Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Arbeidsulykke: Kappet av fingertupp.

Fikk jernrør i hodet – kjørt til sykehus.

Mann falt nesten 11 meter.

Fikk armeringsjern gjennom beinet.

Dette er bare et lite knippe av alle av nyhetsmeldingene om arbeidsulykker som har blitt formidlet i avisene i det siste.

Nyhetsmeldinger som dette er nesten dagligdags. De flyr forbi i nyhetsstrømmen, og det er bare så vidt vi stopper opp.

Én ble påkjørt av en truck. En annen satt fast i et transportbånd. En tredje ble sendt til sykehuset etter fall fra stillas.

De korte nyhetsmeldingene er nøkterne i språket og sparsomme med opplysninger. Det står at arbeidstakeren er «ved bevissthet», eller at vedkommende er «sendt til sykehus». Av og til at «skadeomfanget er ukjent».

Det avisartiklene ikke forteller noe om, er skrikene, det blodige betonggulvet, de åpne sårene eller opplevelsen av sjokk og fortvilelse.

De forteller heller ingenting om alle legebesøkene, operasjonene, smertene, ensomheten og de depressive tankene som kan følge i tiden etterpå.

For bakom hver og én av disse korte nyhetsmeldingene skjuler det seg en dramatisk historie.

I beste fall har vedkommende hatt en dårlig dag på jobben. I verste fall skal arbeidsulykken snu opp ned på livet for alltid.

Bak nyhetsmeldingene finner vi mennesker med kjærester, ektefeller, sønner og døtre. Mennesker som har stått opp med vekkerklokka, spist frokost og dratt på jobb som vanlig.

Noen mister en hånd. Noen skal aldri klare å stå på beina igjen. Noen etterlater seg en tom plass ved kjøkkenbordet.

Hvert år rapporteres det over 20.000 arbeidsulykker i Norge. Det er godt over 50 ulykker om dagen.

Innsikt: Dette må du være obs på hvis du skader deg på jobb

De fleste av disse ulykkene er heldigvis ikke alvorlige. Men de alvorlige ulykkene er mange nok.

Ifølge Nav er det 9 772 personer som i dag mottar uføretrygd som følge av yrkesskade.

LO-Aktuelt har møtt tre personer som alle har vært utsatt for en arbeidsulykke på jobb. Etter ulykken har livet deres tatt ulike retninger.

Én har fått innvilget varig uføretrygd. Én har begynt på en helt ny utdanning, mens en tredje har kommet seg tilbake i jobb takket være svært god oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgiver.

Felles for dem alle er at de har vært nødt til å kjempe. Det har vært en kamp mot smerter, for å få hverdagen til å fungere og for å holde motet oppe. For én av dem har det også vært en kamp for å bli trodd og for å få rettighetene han har krav på.

Det tankevekkende er at en god del av de 20.000 ulykkene som rapporteres årlig, kunne vært unngått.

Mange arbeidsulykker skjer på grunn av kjente farer som det med relativt enkle grep hadde vært mulig å gjøre noe med.

Manglende kompetanse og opplæring er ofte en av grunnene til at det går galt. Arbeidsinnvandrere og utenlandske arbeidstakere er spesielt utsatt.

Å forebygge ulykker er ikke gjort én gang for alle. Forebyggende HMS-arbeid er et kontinuerlig arbeid. Risikovurderinger, kartlegginger, trening og opplæring må gjøres igjen og igjen.

Dette krever både tid og ressurser, og er lett å skyve til side i en hektisk hverdag. Det er likevel en svært liten pris å betale dersom det kan forhindre at en god kollega blir parkert på utsiden av arbeidslivet for godt.

Aktuelt: Renholder skadet hånda – fikk nesten 5 millioner i erstatning

Råd og tips: Slik krever du erstatning etter en yrkesskade