.
I vår gikk vi alle sammen ut på balkongen og klappet for dem som holdt hjulene i gang under pandemien. Nå er tida kommet for å levere på applausen. Ikke først og fremst for å være greie med bussjåførene, men fordi vi er mange flere som vil bli rammet dersom de streikende ikke vinner fram med sine krav.
Denne kommentaren ble først publisert hos Klassekampen
Historisk tilbakeblikk: Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv
Fire streiker som forandret Norge. Hør siste episode av Rørsla
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen