JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Når skiftet blir viktigere enn sjåføren

Brian Cliff Olguin

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

Seks-dagers uker. Kjøring annenhver helg. Lange skift med minimale pauser. Det er ikke lenger unntak – det er blitt normalen.

Jeg har vært bussjåfør i mange år. Jeg har vært tillitsvalgt for over tusen kollegaer. Jeg har stått i forhandlinger, konflikter, personalsaker og hverdagskaos. Jeg har sett kollegaer slite seg ut, miste helsa og miste troen på at jobben de gjør betyr noe.

Og nå har jeg selv tatt et steg tilbake. Ikke fordi jeg har mistet engasjementet – men fordi jeg har kjent på kroppen hva det gjør med oss når skift og turnuser raseres, og arbeidshverdagen ikke lenger henger sammen med et normalt liv.

Den nye normalen

Seks-dagers uker. Kjøring annenhver helg. Lange skift med minimale pauser. Det er ikke lenger unntak – det er blitt normalen.

Og det skjer ikke bare i Grenland, hvor jeg jobber og bor. Det skjer i hele bransjen.

Vi snakker om trafikksikkerhet, kundeservice og profesjonell drift. Men vi snakker altfor lite om mennesket bak rattet. Den som skal levere alt dette – med et smil – etter ti timer i trafikken, med en turnus som ikke gir rom for hvile, familie eller fritid.

Stolt sjåfør

Jeg har alltid vært stolt av å være bussjåfør. Men når du merker at tålmodigheten svikter, når du ikke lenger har overskudd til å hjelpe en eldre passasjer av bussen, eller møte en frustrert kunde med ro – da vet du at noe er galt. Ikke med deg. Men med systemet.

Bryter ned

Jeg er nå 50 prosent sykemeldt. Men jeg har tatt grep, og har fått et skoleskift som gir meg mulighet til å bidra på en trygg og strukturert måte – inntil jeg finner en ny rolle der jeg kan bruke min erfaring på en bærekraftig måte.

Jeg søker meg videre til HMS-roller, veilederstillinger og rådgivning – fordi jeg vet at min kompetanse fortsatt har verdi.

Men jeg kan ikke lenger bruke den i en arbeidshverdag som bryter ned, mer enn den bygger opp.

Et varsku

Dette er ikke et bittert farvel. Det er et ærlig varsku. For mange står fortsatt i det – og mange har ikke mulighet til å si ifra.

Derfor sier jeg det nå. Høyt. Klart. Og med all den faglige tyngden jeg har fra år med HMS-arbeid, veiledning og tillitsvalgtansvar: Når skiftet blir viktigere enn sjåføren, da har vi mistet retningen.

Faktiske endringer

Det er på tide at hele bransjen tar dette på alvor. Ikke bare med fine ord, men med faktiske endringer. For hvis vi ikke snur nå, vil vi miste både folk, faglighet og tillit – og det vil koste mer enn noen innspart helgevakt.

Warning